Ottar med venner og kolleger samla på Litteraturhuset i Oslo mai 2023.
Innlegg under boklansering av boka «Venstrepopulisme?, Ja!». Litteraturhuset i Oslo onsdag 31. mai 2023
Einar-Arne Drivenes
La meg starte med en påstand: Denne begivenhet og denne boka ville ikke vært til, hadde det ikke hadde vært for ei bok som kom ut for 57 år siden. Ja, jeg tenker selvfølgelig på boka «Hva skjer i Nord-Norge?» utgitt på Pax forlag i 1966, forfattet av Ottar Brox.
På seminaret hvor UiT -Norges arktiske universitet markerte 90-årsdagen til Ottar Brox sist høst, holdt jeg et kort innlegg som er trykket i denne boka med tittelen; Hva skjedde i Nord-Norge. Det å presentere Ottar Brox på 20 minutter som da og i boka, og på 5 minutter i dag, er halsløs gjerning. Men la gå.
Hva var så nytt med Brox analyse og diagnose i «Hva skjer i Nord-Norge?» anno 1966 og som ble en slags teoretisk Bibel, i alle fall et av evangeliene for oss, den gang unge populister, i Bergen rundt 1970. For å fatte meg i korthet:
Han underminerte selve rasjonale i myndighetenes Nord-Norge politikk og han gjorde den nordnorske fiskar-bonden rasjonell. Kombinasjonsnæringer, var ikke bakstreversk, men uttrykk for fornuftige valg, ifølge Brox. Bygdefolk var ikke særinger som satt fast i et slags kulturelt klister, som hindra teknologiske endringer, men moderniseringa måtte tilpasses den virkelighet det enkelte kysthushold levde i. Poenget var ikke nordnorsk egenart. Brox har blitt kritisert for å ha et tilbakeskuende og et essensialistisk Nord-Norge-bilde, men det er ikke riktig etter min mening. Det er helt andre bøker om Nord-Norge som rammes av den kritikken. Ottar Brox har fokusert på nordnorsk tilpasningsevne og rasjonalitet i kontrast til myndighetenes og politikernes ufornuft og myter om nordnorske lokalsamfunn.
Ved å få myndighetene til å ta utgangspunkt i livene slik de ble levd av alminnelige folk ved kysten og med ufattelige rikdommer i havet rett utafor stue-døra, kunne en frigjøre folk og samfunn fra overføringer og subsidier utenfra, og fra offerrollen. Dette er en rød tråd i hans snart 60 års kamp for en fornuftig fiskeripolitikk i dette landet, hvor flere og flere har fått øynene opp. Innføring av grunnrenteskatt er et tegn på det. Det kunne ikke ha passet bedre enn at nettopp i dag har Stortinget vedtatt grunnrenteskatt for fiskeoppdrett, den såkalte lakseskatten.
Så har han da også egget til motstand, også blant oss historikere, inkludert meg selv, fordi han i for liten grad har inkludert «det andre» Nord-Norge, byene og industrisamfunnene, i sine analyser. Men la nå det ligge, og det er ikke det han vil bli husket for. Jeg får bare vise til dagens bok.
Ottar Brox har vært en markant samfunnsdebattant gjennom nesten 60 år, fra fiskeripolitikk og arbeidsinnvandring, til grunnrenteskatt. Han har ikke vært redd for ømtålige og kontroversielle tema. Det er ikke mange samfunnsspørsmål han ikke har hatt meninger om, og ikke minst mot til å hevde dem og evne til å utsette seg for kritikk. Det er motet som jeg beundrer han mest for. Så seint som i 2017 kåret Norges Faglitterære Forfatterforening boka Hva skjer i Nord-Norge til Norges beste sakprosabok innafor klassen debatt og samfunn.
Og det er ingen bok, og ingen samfunnsforsker som på den måten har gjort Nord-Norge til et forskningsfelt og samtidig satt Nord-Norge på kartet - og bidratt til å skape et nytt bilde av landsdelen, - og et nytt selvbilde. Det siste er kan hende hans viktigst bidrag til nordnorsk historie.
