tag:blogger.com,1999:blog-17262938337102378732024-03-28T09:07:22.538-07:00Sett fra Storgataeinararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.comBlogger64125tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-3004065194837109332024-03-25T08:56:00.000-07:002024-03-27T06:37:26.732-07:00Norske polarekspedisjoner i møte med arktiske urfolk Foredrag Senioruniversitetet Tromsø 20 mars 2024<div>(Omarbeidet og forkorta versjon av foredrag om samme tema i Berlevåg august 2023)<div> Einar-Arne Drivenes</div><div><br /></div><div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0oG1wNWFEVx-TuB4mnqUq2Q6R9PPvtZdGDzJDs91d2Qz2b9OuIJgVoQZeGwQVTA3xNrdIrhhmshxxI5XspWd4pkkigSOplLsP2xrHYCNaUVXAZTO76CNGA916hzT9cUhq4k1nAiVe_Hj-eVFgRutSxMW3fSLu6_1xGO8hw9v9hMId3tfQRwffzCxkRIc/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><span><span><br /></span></span></a><span><span><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6ykexLftv7skFSDFcxovHU_nN10bE1BdLxHDu_wdVxI38wLjoEPSIi1buIEBgU2ruFBjoV0Jog3qtkRB88zrZ6uAavXIm_wt3sMmqSbn4r8vtucRPy7M4tovawSszg-vJITggWw_YjbHKF-U9t5bi55WYz9rpsLwiyIbXSQ_87oq9Q0p-ObKSG8YTxmE/s4032/IMG_7125.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="485" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6ykexLftv7skFSDFcxovHU_nN10bE1BdLxHDu_wdVxI38wLjoEPSIi1buIEBgU2ruFBjoV0Jog3qtkRB88zrZ6uAavXIm_wt3sMmqSbn4r8vtucRPy7M4tovawSszg-vJITggWw_YjbHKF-U9t5bi55WYz9rpsLwiyIbXSQ_87oq9Q0p-ObKSG8YTxmE/w647-h485/IMG_7125.jpeg" width="647" /></a></span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0oG1wNWFEVx-TuB4mnqUq2Q6R9PPvtZdGDzJDs91d2Qz2b9OuIJgVoQZeGwQVTA3xNrdIrhhmshxxI5XspWd4pkkigSOplLsP2xrHYCNaUVXAZTO76CNGA916hzT9cUhq4k1nAiVe_Hj-eVFgRutSxMW3fSLu6_1xGO8hw9v9hMId3tfQRwffzCxkRIc/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><span><br /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0oG1wNWFEVx-TuB4mnqUq2Q6R9PPvtZdGDzJDs91d2Qz2b9OuIJgVoQZeGwQVTA3xNrdIrhhmshxxI5XspWd4pkkigSOplLsP2xrHYCNaUVXAZTO76CNGA916hzT9cUhq4k1nAiVe_Hj-eVFgRutSxMW3fSLu6_1xGO8hw9v9hMId3tfQRwffzCxkRIc/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><span><br /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0oG1wNWFEVx-TuB4mnqUq2Q6R9PPvtZdGDzJDs91d2Qz2b9OuIJgVoQZeGwQVTA3xNrdIrhhmshxxI5XspWd4pkkigSOplLsP2xrHYCNaUVXAZTO76CNGA916hzT9cUhq4k1nAiVe_Hj-eVFgRutSxMW3fSLu6_1xGO8hw9v9hMId3tfQRwffzCxkRIc/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><span><br /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0oG1wNWFEVx-TuB4mnqUq2Q6R9PPvtZdGDzJDs91d2Qz2b9OuIJgVoQZeGwQVTA3xNrdIrhhmshxxI5XspWd4pkkigSOplLsP2xrHYCNaUVXAZTO76CNGA916hzT9cUhq4k1nAiVe_Hj-eVFgRutSxMW3fSLu6_1xGO8hw9v9hMId3tfQRwffzCxkRIc/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><span><br /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0oG1wNWFEVx-TuB4mnqUq2Q6R9PPvtZdGDzJDs91d2Qz2b9OuIJgVoQZeGwQVTA3xNrdIrhhmshxxI5XspWd4pkkigSOplLsP2xrHYCNaUVXAZTO76CNGA916hzT9cUhq4k1nAiVe_Hj-eVFgRutSxMW3fSLu6_1xGO8hw9v9hMId3tfQRwffzCxkRIc/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><span><br /></span></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4ChRpiKisLtV2LE88rpwdNlIiCLKoufk6nqUgX___3AONkh4QL7UaTtrNV1_Mp-5aM4hoeYLQcLMl-eRsUOQAVp_Y8pUAML1IRiPSlzi9OaJWkMGKVrzFpFgGwO2GrRvw3Hoy60pak6aLMvIJy7i-9SQ-wYnKxQ71CgDreG_Ss_XFHEzLX48rMmzml84/s4032/IMG_7126.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="406" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4ChRpiKisLtV2LE88rpwdNlIiCLKoufk6nqUgX___3AONkh4QL7UaTtrNV1_Mp-5aM4hoeYLQcLMl-eRsUOQAVp_Y8pUAML1IRiPSlzi9OaJWkMGKVrzFpFgGwO2GrRvw3Hoy60pak6aLMvIJy7i-9SQ-wYnKxQ71CgDreG_Ss_XFHEzLX48rMmzml84/w541-h406/IMG_7126.jpeg" width="541" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0oG1wNWFEVx-TuB4mnqUq2Q6R9PPvtZdGDzJDs91d2Qz2b9OuIJgVoQZeGwQVTA3xNrdIrhhmshxxI5XspWd4pkkigSOplLsP2xrHYCNaUVXAZTO76CNGA916hzT9cUhq4k1nAiVe_Hj-eVFgRutSxMW3fSLu6_1xGO8hw9v9hMId3tfQRwffzCxkRIc/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><span><span><br /> </span><span> </span><span> </span><span> </span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></a></div></div></div></div></div></div><div><br /></div><div>Disse to sitatene er hentet fra en omtale av den samme arktiske
folkegruppe, og det samme lokalsamfunnet. De er begge hentet fra publikasjoner
skrevet av lederen av en av de første, og mest kjente norske
polarekspedisjonene. Jeg skal komme tilbake til forfatteren. </div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div>De tre mest
relevante norske polarekspedisjoner når det gjelder dagens tema, er Amundsens to
seilinger gjennom henholdsvis Nordvestpassasjen (Gjøa-ekspedisjonen) og
Nordøstpassasjen (Maud-ekspedisjonen) - og Nansens Grønlands-ekspedisjon. Jeg
vil bruke mest tid på Maud-ekspedisjonen i årene 1918-25. Til slutt vil jeg si
litt om Gjøa-ekspedisjonen som pågikk fra 1903 til 1906, - og Fridjof Nansens
kryssing av Grønlandsisen i 1888 og den medfølgende overvintring på vestkysten. </div><div><br /></div><div>Som en sammenligning kunne jeg også ha trukket inn tromsøværingen Adrian
Jacobsens. Hans reiser, også i Arktis, med sikte på å samle etnologisk
materiale, er interessant i vår sammenheng. Hans usedvanlig omfattende samlinger
befinner seg nå i en rekke museer verden over, hovedsakelig i Tyskland. Det må
jeg i denne gang la ligge, han ble jo også presentert av Sigbjørn Rønbeck i et
foredrag her på Senioruniversitet sist høst. Det samme gjelder i høyeste grad
nordmannen Eivind Astrup (1871-1895) som deltok på to av Robert Peary
ekspedisjoner i første del av 1890-tallet. Han skrev ei meget lesverdig bok:
«Blandt nordpolens naboer», som omhandler hans møte med inuittene på
nordvestkysten av Grønland. Ei slik sammenligning mellom Jakobsens
innsamlingsarbeid, Astrups ekspedisjon og de tre polarekspedisjonene jeg skal
snakke om, vil dere finne i bind 2 av Norsk Polarhistorie. Det kapitlet er
skrevet av min medredaktør av samme verk, Harald Dag Jølle, og er som Astrups
bok, vel verdt å lese. </div><div><br /></div><div>Men først er det nødvendig med litt polar
vitenskapshistorie for å få fram hvordan arktisk lokalkunnskap endret
utforskninga av polarstrøkene. Første del av 1800-tallet var dominert av
engelskmennene. Etter Napoleons-krigene satt landet med en stor marineflåte som
måtte brukes til noe fornuftig. Den ledige engelske marinekapasiteten ble satt
inn i forsknings- og oppdagelsesreiser. Aktiviteten ble konsentrert om
Nordvestpassasjen, men engelskmennene gjorde også noen kartleggingstokter i
Antarktis. Forsøkene i nordvest endte tragisk for den berømte
Franklinekspedisjonen. Med fartøyene «Terror» og «Erebus», forsøkte John
Franklin i 1845 å finne veien gjennom Nordvestpassasjen. Mesteparten av det
kartleggingsarbeidet som ble gjort fra britisk side i disse områdene i årene som
fulgte, ble utført av de mange mislykkede rednings- og leteekspedisjonene som
ble sendt for å finne Franklin og hans menn. </div><div><br /></div><div>Etter 1850 endra polarforskninga
karakter, og andre nasjoner tok ledelsen: USA, men ikke minst de skandinaviske
landene. I den polare vitenskapshistoria kan en med rette snakke om en
skandinavisk polarforskningsskole. Den engelske og skandinaviske/og deler av den
amerikanske polartradisjonen var prega av ulikt syn på forholdet menneske og
natur. De engelske ekspedisjonene hadde karakter av "krig" eller erobring,
kanskje ikke så rart siden det var marinen som ble mobilisert for å trenge
gjennom is og snø. Bildet av store opptog av engelskmenn slepende på sitt utstyr
i en heroisk kamp mot naturkreftene i Canadas isøder ligner i mangt et felttog.
En kamp som naturen ofte vant - for erobrerne betød det i disse traktene ofte
døden, riktignok den heroiske varianten. </div><div><br /></div><div>Den skandinaviske polarforskningsskolen
ble i sterkere grad prega av at det var nødvendig å gjøre naturen til en
forbundsfelle, en skulle ikke arbeide mot naturkreftene, men med dem. Det ga seg
utslag i utrustning og metodikk. Det var stor forskjell på Amundsens fåtallige,
ski-løpende, hundedratte ekspedisjon og de engelske framstøt på brei front.
Derfor var det heller ikke utslag av tapernes misunnelse når så mange
engelskmenn kritiserte Amundsen for hans bruk av hundene som hundemat etter
hvert som de sleit seg ut i kappløpet mot Sørpolen. Her dreide det seg om et
grunnleggende ulikt syn på natur og sivilisasjon. Nansen utrolig enkle, men
nettopp derfor så geniale plan, om å la seg drive med strømmen over polhavet,
var også et utslag av denne filosofien om å gjøre naturen til en medspiller.
Dette ga seg utslag i en helt annen ekspedisjonsstrategi. Nansen, Amundsen og
dansken/grønlenderen, Knud Rasmussen (1879-1931), tok i langt sterke grad enn
tidligere i bruk teknikker som var utvikla av folk som levde i arktiske strøk
eller som hadde fangst- eller jakterfaringer fra polarområdene. Det var trolig
en viktig årsak til den suksess skandinaviske polarforskere hadde mellom 1870 og
1930. </div><div><br /></div><div>Pioneren var finlandssvensken og geologen Adolf Erik Nordenskiøld
(1832-1901). Han gjorde systematisk bruk av den kompetansen folk i Arktis hadde,
fra ishavsfarere til reindriftssamer. Det gjaldt utstyr, bekledning og
kunnskaper om å bevege seg i is og snø, både til sjøs og på lands. Til
forargelse for noen nordmenn, det er Nordenskiøld, ikke Nansen, som er The
founding father av den skandinaviske skolen. Helt fra 1872 hadde han samiske
deltakere på flere av sine ekspedisjoner.</div><div><br /></div><div>Skandinaviske polarforskerne tok altså fra første stund i bruk den lokale
og regionale arktisk kompetanse. Men de hadde mye å lære av folk som levde enda
lenger inn i isen, i Grønland og områdene rundt Nordvest- og Nordøst passasjen.
I utgangspunktet var en først og fremst opptatt av de overlevelse-teknikker folk
i Arktis gjorde bruk av. Det å skaffe seg innsikt i, og å forstå og formidle de
arktiske folkenes kultur var ikke målet. Men det endret seg etter de møtene
polarfarerne etter hvert fikk med arktiske urfolk. Det betød også at de ble
kvitt mange av sine fordommer. </div><div><br /></div><div>Det store gjennombruddet for norsk polarforskning
skjedde i de to siste tiårene av 1800-tallet. I åra fram til 2.verdenskrig
skaffet Norge seg en verdensledende rolle i geofysikk basert på materiale
polarekspedisjonene hadde framskaffet. Det gjelder fiskeri- og havforskning og
meteorologi med Johan Hjort, Fridtjof Nansen, Vilhelm Bjerknes, Bjørn
Helland-Hansen og Harald Ulrik Sverdrup i spissen. De tre siste var knytta til
Geofysisk institutt i Bergen, men hadde samarbeid med de andre, særlig gjaldt
det Nansen. Vilhelm Bjerknes revolusjonerte f.eks meteorologien, det er ikke for
ingenting at en snakker om Bergensskolen innafor geofysikk. Datagrunnlaget for
disse nyvinningene var det ikke minst Maud-ekspedisjonen som stod for, det
gjaldt is-drift, havstrømmer, havdybder, luft- og sjøtemperatur, vind og
geomagnetiske målinger. Det var disse type data og forskning disse
ekspedisjonene var planlagt for, ikke kulturvitenskap, - ja i tillegg til
rekordjakten da, men det siste må vi i denne omgang la ligge. </div><div><br /></div><div>Så over til Roald
Amundsens to ekspedisjoner. I dagene 9. til 16. juli 1918 lå forskningsfartøyet Maud ute på
Pølsehavna i Tromsø. Dette er det andre norske forskningsfartøyet spesialkonstruert for
isgang og skruis. Det første norske spesialbygde fartøy for
polarforskning, Fram, hadde ligget her 25 år tidligere, i 1893. Maud hadde samme
oppdrag: å trenge inn i isen øst i Nordøstpassasjen, la seg drive over Polhavet,
og bruke ventetida til å samle vitenskapelige data. </div><div><br /></div><div>Men Maud og Fram var også
knyttet mer direkte sammen. Maud-ekspedisjonen er et direkte resultat av det
løftet Roald Amundsen hadde gitt da Nansen i 1907 lånte han Fram. Han skulle
gjenta Fram-1 ekspedisjonens drift over Polhavet og samle nye data for Nansen og
norsk havforskning. Som kjent fant Amundsen på det «tjuvstykket» å ta omveien om
Sydpolen, - verdens lengste omvei. Maud-ekspedisjonen var altså et forsøk på å
holde løftet til Nansen elleve år tidligere. Den 16. juli stevet
Maud nordover etter å ha losset 5 tonn tørrfisk, skinnklær og annet utstyr. Som
skipper hadde Amundsen engasjert en trofast følgesvenn som både hadde vært med
på ferden med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen og på erobringa av Sydpolen, nemlig
tromsøværingen Helmer Hansen. Havforskeren og
meteorologen Harald Ulrik Sverdrup (1888-1957) var ansatt for å lede de
vitenskapelige observasjonene og undersøkelsene.</div><div><br /></div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaROOtjD3OF5veChG8Uzjebafb8EAyr7TOtnrCP9GFCw_nEFBL-x8Tpf0hTvQhQMEFcstPv9NTzXuOJTFYay4M_JxP4wvh53ETQNofjUW6AmnvlAzO1VLl9IljfUKP2-L_PNc9hDi4BPyJyONpxNtvQ_VmlfmhT0U7GcFA3zAK9jWLi3NS4_GnODpUI5A/s273/download.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="273" data-original-width="184" height="205" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaROOtjD3OF5veChG8Uzjebafb8EAyr7TOtnrCP9GFCw_nEFBL-x8Tpf0hTvQhQMEFcstPv9NTzXuOJTFYay4M_JxP4wvh53ETQNofjUW6AmnvlAzO1VLl9IljfUKP2-L_PNc9hDi4BPyJyONpxNtvQ_VmlfmhT0U7GcFA3zAK9jWLi3NS4_GnODpUI5A/w138-h205/download.jpeg" width="138" /></a> <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"> <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZGSFW_9UZHFv3AExNLAyL1meVy0mcEmC_HI0PZ1AydPVc7qHa-57kgfgDW96CTjwSXT8IhkwK3L2G9CexpuXdWWsPfKRrjl4BD3kBp74gDK30t4evYJU11_-C0keyK7Gj5UvEGXuWLsmUlQBr5KEaDZZPhUfbcAadEabD6D2naIu25hSbhr6fblCAZJI/s238/images-1.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="238" data-original-width="212" height="168" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZGSFW_9UZHFv3AExNLAyL1meVy0mcEmC_HI0PZ1AydPVc7qHa-57kgfgDW96CTjwSXT8IhkwK3L2G9CexpuXdWWsPfKRrjl4BD3kBp74gDK30t4evYJU11_-C0keyK7Gj5UvEGXuWLsmUlQBr5KEaDZZPhUfbcAadEabD6D2naIu25hSbhr6fblCAZJI/w150-h168/images-1.jpeg" width="150" /></a></div><br />Maud-ekspedisjonen ble blant
menigmann i ettertid ble betrakta som en fiasko, den klarte nemlig ikke å komme
inn i drivisbeltet over polhavet. Men vitenskapelig sett var den en av de
viktigste forskningsferder i Arktis gjennom tidene, og for Norges del den
viktigste. Det enorme observasjonsmaterialet de samlet var ikke minst Sverdrups
fortjeneste. Det ble grunnlaget for den forskninga som skaffet han og andre
norske geofysikere internasjonal berømmelse og posisjon i årene som fulgte. Ekspedisjonen ble en langdryg affære. Allerede 9.
september 1918 ble de stoppet av ismassene og den første overvintringa fant sted
øst for Kapp Tscheljuskin, (1918/1919). </div><div><br /></div><div>Også neste sesong (1919/1920) var
isforholdene vanskelige og de måtte overvintre utenfor Ajun-øya lenger øst
(1919/1920). Her hadde de det første møte med Tsjusktsjerne. Sverdrup foretok da
en reise høsten 1919 og vinteren 1920 sammen med de tsjuktsjere som drev
reindrift. Sverdrup skrev først om dette flere måneders opphold hos
Tsjusktsjerne i Amundsens bok Nordøstpassasjen (1921) i kapitlet: Blant
rentsjusktsjere og lamuter, og i 1938 utga han ei egen bok om oppholdet, Hos
Tundra-folket. Neste overvintring, 1920-21 skjedde ved
Kapp Serdze Kamen. Her foretok Sverdrup sammen med Oscar Wisting, sin andre
ekspedisjon blant tsjusktsjere, nå gjaldt det den bofaste kystbefolkninga. Denne
sledereisen skriver Sverdrup om i boka Tre aar i isen med Maud som utkom i 1926. </div><div><br /></div><div>De naturvitenskapelig data som norske polarforskningsekspedisjoner bragte med
seg hjem var som oftest et resultat av forhånds-planlagte forskningsprogram Det
gjaldt ikke etnologisk materiale eller kulturvitenskapelig kunnskap. Det var et
resultat av tilfeldige møter med arktiske urfolk. Heller ikke Maud-ekspedisjonen
hadde som formål å drive kulturstudier, og hadde heller ikke gjort forberedelse
på et eventuelt møte med urfolk i Sibir. Det kan ikke sies klarere enn Sverdrup
gjør på første side i boka Hos Tundra-folket: «Vi reiste ikke ut for å studere
primitive folk, vi håpet å drive med isen over Polhavet.« Og da han under sin
første vinter sammen med tsjuktsjerne strevde med å lære språket, var savnet
stort etter ei ordbok eller annen litteratur som hjelp. Men selv det, hadde de
ikke om bord på Maud. «Selv om en fullstendig fremstilling av tsjuktsjisk hadde
eksistert før vi reiste fra Norge, vilde ingen av oss ha tenkt på å anskaffe
den, for det falt oss ikke inn at vi skulde treffe disse menneskene. </div><div><br /></div><div>Da de hadde
lagt seg til ro for den andre overvintring ved Ajon-øya ble de en dag til sin
store overraskelse oppmerksom på et telt inne på stranda. De hadde ikke ventet å
møte mennesker før lenger øst, hvor de kunne møte fastboende kyst-tsjuktsjere. I
boka Hos tundra-folket er det første møtet beskrevet i sjangeren; «hvite menn
møter ville innfødte». Det preger ikke resten av boka etter min mening, selv om
den noen steder er eksotiserende og preget av fordommer, bare hør her: «---
Amundsen gikk i land sammen med Helmer Hansen, og Olonkin, som snakket russisk.
Amundsen likte aldri å forlate skuten ubevæpnet, for bjørn kan en treffe
overalt, men denne gang lot han geværene bli om bord for ikke å skremme de
fremmede. Da de tre nærmet sig stranden, kom tre menn imot dem, også uten
geværer, og vi som fulgte begivenhetene i kikkert så alle forsvinne inn i et
telt.» (s. 6) </div><div><br /></div><div>Det viste seg at disse tsjuktsjere var reindriftsnomader, som om
sommeren oppholdt seg ved kysten og flyttet med sine reinflokker til innlandet
om vinteren. Folkene på «Maud» fikk snart besøk av sitt nye bekjentskap: Den
neste uken hadde vi daglig besøk om bord. Våre venner kom i flokker, drakk
utrolige kvanta av skjoldende te og var mer enn villig til å selge renkjøtt og
reve-skinn for te og tobakk. --- ; de fleste av våre gjester hadde aldri vært om
bord i et skib og noen av dem hadde aldri sett en hvit mann (s 6 og 7). Amundsen foreslo at Sverdrup skulle følge tsjuktsjerne og dra
sammen med dem til innlandet, bo blant dem om vinteren og vende tilbake følgende
vår. Og han skulle reise alene mente Amundsen. «--- for hvis to var sammen,
vilde de danne en liten fremmed koloni, mens en enkelt kanskje vilde bli opptatt
som medlem av gruppen og behandlet som en likemann. (s. 7) Amundsen mente dette
ville være en enestående anledning til å studere de mest isolerte folkeslag i
Sibir, og kanskje bli fortrolige med deres opprinnelige «skikker». </div><div><br /></div><div>Sverdrup grep
denne muligheten begjærlig selv om han innrømmer at han var en amatør når det
gjaldt etnologi og språkforskning, men at han mer enn gjerne ville nytte
muligheten til å leve blant «primitive mennesker og lære noe av deres livssyn»
som han skriver (s. 7). Gregory og hans kone
Kånkalj var Sverdrups vertskap under reisen. Gregory var egentlig lamut, en
annen urfolksgruppe, men hadde giftet seg inn i en tsjuktjsisk familie og levde
slik som dem. Han var mellom 35 og 40 år, hans kone var rundt 40. Sammen med dem
bodde barn, og barn fra tidligere ekteskap, svigerbarn og barnebarn, til sammen
en familiegruppe på ca. 15 personer som Sverdrup skulle leve sammen med de
følgende månedene. </div><div><br /></div><div>Sverdrup starter boka med en kort beskrivelse av historiske
forhold, særlig forholdet mellom tsjuktsjere og de koloniserende russere. Så
følger en detaljert beskrivelse av boform/telt (overtelt, innetelt, ilsted,
belysning). Sverdrup skaffet seg et eget innetelt fordi lufta ble for tett
sammen med flere andre personer. Overteltet var så stort at der kunne settes opp
flere enn innetelt. Det at et telt også består av et overtelt og et innetelt, er
altså ikke en moderne oppfinnelse. Deretter tar Sverdrup for seg bekledningen for voksne og barn, fra topp til tå –
menn, kvinner og barn. Klærne var for det meste laget av skinn, mest rein, men
også reveskinn og skinn av hunder. Sverdrup brukte selv tsjuktsjeriske klær. Han
har også en gjennomgang av hvor mange reinsdyr som skulle til for de ulike
bekledningene for voksne og barn. </div><div><br /></div><div>Hans beskrivelse er til tider ned til den
minste detalj, for eksempel hvordan de ordnet seg med bleiebarn; --- som små
puttes de i en dobbel skinnpose med fire ekstraposer for armer og bein og med en
stor klaff mellem benene. Klaffen er fylt med mose, opsmuldret ormet tre eller
renhår og innholdet skiftes hver gang barnet skriker. En ung tsjuktsjerkone som
ventet barn samlet ikke på barneklær med blonder, men samlet mose i en stor
sekk, plukket ut kvister og tørket den godt. Hadde hun vært flittig, hadde hun
barnetøy nok, ifølge Sverdrup. (s 23) Han overdriver nok litt, det var vel
bleier det her er snakk om. Han forteller hvordan flyttinga foregår, hvordan
leirplassen organiseres, og ikke minst hvordan den forlates, ryddig og hvor
etterlatenskaper fjernes omhyggelig. </div><div><br /></div><div>Sverdrup var ellers ikke særlig imponert
over ordenssansen blant sine reisekamerater. Med det var det mye han beundret
dem for, bl.a. evnen til å tåle kulde: Når renen infanges kan ungguttene springe
sig gjennomsvette, så skinnklærne klistrer seg til kroppen, og sette sig på
sleden og kjøre i timevis uten å fryse. I detalj får vi vite hvordan arbeidet
fordeles mellom ung og gammel, kvinne og mann. Det samme gjelder redskaper,
transportmidler og hvordan raidene er organisert. Og han forsøker å forklare
hvorfor det er slik eller slik, som regel tyr han til funksjonelle forklaringer.
Mat og matskikker blir gjennomgått nokså fri for fordommer og Sverdrup åt det
meste, men rått kjøtt og tran som delikatesse avholdt han seg fra. </div><div><br /></div><div>Vi får vite at menn og kvinner kler seg nakne
etter at alle lys og lamper er slukket og legger seg under skinnfellene. Og vi
får vite en del om ekteskapsinngåelser, samliv og forholdene mellom kjønnene.
Det siste virker å gjøre et visst inntrykk på forfatteren, han hevder i alle
fall at kvinnene er: --- fullstendig likestillet med mennene, deres arbeid er
naturligvis forskjellig, men det vurderes ikke ringere. Sverdrup beskriver
bryllup og bryllupsskikker og gir en funksjonell og rasjonell forklaring på
flerkoneri og konebytter som foregikk. Det siste førte ofte til dobbeltekteskap,
hvor konene fikk to ektemenn og mennene to koner, en dobbeltallianse ifølge
Sverdrup. Han forklarer ordninga med at den var en forsikring mot barnløshet.
Barn var i slike samfunn den viktigste aldersforsikring. Et samliv mellom fire
personer ville selvsagt øke sjansen for at det ble barn av det. Og i en slik
allianse ble alle barn betraktet som felles barn. Religion, syn på naturen og
lov og rett tas også opp i boka. </div><div><br /></div><div>Når boka går slik i dybden, og gir så
detaljerte skildringer av for eksempel mentalitet, tenkesett, tro og
religiøsitet henger det trolig sammen med at Sverdrup brukte tid på lære
språket. Sverdrup har bl.a. en detaljert gjennomgang av begravelsesskikker og
syn på døden. Han gir da også leseren en tidvis morsom innføring om hvordan
språkopplæringa foregikk, bl.a gjennom de misforståelser og forviklinger som
Sverdrups første vaklende skritt inn i det tsjuktiske språket, førte til.
Språket var naturligvis ordfattig sammenligna med et «kulturspråg» ifølge
Sverdrup, og med en «forvirrende» ordrikdom m.h.t. deres eget felt, nemlig
reindrift. Denne beskrivelsen er et eksempel på den litt nedlatende og
fordomsfulle holdningen hos vestlige oppdagere og vitenskapsmann, og som noen
ganger skinner gjennom i boka. Og han fant en interessant forskjell på kvinne og
mannsspråk.</div><div><br /></div><div>Sverdrups studier av tsjuktsjerne
ble betrakta som verdifulle for kulturforskninga snoe Harald Dag Jølle, påpeker
i sitt kapittel i Norsk Polarhistorie. Etnografisk Museum hadde nesten ingen
gjenstander fra dette folket. Sverdrup fant harpunspisser som viste seg å ligne
på funn gjort i Alaska, og dermed viktige for spørsmålet hvor inuittene stammet
fra. I Norge stod spørsmålet om hvor samene kom fra stammet sentralt, og en
hadde spesielt interesse av for folkegrupper østover i Sibir. Relasjonen mellom
reinnomadisme og kystkultur var også en viktig problemstilling for arktiske
kulturstudier. Her kunne Sverdrups arbeid brukes. Sverdrups etnografiske samling
ble sammen med billedmateriale og notater overlevert til Etnografisk Museum, og
språkforsker Konrad Nielsen arbeidet videre med den ordboka Sverdrup hadde laga
for tsjuktsjerisk. </div><div><br /></div><div>Men når det gjelder Sverdrups holdninger og forståelse av
kulturen, er Jølle nokså kritisk. I motsetning til Nansen, Amundsen og Eivind
Astrup, finnes det liten beundring og fascinasjon for polarfolkets
samfunnsstruktur hos Sverdrup. Jølle mener Sverdrups framstilling «avviker
sterkt fra for eksempel Nansens fokusering på at inuittene opprinnelige samfunn
var velfungerende og moralsk høyverdige». I boka Tre år i isen med Fram (1926)
som omhandler sledereisen Sverdrup og Wisting hadde rundt Tsjuktsjer- halvøya i
våren 1921, reiser Sverdrup tvil om tjuktsjernes intellektuelle evner. «Vårt
indtryk av tsjuktsjerne i det hele er at deres aadelige utvikling stanser i en
tidlig alder» (s. 22) </div><div><br /></div><div>Etter å ha lest Hos Tundrafolket er jeg ikke like kritisk
som min medredaktør. Mitt inntrykk er at Sverdrups holdninger er veldig
sprikende, et godt eksempel står på nest siste side hvor han sier at han ikke
hadde møtt annet enn «forekommenhet og vennlighet». Videre heter det: «Fra de
ren-tsjuktsjerne jeg traff har jeg derfor for en stor del hatt de beste inntrykk
….» Men i neste setning heter det: «Deres største karakterfeil er deres
grenseløse ubesluttsomhet og upålitelighet.» Uansett: Boka er vel verdt å lese.
Den gir et unikt innblikk inn i en arktisk kultur sett gjennom en norsk polar-
og havforsker, og direktør for Norsk Polarinstitutt. </div><div><br /></div><div>Også
Roald Amundsen var bevisst på at de ugjestmilde områdene i Arktis krevde
spesifikke kunnskaper, teknikker og evner. Amundsen rendyrket denne kompetansen.
Han videreutviklet det som ble kjennetegnet med den skandinaviske
polarforskningsskolen, det å kunne overleve, arbeide og ta seg fram under
polarhimmelen. Han så dette som en viktig del av å være polarforsker, en måtte
være vel så god i kunsten å overleve, som å forske. Men ikke minst var Amundsen i likhet med Nansens opptatt av å
trekke lærdom av folk som levde i Arktis. </div><div><br /></div><div>Hans møte med en gruppe inuitter
(netsilikene) under Gjøa-ekspedisjonen (1903-06) var nok tidvis preget av en
ovenfra og nedad holdning, og først og fremst var Amundsens interessert i
hvordan inuittisk teknikk kunne brukes til sitt formål. Hans beskrivelser fra
Nordvestpassasjen er full av eksempler på teknikker han lærte av inuittene, -
hvordan varme forfrosne fingre, hvordan få meiene til å gli mest mulig, hvordan
pakke en fornuftig slede, hvordan skulle en kle seg, og hvordan bygge den
perfekte iglo. Det siste brukte han mye tid sammen med ”Teraiu” for å lære seg:
”en ypperlig læremester”, i følge Amundsen. </div><div><br /></div><div>Denne
viljen til å tilegne seg arktisk kompetanse, gjorde både Nansen og Amundsen, -
og Sverdrup til ufrivillige kulturforskere. Ingen av dem hadde formell
kulturvitenskapelig skolering og de reiste heller ikke ut for å studere arktiske
urfolk, men de fikk relasjoner til de innfødte som kan minne om et senere
sosialantropologisk ideal om deltakende observasjon. Men det er også mye som
skiller dem fra denne tradisjonen. De var begge kultursamlere, enten av
gjenstander eller i form av å beskrive verdier, samfunnsstrukturer og
institusjoner. Nansen skiller seg riktignok fra Amundsen ved at han i sterkere
grad var opptatt av å analysere og forstå kulturen på den egne premisser og var
mer opptatt av allmenne trekk ved skikker og moral. </div><div><br /></div><div>Amundsen, eller rettere hans ekspedisjoner, var de eneste av de
norske polarforskerne som samlet et etnografisk gjenstandsmateriale av noe
omfang og det fra folkegrupper som var lite kjent i Vesten, ja netsilikene var
til ikke kartlagt. Samlinga fra denne folkegruppa teller 700 gjenstander og ble
overtatt av Etnografisk Museum, Kulturhistorisk Museum. De de ble utstilt i det
som fikk navnet Gjøa-salen. Det er fortsatt verdens største samling av
gjenstander fra denne inuittiske folkegruppen. Og som vi så, ble også etnologisk
materiale fra Maud-ekspedisjonen overtatt av til Etnografisk museum. Amundsen
hadde ingen ambisjoner som kulturforsker. Han så et kommersielt potensial i
kajakkene, harpunene, skinndressene og pile-spissene. De kunne bringe penger i
en slunken reisekasse og den kunne skaffe prestisje til Amundsen personlig og
nasjonen. Og den etnografiske samlinga var også viktig for å vitenskapeliggjøre
Gjøa-ekspedisjonen. </div><div><br /></div><div>Så til slutt: tilbake til de to
sitatene vi starta med, d.v.s Fridtjof Nansen, - det første skrevet før han la
ut på turen over Grønlandsisen i 1888, det andre etter at han var kommet hjem. Hans syn på inuittene før
1888-ekspedisjonen var ikke prega av innsikt, men et typisk uttrykk for den
rådende og nedlatende kulturbeskrivelsen som var vanlig på den tid. I et
foredrag han holdt like før han dro kommer dette klart fram. «--- paa Grønland
som saa mange andre steder på jorden, at trods den megen skrig om trange tider
og sult, så dør flere folk av for meget mad end for lide (og de) spiser saa
længe de kan gabe». Og de var langt fra vakre, særlig gjaldt det kvinnene, som
aldri vasket seg, og som kun drev sitt «dorske dagdriverliv indendørs i snevre
vinterhuse». </div><div><br /></div><div>Da han kom tilbake etter ekspedisjonens
ufrivillige overvintring, var tonen en helt annen. I et nytt foredrag kritiserer
han i sterke ordelag slike holdninger han selv hadde gitt uttrykk for bare to,
tre år tidligere. Den hovmodighet «vi europeere» har utvist overfor andre
folkeslag har ført til at «vi selv er villige til å se ned på alle naturfolk som
lave og usiviliserte». Slike holdninger ønsket Nansen nå å komme til livs. Det
gjør han ikke minst i boka «Eskimoliv» utgitt i 1891. Det preget også han syn på
koloniseringa av Grønland, koloniherrene, d.v.s danskene «burde pakke sine
varebeholdninger sammen», bringe dem og handelsmennene om bord i de danske
handelsskipene og seile alt sammen tilbake til Danmark. Bilde 29 (Hos inuittene)
Og under striden om suvereniteten over Øst-Grønland mellom Danmark og Norge i
mellomkrigstida, var Nansen en av de ytterst få som påpekte at «landets
rettmessige eiere er eskimoene». </div><div><br /></div><div>Denne 180-graders vendinga i Nansens holdninger
og kultursyn var resultat av det tette samlivet med grønlendere Nansen hadde
hatt under overvintringa 1888/89. Han fikk respekt for kulturen, ikke minst for
å ha utvikla en kulturform som var tilpasset slike ekstreme og marginale natur-
og klimaforhold. I motsetning til Sverdrup og Amundsen drøfter og diskuterer
Nansen overordnede synspunkter og teorier om kulturformer og den
kulturhistoriske utviklinga, og hans refleksjoner omfatter langt mer enn
arktiske overlevelsesstrategier. Men til tross for Nansens positive erfaringer
og opplevelser under overvintringa, og til tross for hans rosende omtale av de
moralske normer hos de inuittene han møtte, ja, i så måte stod over europeerne,
- endret ikke det hans synspunkter om at det fantes »laverestående» og
«høyerestående» kulturer, - og at han tilhørte den sistnevnte. Nansens kritikk
av den moderne vestlige verdens fordervende og ødeleggende virkning på
inuittenes kultur, kan jo også være uttrykk for en forestilling om «den
lykkelige villmann», - en tilværelse uten kulturell og økonomisk endring. Ville
grønlenderne vært lykkeligere uten økonomisk og kulturell modernisering? – uten
et skriftspråk, moderne skolevesen, helsetilbud, motorisert fiske- og fangst, og
småflyplasser? Det mente nok heller ikke Nansen. <br /><br /></div></div></div>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-3458112262245411252024-01-12T23:23:00.000-08:002024-02-12T06:22:12.167-08:00Nordlendingers kultur og økonomi, - og Narve Fulsås.<p><i>Innlegg ved festseminar i anledning av at kollega, professor Narve Fulsås, rundet 70 år og gikk over til å bli emeritus.</i></p><p><i></i></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjAp6ejz69dZWgp9TiNtErCEhF6qB9b6lR9wpNgneNDY0SQ3qs6FZnrzAQm8oV9Ld5udy7FERJ681tyWSPlE6VQLbE3k_PPsCQqXslayRMS6YZ7AYo1bgZwjVGRatQVWI5BvbbT8UGEw2q_2M0VBcYSeEjpffRNK_p4RDhjvYdZNt0BRQk_NLQAnt4-2cI" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="720" data-original-width="960" height="350" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjAp6ejz69dZWgp9TiNtErCEhF6qB9b6lR9wpNgneNDY0SQ3qs6FZnrzAQm8oV9Ld5udy7FERJ681tyWSPlE6VQLbE3k_PPsCQqXslayRMS6YZ7AYo1bgZwjVGRatQVWI5BvbbT8UGEw2q_2M0VBcYSeEjpffRNK_p4RDhjvYdZNt0BRQk_NLQAnt4-2cI=w466-h350" width="466" /></a></i></div><i><br /></i><div><span style="font-size: x-small;"> Powerpointbilde 1: (Narve til høyre, til venstre Hans Georg Gadamer, Ernst Sars, Henrik Ibsen og Ottar Brox)</span></div><div><p></p><p>Mitt forhold til Narve Fulsås begynte med en bløff, eller en nesten-bløff. Det har å gjøre med Hans Georg Gadamer. </p><p>Som nyansatt i fast vitenskapelig stilling på slutten av 1970-tallet var det viktig å kapre hovedfagsstudenter, og gjerne de skarpeste hodene. Konkurransen gikk mellom fag, vi konkurrerte med samfunnsviterne som da var på sterk frammarsj, og ikke minst med filosofene, et populært fag blant datidas progressive og teoriorienterte studenter. Men konkurransen om hovedfagsstudenter gikk også mellom oss historikere, selv om det ikke var tema når vi diskuterte studentrekruttering rundt møte- og lunsjbordene. Mange av mine eldre og mer erfarne kolleger hadde rykte blant studentene som framragende veiledere. Noen av disse sitter i salen i dag.</p><p>Og studentene gikk gjerne en runde blant oss for å høre hva vi kunne tilby. Her gjaldt det for en fersk og uerfaren amanuensis å være på høgget for å kunne kapre sine første, for ikke å si den første, hovedfagsstudent. I den anledning dukket altså denne unge karen til høyre på bildet, opp på mitt kontor. Jeg husker ikke så mye når det gjelder hvilke tema som vi luftet som mulig hovedoppgave, men det som har satt seg i minnet er at Narve ønsket å skrive en oppgave som lå i skjæringspunktet mellom filosofi og historie, og at han da snakket mye om en Hans-Georg Gadamer. Jeg var nok ikke særlig pratsom under den delen av samtalen, for å si det slik. Men jeg husker bestemt at jeg likevel var helt klar på at en slik oppgave måtte være midt i blinken. Jeg tror nok Narve ante at Gadamer ikke akkurat var mitt spesialfelt, og jeg trodde at denne fisken, altså Narve, hadde glippet av kroken. Men håpet om at han skulle dukke opp igjen på mitt kontor, var likevel såpass stor at de neste dagene gikk til en intensiv oppgradering av mine kunnskaper om Gadamer, - det skulle da heller ikke så mye til. Selv om jeg nok ikke rakk å gi meg i kast med hans hovedverk, Sannhet og metode, forstod jeg ganske snart Gadamers relevans for historiefaget. </p><p>Men Narve dukket ikke opp, han forsvant, til Bodø av alle steder, til et vikariat på Distriktshøyskolen. Da ble han gjort oppmerksom på arkivet til handelsstedet Kjerringøy. Vi kan være glade for at historikerne i Bodø, som distriktshøyskole-historikere på den tid, ikke spilte i samme divisjon som oss universitetshistorikere. De hadde nemlig ikke anledning å gi hovedfagsundervisning og uteksaminere cand. philol´er. Tenk om Bodø hadde stukket av med et talent som Narve Fulsås, det ville vært på linje med Bodø-Glimts ran og bortføring av TIL´s Daniel Bassi.</p><p> Da Narve på nytt banket på min kontordør, presenterte han et prosjekt om Kjerringøy handelssted. Det passet min kompetanse adskillig bedre enn Gadamer. Jeg kunne puste lettet ut, jeg hadde fast fisk.</p><p>Herrene til venstre for jubilanten er tatt med for å illustrere noe av bredden i Narves faglige interesser, og ikke minst hans mot til å gi seg i kast med noen av de viktigste aktørene i norsk og internasjonal kultur- og vitenskapshistorie. Og bildet kunne ha rommet flere forskerkjendiser, som den amerikanske historiker Hayden White og den norske vitenskapshistorikeren Ottar Dahl. </p><p><span style="font-size: x-small;">Bilde 2 (Ottar Brox)</span></p><p>Denne karen, Ottar Brox, skal symbolisere Narves innsats når det gjelder nordnorsk regional- og kysthistorie, hvor økonomisk og kulturell modernisering har vært omdreiningspunktet, - herunder den nordnorske tenkemåte og nordlendingenes vesen. I mer konkret og kontant forstand er Ottar Brox også skyteskiven for Narves kritikk av bestemte perspektiver på landsdelens historie. Vi kan kanskje si at Ottar Brox representerer Narves nordnorske raptus. Og det er denne delen av Narve´s faglige liv vi nå skal konsentrere oss om. </p><p><span style="white-space: normal;"><span style="white-space: pre;"> </span>Narve Fulsås sine to viktigste enkeltarbeider, monografier, om nordnorsk historie er så utvilsomt UiTs 25-årshistorie, Universitetet i Tromsø 25 år, som utkom i 1993 og boka Havet, døden og vêret fra 2003. Selv om universitetshistoria så utvilsomt har noe å gjøre med både kultur og økonomi, og til tross for at jubilanten disputerte på boka, har jeg valgt å holde den utafor denne gjennomgangen. Men begrunnelsen er ikke at det er en dårlig bok, dersom noen skulle lure på det. Jeg ville nemlig også ha plass til hans tidlige faglige karriere, ikke minst hovedoppgaven. Vi har nemlig her å gjøre med en forsker som var ute av startblokka før andre hadde fått på seg piggskoene. </span></p><p><span style="font-size: x-small;">Bilde 3 (Samling av bilder som representerer ulike næringer: jordbruk, fiske, industri og oljenæring )</span></p><p>Narve starta sin vitenskapelige karriere midt i grøtfatet når det gjelder nordnorsk økonomisk -og sosialhistorie, - nemlig de nordnorske handelstedene og deres rolle i moderniseringsprosessen. Denne omlegginga og modernisering representerte samtidig nedgangstida, og i noen tilfeller undergangen, for de tradisjonelle handelsstedene. Spørsmålet gir seg selv; hva var årsakene og kunne svaret finnes i Kjerringøy-arkivet? </p><p>Det var det Narve forsøkte å finne ut av i sin 237 siders hovedoppgave om «Voksteren og fallet til ein nordnorsk handelsstad. Kjerringøy i K. Zahl si tid 1850-1900.» Hva fant han så? I konklusjonskapitlet diskuterer forfatteren de tre enkeltfaktorene historikeren Aksel Coldevin vektla når det gjaldt nedgangstida for de nordnorske handelsstedene. For det første: modernisering av kommunikasjonsformer i form av dampskip og motorisering, hvor handelstedene plutselig ble liggende utenfor skipsleia For det andre: den økende konkurransen fra landhandlere som følge av liberaliseringa av handelsnæringa. Og til slutt: konkurransen fra de nye sparebankene når det gjaldt handelsmannens rolle som kredittgiver. Narve modifiserer, problematiserer og imøtegår Coldevin. Og han presenterer et bredere årsaks-spekter: Moderniseringene i omsetningsformer, av kommunikasjonsformer og i produksjonssektoren. Konjunkturene i internasjonal fiskevarehandel var heller ikke gunstige for handelsstedene etter 1880. Et mislykket forsøk på investering i industri og bergverksektoren er også en del av forklaringa på Kjerringøys fall. </p><p>Og han fant selvfølgelig svarene ikke bare i Kjerringøy-arkivet. Han sier selv at han i hovedoppgaven har vært «eklektisk» med hensyn til teori, men analysen viser foruten solide kunnskaper om europeisk handelskapitalisme og overgangen fra husholdsøkonomi til markesøkonomi, også teoretisk skolering. Han har bl.a. trukket veksler både på den kjente franske Annales-historikere Ferdinand Braudel og økonomi-historiker Carl Polanyi.</p><p><span style="white-space: normal;"><span style="white-space: pre;"> </span>Hovedoppgaven om Kjerringøy ble basis og startpunktet for Narves arbeid med de lange linjer i nordnorsk økonomisk historie. Jeg vil trekke fram et arbeid, Husholdsøkonomi og kapitalistisk økonomi i Nordland trykt i Historisk tidsskrift nr 1 1987. </span></p><p>Studier av den økonomiske og kulturelle moderniseringsprosessen i landsdelen har stått sentralt både for historikere og samfunnsvitere ved UiT. Diskusjonen om den økonomiske moderniseringa har tromsøhistorikerne først og fremst ført med Ottar Brox. Den har bl.a. dreid seg om den relative styrken og forholdet mellom fiskarbondens husholdsøkonomi og markedsøkonomien, og hvordan de to systemene var innvevd i hverandre, hvordan dette forholdet endra seg over tid, om startpunktet for endringene, de store vendepunktene i utviklinga; og om årsakene bak endringene. Hva betydde for eksempel den statlige moderniseringspolitikken etter krigen, bl.a Nord-Norge planen i 1952 for den nordnorske fiskarbondens fall? Startet fallet da, eller hadde endringene skjedd lenge før krigen? Hvilken betydning hadde Nygårdsvoll-perioden i 1930-åra og hva hadde krigen å si for utviklinga? Var 1930-åra en konsolideringsperiode for den tradisjonelle husholdsøkonomien, eller bare ei midlertidig oppbremsing av en langsiktig trend? </p><p>Mange tromsø-historikere har tatt del i den såkalte Brox-debatten, meg selv inkludert, - denne bataljen starta langt tilbake på 1980-tallet. Men den som først rydda opp i debatten, og trakk de lange linjene, var Narve i HT-artikkelen fra 1987. Den er en analyse av brytningene mellom husholdsøkonomien og den kapitalistiske økonomien i perioden 1850 til 1950, med hovedfokus på Nordland. Artikkelen gir en realhistorisk oversikt over en lang periode, utmeisler hovedtrekkene og vendepunktene, basert på egen, men ikke minst på andres forskning, og den er oppdatert. </p><p>Hva med Brox? Hans forskning og synspunkter er trukket inn under analysen og veid opp mot annen forskning. Narve imøtegår Brox sine synspunkter om fiskarbonden-økonomiens dominans helt fram til 1950, og at glansperioden var de siste par tiårene før Nord-Norgeplanen i 1952. Samtidig mener Narve at en heller ikke kan snakke om et brått tidsskifte på slutten av 1800-tallet da den voksende kapitalistiske sektor, representert med bergverk, industrialisering og urbanisering, innledet den økonomiske omdanninga av landsdelen. </p><p><span style="font-size: x-small;">Bilde 4 (Bilde av noen bokverk om illustrerer den kulturelle vendinga). </span></p><p>Etter 1990 skjer det ei «kulturell vending» i historiefaget med mindre vekt på sosial- og strukturhistorie og mer fokus på kultur- og mentalitetshistorie. I Tromsø bidro ikke minst jubilanten med sin monografi Havet, døden og vêret fra 2003. Men han gjorde seg også gjeldende som kommentator og debattant i spørsmålet om kulturell modernisering av landsdelen. Denne debatten har mye dreid seg om nordlendingenes vesen, identitet og kultur. Finnes det noe særeget nordnorsk, en nordnorsk «essens», og er den i så fall upåvirkelig for tidens tann? </p><p><span style="font-size: x-small;">Bilde 5 (Illustrasjon av «erkenordlendingen»)</span></p><p>Narve problematiserer denne «jakta på den nordnorske identiteten» i to bokkapitler i to bøker om Nord-Norge som ble utgitt på 1990-tallet: Spenningens land. Nord-Norge etter 1945, redigert av Øyvind Thomassen og Jostein Lorås utgitt i 1997 og boka Landskap, region og identitet: Debatter om det nordnorske som ble utgitt i 1999 og redigert av Trond Thuen.</p><p><span> </span>De to kapitlene inneholder en gjennomgang av framstillingene av Nord-Norge og nordlendingene i en del sentrale nord-norgebøker, fra Eivinds Berggravs Spenningens land på 1930-tallet, Ottar Brox og Hva skjer i Nord-Norge fra 1960-tallet, Ivar Bjørklunds bygdebok for Kvænangen skrevet på 1980-tallet, og fra 1990-tallet: 2.bindsverket Nordnorsk kulturhistorie, og boka Nordlendingen forfattet av Edmund Edvardsen. Interessant nok konstaterer Narve at Ottar Brox i svært liten grad er opptatt av kultur og kulturelle særtrekk i sine analyser, men opptatt av å vise at fiskarbonde-tilpasninga var økonomisk rasjonell. «Brox tilskriv ikkje nordlendingane noka spesiell «folkesjel». Dei er kulturelt og mentalitetsmessig fleksible og tilpassar seg nye situasjonar om de blir nødd til det,» ifølge Narve (Thuen 1999). Kulturfaktoren er derimot framtredende hos begge de to øvrige samfunnsviterne Narve omtaler, Bjørklund og Edvardsen. Jubilanten ser i så måte ei klar forskyvning av perspektiv og interessefokus fra 1960-tallet til 1980 og over i 1990-årene. For Brox var det den økonomiske politikken som var problemet, for Bjørklund mangelen på etnopolitikk og for Edvardsen var det den kulturelle disiplinering og sivilisering påført utenfra, som var problemet. Hos alle forfatterne er det fiskarbonden som innehar hovedrolla.</p><p><span style="white-space: normal;"><span style="white-space: pre;"> </span>Felles for bøkene er at problemene har kommet utenfra. For å sitere jubilantens sviende konklusjon. «Det er som om utan ein norsk stat, utan legar, utan «Nord-Norge-planen», og framfor alt, utan velstanden - så ville nordlendingane framleis ha levd utan skam, i harmoni med seg sjølve, som frie, sjølvhjelpte fiskarbønder i fredeleg samliv med katt, kyr – og lus.»</span></p><p><span style="white-space: normal;"><span style="white-space: pre;"> </span>Men det er ikke bare samfunnsviternes jakt på nordnorsk identitet Narve Fulsås stiller seg kritisk til. I boka Spenningens land har han kommentert bokverket Nordnorsk kulturhistorie, som tromsøhistorikere har levert mange bidrag til, en historiker befinner seg sågar i redaktørteamet, i dag står han her på talerstolen. Narve hevder at verket ikke helt klarer å bestemme seg for hvilket historiebegrep en bruker, og da blir også sammenhengen mellom identitet og historie uklar. Så mener han nok at spørsmålet som redaktørene stiller i innledninga, «om der finnes noe spesifikt nordnorsk», er retorisk. Redaktørene har jo allerede skrevet noe «om vårt særpreg som region og nordlendinger». Verket gir heller ikke noe klart og entydig svar på hva «det nordnorske» er, simpelt hen fordi det ikke finnnes noe entydig svar på det, ifølge Fulsås. Og han avslutter med ei klar advaring mot å bruke historievitenskapen som redskap til å skape kollektive identiteter. Det bør oppfattes «meir som eit vitskapeleg objekt enn som ei vitskapleg oppgåve». Han er riktignok mer positiv til andre deler av bokverket.</span></p><p><span style="font-size: x-small;">Bilde 5 (Bokomslaget for Havet, døden og vêret)</span></p><p><span> </span>Boka Havet, døden og vêret. Kulturell modernisering i Kyst-Noreg 1850-1950, utgitt i 2003, er et nyskapende og originalt bidrag til forskningslitteraturen om den kulturelle moderniseringa og framveksten av det moderne Nord-Norge, og det hittil siste bidraget i Narves nordnorske raptus. Her får Narve anledning til å ta hele registret av sine teoretiske og vitenskapshistoriske kunnskaper, og sin kjennskap til klassikere i kulturvitenskapene og filosofi, både nasjonalt og internasjonalt, i bruk, og også sine evner og utholdenhet til å drive nitid historisk kildearbeid. </p><p><span style="white-space: normal;"><span style="white-space: pre;"> </span>Boka tar utgangspunkt i Eilert Sundts undersøkelser på 1850/60-tallet om drukningsulykker i Tromsø stift – tilsvarende Nord-Norge i dag, og hvor Sundt dokumenterte at landsdelen skilte seg ut m.h.t. antall forulykkede. Drukningsulykkene ble så gradvis færre, og fra 1900 fram til 1950 drastisk redusert. For å forstå endringene i ulykkesstatistikken må en kjenne den omfattende samfunnsendringa og moderniseringa av det norske samfunnet som skjedde på et bredt felt i perioden 1850-1950. Det gjelder institusjoner, organisasjoner, teknologi, økonomi, media og kommunikasjonsformer, kultur og mentalitet, og ikke minst politikk, alle faktorer som forfatteren turnerer i boka.. </span></p><p>Han starter analysen med si noe om hvordan fiskerne taklet den usikre tilværelsen, ikke minst på havet, før moderniseringa tok til. Fatalisme og overtro var noen av mestringsstrategiene i det førmoderne samfunnet, der mennesker i stor grad var overgitt uberegnelige naturkrefter (farer). En av disse mestringsstrategiene, knytta til fiskeriene, var forbudet mot å snakke om visse tema, eller å nevne ting med dets rette navn, det en gjerne kaller nemningsfordommer. I boka analyseres slike språklige tabu både i et sosialantropologisk og religionsvitenskapelig perspektiv, og de settes inn i en meningssammenheng. Det mest grunnleggende var at en ved være varsomme med ord kunne anerkjenne og syne respekt for naturkreftene og erkjenne sin egen sårbare situasjon på havet. Å snakke åpent kunne virke overmodig, en skulle ikke utfordre maktene ved å påkalle dem. Og det var en måte å skape avstand mellom menneske og natur, ved å tale et språk «tingene ikke forstår». </p><p>Moderniseringa innebar større og sikrere båter, motorer, telegrafi og aviser, værmeldinger og ikke minst en aktiv stat. Det betød at rommet for farer fra en uberegnelig natur ble mindre, samtidig som mulighetene for rasjonelle risikovurderinger ble større. Behovet for de tradisjonelle mestringsstrategiene ble dermed mindre, selv om de ikke helt forsvant. Endringene i mentalitet, gudstro og kultur skjedde i takt med samfunnsendringene, først blant eliten. Et talende eksempel på dette er kapitteloverskrifta Statistikk: Gud blir tamd. «Sundt frigjorde demografiske faktorar frå Gud og naturen, og gjorde dei til noko som var regulert av reit sosiale, menneskelege forhold, ---«</p><p><span> </span>Narve satte seg ambisiøse mål for boka, han skulle se hvordan nyskapningene som moderniseringa «på ulikt vis har ordna forholda mellom menneske, ting og omgjevnader, mellom natur og samfunn, mellom fortid og framtid, mellom individ og samfunn, mellom individ og fellesskap, og på den måten skapt subjektposisjonar og handlingsrom.» Lista er lagt veldig høyt.</p><p>Kommer han ned på beina?</p><p>Les boka, - dere vil ikke bli skuffet.</p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p></div>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-29823665761181890452023-10-28T03:04:00.011-07:002024-03-27T10:45:01.331-07:00Kommentar til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport <p>Dette er innlegget jeg holdt på HIFOs seminar i Tromsø onsdag 25. oktober 2023</p><p>Einar-Arne Drivenes</p><p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqKJjwsSghS5cl624ogwE9OhgMuh8sHhe4Q8OzpxF6H-T93r2tYNhZYnRH9qesLmO6aK9M4xSOndmJagyej0zdY-GFUrj9BGJDcaddE0KVcHrb5m66JV-EV4B9i40AYyF2LaVURMTuMyRyuK6JMLrpuSHt97skjbDQTDU1ic6yYEQwAEndpgzc7q5CiJE/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="2857" height="88" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqKJjwsSghS5cl624ogwE9OhgMuh8sHhe4Q8OzpxF6H-T93r2tYNhZYnRH9qesLmO6aK9M4xSOndmJagyej0zdY-GFUrj9BGJDcaddE0KVcHrb5m66JV-EV4B9i40AYyF2LaVURMTuMyRyuK6JMLrpuSHt97skjbDQTDU1ic6yYEQwAEndpgzc7q5CiJE/w63-h88/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" width="63" /></a></p><p>Det er all grunn til å gratulere kommisjonen for en stor og imponerende innsats, og for at den kom i mål innenfor tidsfristen, riktignok med noe måneders Corona tillegg. Her må det ha vært en streng og myndig lagleder, og slik må det være, om en skal holde tidsfrister og trykkedatoer. Det vet alle som har erfaring som redaktør. </p><p>Og så kan vi alle være glade fordi det ikke ble en delt rapport, riktignok er det en særuttalelse. Det var ingen selvfølge når en kjenner posisjonene til de som var representert i kommisjonen. En kan riktignok fra tid til annen merke at teksten er resultat av «forhandlinger». Men det er ikke hovedinntrykket. Jeg hadde trodd at jeg skulle kunne more meg med å se hvem som har skrevet hva. Den moroa har kommisjonen snytt meg for, med noen få unntak. </p><p></p><p>Hadde rapporten vært delt, ville sjansen for at den ble lagt i de departementale skuffene vært langt større enn det som nå ligger på bordet. Ei delt rapport ville også vært et svakt grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikken. </p><p> En grunn til at en har klart å samle seg om ei innstilling tror jeg er at tonen i språkføringa er neddempa og lavmælt. For meg virker da de avsnittene som beskriver storsamfunnets ignorants og overkjørsler, desto sterkere. En har også unngått kontroversielle teoretiseringer og begreper, noe som også gjør teksten åpen og forståelig for alle, ikke bare for ekspertene. </p><p>I mandatet for kommisjonen lå det også sterke føringer om å få til en rapport som kunne virke samlende. «Hovedmålsettingen er at kommisjonen, gjennom å etablere en felles forståelse av fornorskningspolitikken og dens konsekvenser, skal legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetsbefolkninga». (s. 109).</p><p>Noen vil kanskje si at dette sterke «konsensusønsket», noen vil kanskje si «konsensustvangen», har gjort at ting er kostet under teppet. </p><p>Nei, er mitt svar på det. Ingenting ville ha vært mer ødeleggende enn en opphetet krangel om teoretiske posisjoner og begreper. Den viktigste forutsetninga for å kunne ta det nødvendige oppgjøret med fornorskningspolitikken, er å bli omforent enig om hva som har skjedd, - så langt det kan gjøres. Empirien må ha forrang foran teoriene. Og når det gjelder empirien inneholder rapporten mer enn nok sprengstoff som storsamfunnet må ta tak i. </p><p>Jeg hadde spådd at Fb og Nordnorsk debatt ville eksplodere i sinte og høyrøstede innlegg i kjølvannet av rapporten. Til min glede ser jeg at jeg foreløpig har tatt feil, og det tror jeg er et godt tegn. På samme måte som jeg tror det er et godt tegn at kommisjonsdeltakerne nå må reise i øst og vest på ulike konferanser for å presentere rapporten, - den er ikke, og kommer ikke til å bli forbigått i taushet. Og så får vi får håpe at den debatten som etter hvert vil komme, er mer lavmælt enn den vi har vært vant til.</p><p>Lokalt og regionalt har den heteste debatten særlig vært knytta til «hvem var her først?»-problematikken koblet til urfolksbegrepet, og til spørsmålet om likhet/rettferdighet/likebehandling i etnopolitikken og når det gjelder rettigheter til land og vann. </p><p>Det finnes opplagt stoff i rapporten som kan brukes i slike debatter, men jeg skulle gjerne sett ei mer samla vurdering og drøfting av bl.a. forholdet mellom likebehandling og likeverdighet (s.353). Er det mulig å oppnå likeverdighet dersom etniske minoriteter skal behandles likt med majoritetsbefolkninga, bl.a. når det gjelder økonomiske virkemidler og rettighetsspørsmål?</p><p> Rapporten tar i den historiske gjennomgangen utgangspunkt i rikssamlinga fra ca år 900. Jeg hadde ønska noen avsnitt om tida før, bygd på arkeologisk materiale. Det hadde nemlig fått fram at det fantes folk og kulturer i disse områdene lenge før det er meningsfullt å snakke om nordmenn, samer eller kvener. Stoff om dette finnes riktignok lett tilgjengelig i bokverk som Samenes historie, men det hører også hjemme i en slik rapport. «Hvem var her først»-debatten trenger den innsikten fra mange kilder.</p><p>Et spørsmål som har vært reist både før, underveis og etter kommisjonens arbeid er om vi ikke vet nok. Bringer rapporten noe nytt? Så absolutt. Så langt jeg vet er dette den første samla framstilling av fornorskningspolitikk og fornorskningsprosess som omfatter alle disse minoritetene, skogfinner, kvener/norsk-finner og samer, og som fører framstillinga helt fram til i dag. For meg var bl.a. mye av det som dreier seg om helse/helsevesen og helsepolitikk nytt og tankevekkende. Skogfinnene kunne jeg skammelig lite om før jeg leste rapporten, og jeg kan litt mer om reinnomadismen og forstår litt mer av kompliserte driftsforhold i reindrifta etter å ha lest rapporten, tror jeg da. </p><p>Og noe jeg mente jeg visste mye om, slik som skole og språkforhold, har jeg fått nye innsikter i. Dette er svært omfattende og grundig behandla og er etter min menig den viktigste delen av hele rapporten. Kapittel 13 om språktapet gir nødvendig innsikt i de prosessene som skjer underveis i ei slik tapshistorie. Kommisjonen har bl.a. ved casestudier for Nord-Troms også skaffet ny kunnskap om hvordan språkskiftet her skjedde over forholdsvis korte tidsrom og som et resultat av en aktiv og pågående språkpolitikk. </p><p>Men ikke minst viser rapporten hvordan denne politikken fikk konsekvenser for enkeltpersoner og enkeltskjebner, og hvordan fornorskningspolitikken hadde virkninger lenge etter at den offisielt var avslutta.</p><p>Jeg hadde ikke forestilt meg at jeg noen gang skulle bli berørt av et stortingsdokument på 700 sider, 698 for å være nøyaktig. Det har sammenheng med at denne rapporten representerer noe nytt i offentlige utredninger. Mandatet fra Stortinget inneholder noe så uvanlig som valg av metode for utredningsarbeidet. Ofrene for fornorskningspolitikken skulle bli hørt. Parallelt med kommisjonens arbeid er det samlet inn et imponerende stort muntlig materiale fra mennesker som ble utsatt for fornorskningspolitikken. 766 personlige historier er delt med kommisjonen, noen offentlige og noen konfidensielle (s. 320). Mange av disse er gitt i møter med kommisjonen. (s 320 ff). Det er umulig å bli upåvirka av dette materialet.</p><p>De personlige historiene er presentert i rapporten gjennom en kort kvantitativ oversikt, så følger en del sitater fra disse historiene. For øvrig er det muntlige materialet brukt som eksempler, eller illustrasjoner under drøftingene i de øvrige kapitlene. </p><p>Den først innvendinga jeg har møtt når det gjelder denne delen av rapporten er: « er dette representativt da? Er det ikke de som har opplevd dette traumatisk som står fram, hva med de som ikke har opplevde det slik?» I rapporten sies det at personlige historier utgjør «ikke et representativt utvalg», men representasjonsproblematikken er ikke diskutert ut over det. Kommisjonen har naturlig nok ikke kunnet utnytte dette materialet i hele si bredde siden innsamlinga forgikk parallelt med arbeidet i kommisjonen, men her foreligger et stort materiale for framtidig forskning og hvor representasjonsproblematikken selvfølgelig må drøftes og hvor mer muntlig materiale kan framskaffes. Men det som nå ligger her av personlige historier er mer enn nok for å forstå hvilke personlige belastninger fornorskningspolitikken innebar. </p><p>Fornorskningspolitikk og fornorskningsprosess.</p><p>Fornorskningspolitikk er den bevisste, intenderte politikken for å assimilere samer og finskspråklige minoriteter, ikke minst gjennom et språkskifte. Fornorskningsprosess er et begrep som også omfatter de uintenderte følger av f.eks økonomisk politikk, sosialpolitikk og kulturpolitikk. Men også generelle kulturelle, sosiale og økonomiske moderniseringsprosesser som ikke er politisk styrt, kan ha fornorskende effekter. Distinksjon mellom fornorskningspolitikk og fornorskningsprosess er viktig etter min mening, ikke bare for å forstå fornorskninga, men også for å finne virkemidlene for å hindre språk- og kulturtap. </p><p>Kommisjonen skiller etter det jeg kan se mellom intensjon og konsekvens når det gjelder fornorskninga. Det er vel den underliggende tanken når en plassere helse og sosialpolitikk, reindrifts- og fiskeripolitikk i del 3 i rapporten, og som har overskrifta: «I skyggen av fornorskningen – konsekvenser av fornorskningspolitikk og urett». Men jeg har ikke funnet ei samla drøfting av distinksjonen mellom intensjon og konsekvens, og distinksjonen er bare sporadisk trukket inn i drøftingene. Er dette en følge av ønsket om «konsensus» i kommisjonen? Særuttalelsen fra Syse kan tyde på det.</p><p>Sett fra vår tid og vår generasjon er det lett å bli enig om den intenderte fornorskningspolitikkens innhold og negative følger for språklige og kulturelle minoriteter, og at en må forsøke å bøte på skadene. Det skulle heller ikke være så vanskelig å bli enige om tiltak for å kompensere språk- og kulturtap. </p><p>Men det er langt vanskeligere å forholde seg til fornorskningsprosessen som ofte handler om samfunnsendringer og politikk som gjelder oss alle, majoritetsbefolkning og minoritetene. Og politikken er ofte begrunna i et ønske om økt velstand og likhet mellom samfunnsgrupper. </p><p>Rapporten inneholder noen gode analyser som viser konkret hvordan fornorskning kan skje som konsekvens av velment politikk. For eksempel i avsnittet om «Reindriftens politiske og økonomiske integrasjon i det norske samfunn» (s 303, kap 10.4) (et av de avsnitt hvor jeg er rimelig sikker på hvem forfatteren er). Her forklarer forfatteren bl.a. hvordan ei feilslått, men sikkert velment subsidieordning har resultert i ei sterk økning i reintallet i Finnmark. Et faktum avisdebattantene stadig trekker fram som et bevis for at reindrifta slett ikke er truet eller i krise. Tusenkroners-spørsmålet er likevel: Ville økonomi og velstand kunne vært like høy om en hadde drifta på tradisjonell måte? </p><p>Ville alternativet vært slik en av de muntlige informantene formulerte seg: «Vi klarte oss med vårt arbeid og vårt liv. Vi hadde rein, vi hadde gamme og hjem. Det var vårt liv. Og noe bedre liv ba vi ikke om og krevde det heller ikke.» (s 542).</p><p>Hva med kulturelle og økonomiske moderniseringsprosesser som ikke er politisk styrt? Og hva med velferdspolitikken og sosialpolitikk, kan den føres uten at den virker uniformerende i en eller annen forstand, når det gjelder verdier, vaner, kultur, og dermed fornorskende for landets minoriteter? </p><p>Og kan og bør alle kulturtap forårsaket av for eksempel velferdspolitikk rettes opp? Skal alle kulturtrekk bevares? Dersom en knytter identitet/etnisitet for sterkt til bestemte kulturformer, står en i fare for å essensialisere kulturen. Vi ser tendenser til det i avisspaltene der det argumenteres med at reindrifta nå driftes på en «ikke-tradisjonell og ikke-samisk» måte, den er derfor ikke lenger en samisk kulturbærer, og trenger dermed ingen «særbehandling». </p><p>Rapporten har noen gode refleksjoner om etnisitetsbegrepet hvor denne essensialisme -problematikken drøftes eksplisitt (111-112), og indirekte noen steder (bl.a. s 280), men det trekkes ikke inn i analysene av reindrift og i avsnittene om sjøsamisk/fjordsamisk fiske etter det jeg kan se. </p><p>Til slutt noe om forventninger. </p><p>Stortinget som var oppdragsgiver, bestemte navnet for kommisjonen, opprinnelig formulert slik: «Kommisjon for å granske fornorskningspolitikk og urett ovenfor samer, kvener og norskfinner (Sannhets- og forsoningskommisjonen)». Komiteen ba senere om å få inkludere skogfinnene. Rapporten fra kommisjonen har fått tittelen Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. </p><p>Sannhet og forsoning er menings-tunge, alvorlige og forpliktende begreper. Det skaper store forventninger og gjør fallhøyden tilsvarende stor. Sannhets- og objektivitetsdiskusjoner foregår kontinuerlig i vårt fag, og her er verken tid eller sted til å gå inn i den diskusjonen. Jeg synes at en av mine kolleger, oppsummerte det godt i et innlegg under 50-årsjubileet for historiefaget ved UiT sist høst: «La deg lede av dem som søker sannheten, men hold deg langt unna dem som hevder å ha funnet den». I motsetning til sannhetsbegrepet har kommisjonen drøftet forsoningsbegrepet eksplisitt, men jeg stiller meg undrende til et forsoningsbegrep uten tilgivelse slik kommisjonen argumenterer for (s 633). For meg tappes begrepet da for innhold. Problemene både når det gjelder å be om tilgivelse og ikke minst å tilgi, når det gjelder fornorsknings-politikken, er at det for en stor del må skje på vegne av generasjoner som har gått ut av tiden. Det er noe helt annet enn å beklage på vegne av den norske stat for urett som er begått, slik kongen i noen tilfeller har gjort. Det kan bidra til å dempe motsetninger og bidra til at en kan rette blikket framover.</p><p>Jeg tror det mer hadde kledd rapportens nøkterne og lavmælte språk om en hadde nøyd seg med undertittelen, « - grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner». </p><p>Nå mener jeg selvfølgelig ikke at en ikke skal forvente at noe blir gjort, bl.a. ved at en rekke tiltak som allerede er vedtatt blir fulgt opp budsjettmessig, ikke minst for å kunne etablere kompetanse og utdanne språklærere innafor minoritetsspråkene. De personlige historiene om språktapet viser at det er det viktigste og ømmeste punktet i nasjonalstaten Norges behandling av sine nasjonale minoriteter og urfolk.</p><p> </p><p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><br /></div><br /><p></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-6945474700536429622023-08-16T06:39:00.008-07:002024-03-27T16:35:13.569-07:00Norske polarekspedisjoner i møte med arktiske urfolk <p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjX9l4biKHfZyHO8SPO9xMK1oSyt_Eryz0LBlYC6CTuVQNdcJWPXQ6wg48nqaAiUwTOT60ZqHvIh7WQjSfOb4o7_MkL1U17v0s9TvLJkyYeFf29hEj-bJUVuZfHPsFwomauUZPb7FzCFlklcEHtzKC9o8MeQUkdtezZBirW61EqUQ2E4QvEvhJwlshIxOw/s1126/0311.5.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1126" data-original-width="723" height="368" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjX9l4biKHfZyHO8SPO9xMK1oSyt_Eryz0LBlYC6CTuVQNdcJWPXQ6wg48nqaAiUwTOT60ZqHvIh7WQjSfOb4o7_MkL1U17v0s9TvLJkyYeFf29hEj-bJUVuZfHPsFwomauUZPb7FzCFlklcEHtzKC9o8MeQUkdtezZBirW61EqUQ2E4QvEvhJwlshIxOw/w235-h368/0311.5.jpeg" width="235" /></a></div><br /><p>Foredrag Berlevåg 8. august 2023</p><p>Einar-Arne Drivenes</p><p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIzR79NdBBghUqRiYfrAYwx08eDgjWm9oDQ-VzywDE0KeN79wfpueP1-7fuY2UiQejOfdNKbnnIQWWGcF9JFVlsNomx44J4nAmFH9DPt-y8bVRjdOhJ_vcgIzu0Pv8xXlwe994e6VABOt1BamH8CflEstSZjFfJd41Snfsejf1myG1uhwXY4Kz0ct5P-Y/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="2857" height="86" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIzR79NdBBghUqRiYfrAYwx08eDgjWm9oDQ-VzywDE0KeN79wfpueP1-7fuY2UiQejOfdNKbnnIQWWGcF9JFVlsNomx44J4nAmFH9DPt-y8bVRjdOhJ_vcgIzu0Pv8xXlwe994e6VABOt1BamH8CflEstSZjFfJd41Snfsejf1myG1uhwXY4Kz0ct5P-Y/w62-h86/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" width="62" /></a></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;">18. juli 1918 ble en ny jubel- og avreisedag for en norsk polarekspedisjon da forskningsskipet «Maud» la ut fra Vardø. 25 år tidligere i 1893, omtrent på samme tid av året, hadde «Fram» med Fridjof Nansen som ekspedisjonsleder, lagt ut fra Vardø, etter flere dages jubel og fest i Vardø. </span></div><p>Nå var altså tiden kommet for det andre norske forskningsskip spesialkonstruert for isgang og skruis, nemlig "Maud, denne gang med Roald Amundsen som leder og med Helmer Hansen som kaptein. «Fram» var det første norske forskningsskipet beregna for å operere i arktiske havområder med drivis, og spesialkonstruert for å tåle en inne-frysning og overvintring i isen. Med Fridtjof Nansen som leder og Otto Sverdrup som kaptein, gjennomførte de den spektakulære is-driften over Polhavet fra 1893 til 1896. Da «Maud» satte kursen mot Nordøst-passasjen i 1918, lå «Fram» og råtnet i Horten etter påkjenningene i Sørishavet og opphold i tropiske strøk. </p>Nansen hadde nemlig i 1907 latt Amundsen få låne «Fram» for å gjennomføre en ny is-drift over Polhavet for å samle nye vitenskapelige data til Nansens forskning. Men da «Fram» i 1910 la ut fra Festningskaia i Oslo, hadde Amundsen andre planer, og la i all hemmelighet kursen mot syd for først å erobre Sydpolen før han satte kursen mot nord og Polhavet. Verdens lengste omvei som den er blitt kalt. <p></p><p>Men finansielle problemer og en verdenskrig (1914-1918) forsinket med mange år del 2 i Amundsen plan, driften over Polhavet. For å gjennomføre lovnaden Amundsen hadde gitt Nansen om innsamling av vitenskapelige data fra Polhavet, måtte det bygges et nytt forskningsfartøy, «Maud». Ekspedisjonen kunne først realiseres i 1918. Amundsen hadde engasjert havforskeren Harald Ulrik Sverdrup (1888-1957), for å lede de vitenskapelige observasjonene og undersøkelsene. </p><p><i>Maud-ekspedisjonen</i></p><p>Maud-ekspedisjonen ble en langdryg affære. Meninga var at de skulle la seg fryse inne et sted lengst øst i Nordøstpassasjen for så å la havstrømmen fra øst mot vest gjøre resten av jobben. Men allerede 9. september 1918 ble de stoppet av ismassene og den første overvintringa fant sted øst for Kapp Tscheljuskin, (1918/1919). </p><p>Også neste sesong (1919/1920) var isforholdene vanskelige og de måtte overvintre utenfor Ajun-øya lenger øst (1919/1920). Her hadde de det første møte med Tsjuktsjerne som vi skal komme tilbake til. Sverdrup fulgte da noen reindrifts-tsjuktsjere under reinflyttinga fra kysten til innlandet høsten 1919 og vinteren 1920. Sverdrup skrev først om dette flere måneders oppholdet hos Tsjuktsjerne i Amundsens bok <i>Nordøstpassasjen </i>(1921) i kapitlet: Blant rentsjuktsjere og lamuter, i 1938 utga han ei egen bok om oppholdet, <i>Hos Tundra-folket</i>. </p><p>Neste sommer (1920) seilte "Maud" gjennom Nordøstpassasjen til Nome (Alaska). Etter et kort opphold snudde de og satte kursen mot nord, gikk så inn i isen, men traff ikke havstrømmen som går fra øst mot vest over Polhavet, og måtte overvintre ved Kapp Serdze Kamen, (1920/1921). Her foretok Sverdrup sammen med Oscar Wisting, sin andre ekspedisjon blant tsjuktsjerne, nå gjaldt den bofaste kystbefolkninga. Denne sledereisen skriver Sverdrup om i boka <i>Tre aar i isen med Maud</i> (1926).</p><p>Da de kom ut av isen 1921, gikk "Maud" til Seattle og ble her vinteren over (1921/1922). I 1922 gikk de inn i isen på nytt, men kom ikke lenger vest enn til De ny-sibirske-øyene og til nok en overvintring (1922/23). De kom seg ikke fri isen før etter to nye overvintringer (1923/1924), (1924/1925). Da de nådde Beringstredet i 1925, ble ekspedisjonen avslutta. "Maud" lyktes altså ikke å komme inn i den havstrømmen fra øst mot vest som hadde fraktet Nansen og hans ekspedisjon over Polhavet. Da hadde "Maud" til sammen hatt 6 overvintringer i isen og en vinter i Seattle, og hadde vært 7 år på tokt. Mange av mannskapet var da skiftet ut, men Harald Ulrik Sverdrup var hele tiden med som vitenskapelig leder. Roald Amundsen hadde for lengst forlatt "Maud" for å teste ut fly som det nye polare transportmiddel.</p><p>Det ble altså ingen spektakulær is-drift tvers over Polhavet i kjølvannet etter Nansen og «Fram». Det tok «Maud» hundre år før den kom tilbake til Norge i 2018, nå som et vrak som hadde ligget på havets bunn i Cambridge Bay nord i Canada, etter at det sank i 1931. "Maud" hadde blitt overtatt av Amundsens kreditorer da han gikk konkurs i 1924.</p><p>Blant folk flest og i offentligheten ble "Maud"-ekspedisjonen betraktet som en fiasko. </p><p>I realiteten er det den av de klassiske norske polarekspedisjonene rundt 1900 som samla mest og de beste vitenskapelige data. Men det store datamaterialet måtte omskapes til vitenskapelige rapporter og artikler. Det var den eneste mulighet til å redde ekspedisjonens ære. </p><p>Planen var at mens "Maud" krysset polhavet drivende i isen, skulle skipet være et flytende laboratorium for studier av jordmagnetisme, nordlys og forholdene i arktisk atmosfære og hav. Disse undersøkelsene sørget Sverdrup ble gjennomført i de 7 årene ekspedisjonen varte. </p><p>Harald Ulrik Sverdrup (1888-1957) var sønn av sogneprest, senere professor Edvard Sverdrup (1861–1923) og Maria Vollan (1865–91), og var firmenning av Otto Sverdrup, en annen polarkjendis som vi vet. I 1926 ble Sverdrup professor i meteorologi ved Det geofysiske institutt i Bergen som var oppretta i 1917. I perioden 1931-1940 innehadde han også en forskerstilling i geofysikk ved Chr. Michelsens Institutt. I 1936 ble han overtalt til å bli direktør for Scripps Institution of Oceanography, California, en stilling han innehadde gjennom andre verdenskrig. Han var også professor i oseanografi ved University of California. Her befestet han sin posisjon som en av verdens ledende havforskere. I 1948 ble han så headhuntet hjem til Norge for å lede «Norges Svalbard- og ishavsundersøkelser» som nå ble omorganisert og fikk det nye navnet <i>Norsk polarinstitutt</i>. Han ble i tillegg professor i geofysikk ved Universitetet i Oslo fra 1949. </p><p>Det nye Geofysiske Instituttet som var opprettet ved Bergen Museum i 1917, utviklet seg i mellomkrigstida til å bli verdensledende innafor oseanografi og teoretisk meteorologi, med forskere som Bjørn Helland Hansen, Vilhelm Bjerknes, mannen som revolusjonerte meteorologien, og altså Harald Ulrik Sverdrup, som skulle bli den mest internasjonalt kjente norske oseanograf noensinne. </p><p>I dette miljøet ble Maud-materiale analysert og publisert, over 2000 sider. I vitenskapelige kretser fikk Maud-ekspedisjonen derfor ry som en av de viktigste forskningsferder i Arktis gjennom tidene p.g.a. av det enorme observasjonsmaterialet. Vitenskapelig sett ble dette den mest vellykka norske polarekspedisjonen. Det var mye takket være Harald Ulrik Sverdrup. Ikke minst på basis av materialet fra Maud-ekspedisjonen skaffet det geofysiske miljøet i Bergen, eller Bergensskolen som en gjerne sier, og forskere som bl.a. Harald Ulrik Sverdrup seg en internasjonal vitenskapelig posisjon og berømmelse.(Kilde: Arne Foldvik, prof. Emiritus Geofysisk institutt, nettsida) </p><p><i>Møte med arktiske urfolk</i></p><p>Så langt om de naturvitenskapelige resultatene av "Mauds" 7-årige drift i havet. Men norske polarekspedisjoner kom også hjem med kulturhistorisk og etnografisk materiale, og ikke minst nye kunnskaper i kunsten om å overleve i is og polare omgivelser. Dette var vitenskapelige data som ikke var resultat av forhånds-planlagte forskningsprogram eller planer. Det var resultater som var en følge av ekspedisjonenes møte med arktiske urfolk. </p><p>Den engelske og skandinaviske/og deler av den amerikanske polartradisjonen var prega av ulikt syn på forholdet menneske og natur. De engelske ekspedisjonene hadde karakter av "krig" eller erobring. Bildet av store opptog engelske marinegaster slepende på sitt utstyr i en heroisk kamp mot naturkreftene i Canadas isøder ligner i mangt et felttog. En kamp som naturen ofte vant - for erobrerne betød det i disse traktene ofte døden, riktignok den heroiske varianten. </p><p>Den skandinaviske polarforskningsskolen ble i sterkere grad prega av at det var nødvendig å gjøre naturen til en forbundsfelle, en skulle ikke arbeide mot naturkreftene, men med dem. Det ga seg utslag i utrustning og metodikk. Det var stor forskjell på Amundsens fåtallige, skiløpende, hundedratte ekspedisjoner og de engelske framstøt på brei front. Derfor var det heller ikke utslag av tapernes misunnelse når så mange engelskmenn kritiserte Amundsen for hans bruk av hundene som hundemat etter hvert som de sleit seg ut i kappløpet mot polpunktet. Her dreide det seg om et grunnleggende ulikt syn på natur og sivilisasjon. Nansens utrolig enkle, men nettopp derfor så geniale plan om å la seg drive med strømmen over polhavet var også et utslag av denne filosofien om å gjøre naturen til en medspiller.</p><p>Dette ga seg utslag i ekspedisjonsstrategien. Nordenskiöld, Nansen og Amundsen tok i langt sterke grad enn tidligere i bruk teknikker som var utvikla av folk som levde i arktiske strøk eller som hadde fangst- eller jakterfaringer fra polarområdene. Det var trolig en viktig årsak til de suksesser "den skandinaviske polarforskningsskolen" innkasserte mellom 1870 og 1930.</p><p>Både Nansen og Amundsen, med den første betydelige skandinaviske polarforsker, Adolf Nordenskiöld som forbilde, tok f.eks. i bruk samiske utstyr, bekledning og kunnskaper. Nansen engasjerte også to samer, Ravna og Balto, til krysninga av Grønland. </p><p>Men de hadde mye mer å lære av folk som levde enda lenger nord, i Grønland, i Nordvest- og Nordøst passasjen. I utgangspunktet var altså de norske polarforskerne opptatt av å lære overlevelse-teknikker av folk i Arktis for selv å kunne ferdes der. Det å skaffe seg innsikt i å forstå og formidle de arktiske folkenes kultur var ikke målet. Men det endret seg etter de møtene de etter hvert fikk med arktiske urfolk. Det betød også at de ble kvitt mange av sine fordommer. </p><p>Nansen syn på inuittene før 1888 ekspedisjonen var ikke prega av innsikt, men var et typisk uttrykke for det rådende og nedlatende kulturbeskrivelse som var vanlig på den tid. I et foredrag han holdt like før han dro kommer dette klart fram. «--- paa Grønland som saa mange andre steder på jorden, at trods den megen skrig om trange tider og sult, så dør flere folk av for meget mad end for lide (og de) spiser saa længe de kan gabe». Og de var langt fra vakre, særlig gjaldt det kvinnene, som aldri vasket seg, og som kun drev sitt «dorske dagdriverliv indendørs i snevre vinterhuse». </p><p>Da han kom tilbake etter ekspedisjonens ufrivillige overvintring, var tonen en helt annen. I et nytt foredrag kritiserer han i sterke ordelag slike holdninger han selv hadde gitt uttrykk for bare to, tre år tidligere. Den hovmodighet «vi europeere» har utvist overfor andre folkeslag har ført til at «vi selv er villige til å se ned på alle naturfolk som lave og usiviliserte». Slike holdninger ønsket Nansen nå å komme til livs. De gjør han ikke minst i boka «Eskimoliv» utgitt i 1891. Det preget også han syn på koloniseringa av Grønland, koloniherrene, dvs danskene «burde pakke sine varebeholdninger sammen», bringe dem og handelsmennene om bord i de danske handelsskipene og seile alt sammen tilbake til Danmark. Og under striden om suvereniteten over Øst-Grønland mellom Danmark og Norge i mellomkrigstida, var Nansen en av de ytterst få som påpekte at «landets rettmessige eiere er eskimoene». Denne 180-graders vendinga i Nansens holdninger og kultursyn var resultat av det tette samlivet med grønlendere Nansen hadde hatt under overvintringa 1888/89 etter krysninga av Grønlandsisen.</p><p>Mer om Nansen syn på inuittene kan dere lese i Harald Dag Jølles kapittel i bd. 2 i Norsk Polarhistorie.</p><p>Også Roald Amundsen var bevisst på at de ugjestmilde områdene krevde spesifikke kunnskaper, teknikker og evner. Amundsen rendyrket denne kompetansen. Han videreutviklet det som ble kjennetegnet for den skandinaviske polarforskningsskolen, det å kunne overleve, arbeide og ta seg fram under polarhimmelen. Han så dette som en viktig del av å være polarforsker, en måtte være vel så god i kunsten å overleve som å forske. </p><p>Men ikke minst var Amundsen i likhet med Nansens opptatt av å trekke lærdom av folk som levde i Arktis. Hans møte med netsilikene under Gjøa-ekspedisjonen (1903-06) var nok tidvis preget av en ovenfra og nedad holdning, men først og fremst var Amundsens interessert i hvordan inuittisk teknikk kunne brukes til sitt formål. Hans beskrivelser fra Nordvestpassasjen er full av eksempler på ferdigheter han lærte av inuittene, - hvordan varme forfrosne fingre, hvordan få meiene til å gli best mulig, hvordan pakke en fornuftig slede, hvordan kle seg, og hvordan bygge den perfekte iglo. Det siste brukte han mye tid på sammen med ”Teraiu”: ”en ypperlig læremester”, i følge Amundsen.</p><p>Denne viljen til å tilegne seg arktisk kompetanse, gjorde både Nansen og Amundsen til ufrivillige kulturforskere. Ingen av dem hadde formell skolering og de reiste heller ikke ut for å studere arktiske urfolk, men de fikk relasjoner til de innfødte som kan minne om et senere sosialantropologisk ideal om deltakende observasjon. Men det er også mye som skiller dem fra denne tradisjonen. De var begge kultur-samlere, enten av gjenstander eller i form av å beskrive handlinger og institusjoner, mer enn kulturforskere. Nansen skiller seg riktignok fra Amundsen ved at han i sterkere grad var opptatt av å forstå kulturen på den egne premisser og var mer opptatt av allmenne trekk ved skikker og moral.</p><p>Amundsen var den eneste av de norske polarforskerne som samlet et etnografisk gjenstandsmateriale av noe omfang og det fra en folkegruppe som til da ikke var blitt kartlagt i Vesten. Samlinga fra netsilikene teller 700 gjenstander og ble overtatt av Etnografisk Museum i Kristiania og utstilt i det som fikk navnet Gjøasalen. Det er fortsatt verdens største samling av gjenstander fra denne inuittiske folkegruppen.</p><p>Amundsen hadde ingen ambisjoner som kulturforsker. Han så et kommersielt potensial i kajakkene, harpunene, skinndressene og pilespissene. De kunne bringe penger i en slunken reisekasse og den kunne skaffe prestisje til Amundsen personlig og nasjonen og den etnografiske samlinga var også viktig for å vitenskapeliggjøre Gjøa-ekspedisjonen.</p><p>Så tilbake til "Maud"-ekspedisjonen. Heller ikke denne ekspedisjonen hadde som formål å drive kulturstudier, og de hadde ikke gjort forberedelse på et eventuelt møte med urfolk i Sibir. Det kan ikke sies klarere enn det Sverdrup gjør på første side i boka <i>Hos Tundra-folket</i>: « Vi reiste ikke ut for å studere primitive folk, vi håpet å drive med isen over Polhavet.« Og da han under sin første vinter sammen med tsjuktsjerne strevde med å lære språket ønsket han å ha hatt ei ordbok eller annen litteratur som hjelp. Men selv det hadde de ikke om bord på "Maud". </p><p>«Selv om en fullstendig fremstilling av tsjuktsjisk hadde eksistert før vi reiste fra Norge, vilde ingen av oss ha tenkt på å anskaffe den, for det falt oss ikke inn at vi skulde treffe disse menneskene."</p><p>Etter den første overvintringa ved Kap Tsjeluskin hadde de kommet seg fri av isen 12. september 1919. De forsøkte så å komme seg inn i Polisen øst for de Ny-sibirske øyer, men lyktes ikke og fant seg så en havn for neste overvintring ved Ajon-øya. De hadde ikke ventet å møte mennesker her. De visste riktignok at de lenger øst ville møte fastboende kyst-tsjuktsjere, men en dag ble de overrasket da de så telt inne på stranda. I boka <i>Hos tundra-folket</i> er det første møtet beskrevet i sjangeren; «hvite menn møter ville innfødte». Det preger ikke resten av boka etter min mening, selv om den noen steder er eksotiserende og preget av fordommer, bare hør her:</p><p>« --- Amundsen gikk i land sammen med Helmer Hansen, «Mauds» kaptein og Olonkin, som snakket russisk. Amundsen likte aldri å forlate skuten ubevæpnet, for bjørn kan en treffe overalt, men denne gang lot han geværene bli om bord for ikke å skremme de fremmede. Da de tre nærmet sig stranden kom tre menn imot dem, også uten geværer, og vi som fulgte begivenhetene i kikkert så alle forsvinne i et telt.» (s. 6)</p><p>Det viste seg at disse tsjuktsjere var reindriftsnomader, som om sommeren oppholdt seg ved kysten og flyttet med sine reinflokker til innlandet om vinteren. Folkene på «Maud» fikk snart besøk av sitt nye bekjentskap: "Den neste uken hadde vi daglig besøk om bord. Våre venner kom i flokker, drakk utrolige kvanta av skjoldende te og var mer enn villig til å selge renkjøtt og reve-skinn for te og tobakk. --- ; de fleste av våre gjester hadde aldri vært om bord i et skib og noen av dem hadde aldri sett en hvit mann." (s 6 og 7).</p><p>Amundsen foreslo at Sverdrup skulle følge tsjuktsjerne og dra sammen med dem til innlandet, bo blant dem om vinteren og vende tilbake følgende vår. Og han skulle reise alene mente Amundsen. «--- for hvis to var sammen, vilde de danne en liten fremmed koloni, mens en enkelt kanskje vilde bli opptatt som medlem av gruppen og behandlet som en likemann." (s. 7) Amundsen mente dette ville være en enestående anledning til å studere de mest isolerte folkeslag i Sibir, og kanskje bli fortrolige med deres opprinnelige «skikker». Sverdrup grep denne muligheten begjærlig selv om han innrømmer at han var en amatør når det gjaldt etnologi og språkforskning, men at han mer enn gjerne ville nytte muligheten til å leve blant «primitive mennesker og lære noe av deres livssyn» som han skriver (s. 7).</p><p>Gregory og hans kone Kånkalj var Sverdrups vertskap under reisen. Gregory var egentlig lamut, en annen urfolksgruppe, men hadde giftet seg inn i en tsjuktjsisk familie og levde slik som dem. Han var mellom 35 og 40 år, hans kone var rundt 40. Sammen med dem bodde barn, og barn fra tidligere ekteskap, svigerbarn og barnebarn, til sammen en familiegruppe på ca. 15 personer som Sverdrup skulle leve sammen med de følgende månedene. </p><p>Sverdrup starter boka med en kort beskrivelse av historiske forhold, særlig forholdet mellom tsjuktsjere og de koloniserende russere. Så følger en detaljert en beskrivelse av boform/telt (overtelt, innetelt, ilsted, belysning). Sverdrup skaffet seg et eget innetelt fordi lufta ble for tett sammen med flere andre personer. Overteltet var så stort at der kunne settes opp flere enn ett innetelt. Det at et telt også kan bestå av et overtelt og et innetelt, er altså ikke en moderne oppfinnelse.</p><p>Deretter tar Sverdrup for seg bekledningen for voksne og barn, fra topp til tå – menn, kvinner og barn. Klærne var for det meste laget av skinn, mest rein, men også reveskinn. Sverdrup selv brukte konsekvent tsjuktsjeriske klær. Han har også en gjennomgang av hvor mange reinsdyr som skulle til for de ulike bekledningene for voksne og barn. Hans beskrivelse er til tider ned til den minste detalj, for eksempel hvordan de ordnet seg med bleiebarn; "--- som små puttes de i en dobbel skinnpose med fire ekstraposer for armer og bein og med en stor klaff mellem benene. Klaffen er fylt med mose, opsmuldret ormet tre eller renhår og innholdet skiftes gang barnet skriker." </p><p>En ung tsjuktsjerkone som ventet barn samlet ikke på barneklær med blonder, men samlet mose i en stor sekk, plukket ut kvister og tørket den godt. Hadde hun vært flittig hadde hun barnetøy nok, ifølge Sverdrup. (s 23) </p><p>Han forteller hvordan flyttinga foregår, hvordan leirplassen organiseres, og ikke minst hvordan den forlates, ryddig og hvor etterlatenskaper fjernes omhyggelig. Sverdrup var ellers ikke særlig imponert over ordenssansen blant sine reisekamerater. Men ellers var det mye han beundret dem for, bl.a. evnen til å tåle kulde: "Når renen infanges kan ungguttene springe sig gjennomsvette, så skinnklærne klistrer seg til kroppen, og sette sig på sleden og kjøre i timevis uten å fryse."</p><p>I detalj får vi vite hvordan arbeidet fordeles mellom ung og gammel, kvinne og mann. Det samme gjelder redskaper, transportmidler og hvordan raidene er organisert. Og han forsøker å forklare hvorfor det er slik eller slik, som regel tyr han til funksjonelle forklaringer. </p><p>Mat og matskikker blir gjennomgått nokså fri for fordommer og Sverdrup åt det meste, men rått kjøtt og tran som delikatesse avholdt han seg fra.</p><p>Vi får vite at menn og kvinner kler seg nakne etter at alle lys og lamper er slukket og legger seg under skinnfellene. Og vi får vite en del om ekteskapsinngåelser, samliv og forholdene mellom kjønnene. Det siste virker å gjøre et visst inntrykk på forfatteren, han hevder i alle fall at kvinnene er: "--- fullstendig likestillet med mennene, deres arbeid er naturligvis forskjellig, men det vurderes ikke ringere." Sverdrup beskriver bryllup og bryllupsskikker og gir en funksjonell og rasjonell forklaring på flerkoneri og konebytte som foregikk. Det siste førte ofte til dobbeltekteskap, hvor konene fikk to ektemenn og mennene to koner, en dobbeltallianse ifølge Sverdrup. Han forklarer ordninga med at den var en forsikring mot barnløshet og barn i slike samfunn var den viktigste aldersforsikring. Et samliv mellom fire personer ville selvsagt øke sjansen for at det ble barn av det. I en slik allianse ville alle barn betraktes som felles barn. </p><p>Religion, syn på naturen og lov og rett tas også opp i boka. Når boka går slik i dybden, og gir så detaljerte skildringer av for eksempel mentalitet, tenkesett, tro og religiøsitet henger det trolig sammen med at Sverdrup brukte tid på lære språket. Sverdrup har bl.a. en detaljert gjennomgang av begravelsesskikker og syn på døden. Han gir da også leseren en tidvis morsom innføring om hvordan språkopplæringa foregikk, bl.a. gjennom de misforståelser og forviklinger som Sverdrups første vaklende skritt inn i det tsjuktjiske språket, førte til. Språket var naturligvis ordfattig sammenligna med et «kulturspråg» ifølge Sverdrup, men med en «forvirrende» ordrikdom m.h.t. deres eget felt, nemlig reindrift. Og han finner en interessant forskjell på kvinne og mannsspråk. Denne beskrivelsen er et eksempel på den litt nedlatende og fordomsfulle holdningen hos vestlige oppdagere og vitenskapsmann, og som noen ganger skinner gjennom i boka.</p><p>Sverdrups studier av tsjuktsjerne ble betrakta som verdifulle for kulturforskninga som min medredaktør i Norsk Polarhistorie, Harald Dag Jølle, påpeker i sitt kapittel i bind 2 i Norsk Polarhistorie. Etnografisk Museum hadde nesten ingen gjenstander fra dette folket. Sverdrup fant harpunspisser som viste seg å ligne på funn gjort i Alaska, og dermed viktige for spørsmålet hvor inuittene stammet fra. I Norge stod spørsmålet om hvor samene stammet fra sentralt, og en hadde spesielt interesse av for folkegrupper østover i Sibir. Relasjonen mellom de to hovedformene for arktisk kultur, reinnomadisme og kystkultur, var også en viktig problemstilling for arktiske kulturstudier. Også her kunne Sverdrups arbeid brukes. Sverdrups etnografiske samling ble sammen med billedmateriale og notater overlevert til Etnografisk Museum, og språkforsker Konrad Nielsen arbeidet videre med den ordboka Sverdrup hadde laga for tsjuktsjerisk.</p><p>Men når det gjelder Sverdrups holdninger og forståelse av kulturen, er Jølle nokså kritisk. I motsetning til Nansen, Amundsen og en annen norsk polarforsker, Eivind Astrup, finnes det liten beundring og fascinasjon for polarfolkets samfunnsstruktur hos Sverdrup. Harald Dag Jølle mener Sverdrups framstilling «avviker sterkt fra for eksempel Nansens fokusering på at inuittenes opprinnelige samfunn var velfungerende og moralsk høyverdige». I boka <i>Tre år i isen med Maud </i> (1926) som omhandler den sledereisen Sverdrup og Wisting hadde rundt Tsjuktsjer-halvøya i våren 1921, reiser f.eks. Sverdrup tvil om tjuktsjernes intellektuelle evner. «Vårt indtryk av tsjuktsjerne i det hele er at deres aadelige utvikling stanser i en tidlig alder» (s. 22)</p><p>Etter å ha lest <i>Hos Tundrafolket</i> nokså grundig vil jeg nok ikke felle en så sterk dom som min medredaktør av Norsk Polarhistorie. Nå gikk det 12 år mellom utgivelsene av <i>Tre år i isen med «Maud»</i> og <i>Hos Tundrafolke</i>t, og det kan jo hende at Sverdrup ble mildere stemt med årene. Det ville også være interessant å ha sammenlignet <i>Hos Tundrafolket</i> med Sverdrups kapittel i Amundsens bok <i>Nordøstpassasjen fra 1921</i>: <i>Blant ren-tsjuktsjere og lamater</i>. De to siste tekstene omhandler begge reisen i 1919/20. Den siste ble skrevet rett etter reisen i 1919/20, mens <i>Hos Tundrafolket</i> først ble utgitt i 1938. </p><p>Mitt inntrykk er at Sverdrups holdninger er veldig sprikende, et godt eksempel står på nest siste side hvor han sier at han ikke hadde møtt annet enn «forekommenhet og vennlighet». Videre heter det: «Fra de rentsjuktsjerne jeg traff har jeg derfor for en stor del tatt de beste inntrykk med.» Men i neste setning heter det: «Deres største karakterfeil er deres grenseløse ubesluttsomhet og upålitelighet.» </p><p>Uansett: Boka er vel verdt å lese. Den gir et unikt innblikk inn i en arktisk kultur sett gjennom en norsk polar- og havforsker, og senere direktør for Norsk Polarinstitutt.</p><div><br /></div>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-35246414922232359262023-06-01T02:51:00.007-07:002024-03-27T06:10:41.913-07:00Ottar Brox<p><i><br /></i></p><p><i></i></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjltsUEAyxTOpB-z3BkvkvcFmaI0Novcu1kLKnAM17hvtXOYsh4Diru-SDC4ONOGKjSrA7v6zm7zYz1d4X2WmJBNt82KCe2IBIHWm-k0ZLtqHaTR1NgsWim4tFsl88qX2xcfwo5rtJG_2fh1HACgnYsIxEMnc8SLvJ8_vqyDuCywILMEDzFMHZAaRN9EXs" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="763" data-original-width="750" height="317" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjltsUEAyxTOpB-z3BkvkvcFmaI0Novcu1kLKnAM17hvtXOYsh4Diru-SDC4ONOGKjSrA7v6zm7zYz1d4X2WmJBNt82KCe2IBIHWm-k0ZLtqHaTR1NgsWim4tFsl88qX2xcfwo5rtJG_2fh1HACgnYsIxEMnc8SLvJ8_vqyDuCywILMEDzFMHZAaRN9EXs=w311-h317" width="311" /></a></i></div><i><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></i><p></p><p><i><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Ottar med venner og kolleger samla på Litteraturhuset i Oslo mai 2023. </span><br /><br /></i></p><p><i>Innlegg under boklansering av boka «Venstrepopulisme?, Ja!». Litteraturhuset i Oslo onsdag 31. mai 2023 </i></p><p>Einar-Arne Drivenes</p><p>La meg starte med en påstand: Denne begivenhet og denne boka ville ikke vært til, hadde det ikke hadde vært for ei bok som kom ut for 57 år siden. Ja, jeg tenker selvfølgelig på boka «Hva skjer i Nord-Norge?» utgitt på Pax forlag i 1966, forfattet av Ottar Brox.</p><p>På seminaret hvor UiT -Norges arktiske universitet markerte 90-årsdagen til Ottar Brox sist høst, holdt jeg et kort innlegg som er trykket i denne boka med tittelen; Hva skjedde i Nord-Norge. Det å presentere Ottar Brox på 20 minutter som da og i boka, og på 5 minutter i dag, er halsløs gjerning. Men la gå.</p><p>Hva var så nytt med Brox analyse og diagnose i «Hva skjer i Nord-Norge?» anno 1966 og som ble en slags teoretisk Bibel, i alle fall et av evangeliene for oss, den gang unge populister, i Bergen rundt 1970. For å fatte meg i korthet: </p><p>Han underminerte selve rasjonale i myndighetenes Nord-Norge politikk og han gjorde den nordnorske fiskar-bonden rasjonell. Kombinasjonsnæringer, var ikke bakstreversk, men uttrykk for fornuftige valg, ifølge Brox. Bygdefolk var ikke særinger som satt fast i et slags kulturelt klister, som hindra teknologiske endringer, men moderniseringa måtte tilpasses den virkelighet det enkelte kysthushold levde i. Poenget var ikke nordnorsk egenart. Brox har blitt kritisert for å ha et tilbakeskuende og et essensialistisk Nord-Norge-bilde, men det er ikke riktig etter min mening. Det er helt andre bøker om Nord-Norge som rammes av den kritikken. Ottar Brox har fokusert på nordnorsk tilpasningsevne og rasjonalitet i kontrast til myndighetenes og politikernes ufornuft og myter om nordnorske lokalsamfunn. </p><p>Ved å få myndighetene til å ta utgangspunkt i livene slik de ble levd av alminnelige folk ved kysten og med ufattelige rikdommer i havet rett utafor stue-døra, kunne en frigjøre folk og samfunn fra overføringer og subsidier utenfra, og fra offerrollen. Dette er en rød tråd i hans snart 60 års kamp for en fornuftig fiskeripolitikk i dette landet, hvor flere og flere har fått øynene opp. Innføring av grunnrenteskatt er et tegn på det. Det kunne ikke ha passet bedre enn at nettopp i dag har Stortinget vedtatt grunnrenteskatt for fiskeoppdrett, den såkalte lakseskatten.</p><p>Så har han da også egget til motstand, også blant oss historikere, inkludert meg selv, fordi han i for liten grad har inkludert «det andre» Nord-Norge, byene og industrisamfunnene, i sine analyser. Men la nå det ligge, og det er ikke det han vil bli husket for. Jeg får bare vise til dagens bok. </p><p>Ottar Brox har vært en markant samfunnsdebattant gjennom nesten 60 år, fra fiskeripolitikk og arbeidsinnvandring, til grunnrenteskatt. Han har ikke vært redd for ømtålige og kontroversielle tema. Det er ikke mange samfunnsspørsmål han ikke har hatt meninger om, og ikke minst mot til å hevde dem og evne til å utsette seg for kritikk. Det er motet som jeg beundrer han mest for. Så seint som i 2017 kåret Norges Faglitterære Forfatterforening boka Hva skjer i Nord-Norge til Norges beste sakprosabok innafor klassen debatt og samfunn. </p><p>Og det er ingen bok, og ingen samfunnsforsker som på den måten har gjort Nord-Norge til et forskningsfelt og samtidig satt Nord-Norge på kartet - og bidratt til å skape et nytt bilde av landsdelen, - og et nytt selvbilde. Det siste er kan hende hans viktigst bidrag til nordnorsk historie.</p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p> </p><p></p><p><br /></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-90369244544424981122023-04-16T01:26:00.043-07:002024-01-12T23:38:42.317-08:00Einar Niemi - Veiviser i det mangfoldige nord.Innledninga i festskriftet til Einar Niemi i anledning hans 70-årsdag i 2013.<div><br /></div><div> Einar-Arne Drivenes Hallvard Tjelmeland </div><div> Professor emeritus Professor emeritus</div><div><br /></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgevB5BxZ7POFxVmlC8m7JtYnCO-rBSwt5gjamwBfX0h71SfHcviiTJ9welYk6I2ErOcJ4_Vtrfrd57u0orgSMnJKrO0ZFJDh4lhYJffldEMi8fIwu22IHu86qUtkJcQMTCv28o4M5P1X4/s1600/2014+Einar+Niemi.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="322" data-original-width="228" height="20" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgevB5BxZ7POFxVmlC8m7JtYnCO-rBSwt5gjamwBfX0h71SfHcviiTJ9welYk6I2ErOcJ4_Vtrfrd57u0orgSMnJKrO0ZFJDh4lhYJffldEMi8fIwu22IHu86qUtkJcQMTCv28o4M5P1X4/w512-h20/2014+Einar+Niemi.jpg" width="512" /></a></div><br />
<br />
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Himmelen er stor over
Saltjern, hjembygda til Einar Niemi. Det er ikke mye som stenger for utsikten
mot Barentshavets himmelrand og Varangerhalv</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">yas vidder. Fra skrivestua i
barndomshjemmet ser han over mot Ekker</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">y, halv</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ya med sin karakteristiske rygg, Jieko, som stikker ut i
fjorden, med fuglefjell og fiskev</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rsbosetting fra middelalderen. Over fjorden ser han bukta
inn mot Grense Jakobselv og langt ute kan han, om v</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rgudene vil, skimte profilen av
Fiskerhalv</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ya
og den store nabo i </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">st,
Russland. Bak barndomshjemmet ligger Varangervidda med sine fiskevann,
multemyrer og sin spektakul</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">re natur, og utallige kulturminner. Stedsnavnene forteller
om den flerkulturelle Nordkalotten; Langsmedvannet, Akslavannet, Kibymyra,
Keita, Tanelinjärvi, Mastinjärvi, Riddojávri, Vinikabekken,
Nattfjelldalen,<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Idjaoaivi, Lovttasvárri
og innerst inne, selve juvelen; Komagdalen. </span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Setter et slikt
natur- og kulturlandskap sitt preg p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å et menneske på </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">et eller annet vis?</span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">En skal ikke ha lest
mye av Einar Niemi eller snakket lenge med han f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">r en stryker sp</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rsm</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">lstegnet. I artikkelen </span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Den lykkelige landsbyen ved ishavet</span></i><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"> skriver han om
hjemplassen <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Saltjern og i artikkelen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Soupanjárga – </i></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">det glemte bygdesenteret i Deatnu</span></i><span lang="DA" style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"> </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">om
barndommens sommerparadis i Tana. Stilen er n</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ktern, ja selv i s</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">pass personlige tekster er han den
kildekritiske historiker og den kj</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">lige analytiker. Men underteksten r</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">per et varmt bankende hjerte for
hjemtraktene, naturen og kulturen, og ikke minst en dyp respekt for
generasjonene som har g</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">tt
foran.</span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">N</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">r en ser hans samlede
produksjon under ett, vil en se at Varanger har v</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rt et sterkt faglig referansepunkt, som
han selv sier, “et brennglass”, for nesten alle slags tema han har v</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rt innom; etnisitet,
samer, kvener, skolehistorie, kirkehistorie, demografi, fiskeri, politikk,
industri. Men det er ingen n</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rsynt historiker vi har med </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">gj</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">re. Hans detaljkunnskaper skygger ikke
for utsynet, tvert i mot.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det er
oversikten og utsikten som preger hans virke som historieforsker, han ser
Varangerhistoria fra fuglens perspektiv. Det lokale er del av noe langt st</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rre; regionalt,
nasjonalt, transnasjonal og globalt. Han gj</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">r Varanger til en del av verdens
historie og vice versa. Derfor er han en slik eminent faglig veiviser.</span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Einar
Alfred Niemi ble f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">dt
den 16. september i 1943. Familien er et typisk uttrykk for det flerkulturelle
og flerspr</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">klige
Finnmark. P</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">farssida
var oldeforeldrene f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">dt
i Finland og flytta til Varanger p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">1860-tallet. Mathis og Kaisa Hyvönen slo seg ned Saltjern,
Kaisa og Mathis Niemi i nabobygda H</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">øvik.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Fra en tilværelse som bø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">nder
i de nord-finske skogene i traktene rundt Tervola og Rovaniemi, ble de n</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">n</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">dt til </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">skaffe seg det
daglige br</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">d
som fiskere, sm</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">brukere
og handverkere p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">strandflatene
til det veldige Barentshavet. Morsslekta kommer fra Tana, med b</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">åde finske og samiske familierø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">tter,
Tapio og Hallonen, og med tilknytning til andre kjente slekter i indre Finnmark
som Fors, Gaup, Hirsti og Pavelsen. Faren hadde finsk som morsm</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">l og mora samisk, men
hun snakker ogs</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">flytende
finsk. I hjembygda Saltjern var dagligtalen finsk eller kvensk, men som overalt
ellers under fornorskningsperioden, var hans foreldre opptatt av at ungene
skulle beherske norsk til fingerspissene.</span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Hans
f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ørste leveå</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ret
var dramatisk. Da tyskerne trakk seg tilbake h</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">sten 1944, bodde familien hos hans
besteforeldre i Tana mens faren var anleggsarbeider p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">den nye Tana bru. Sementen og malinga
hadde s</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å vidt tø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rket
da brua ble sprengt og sivilbefolkninga ble jaget p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span lang="NL" style="mso-ansi-language: NL; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">flukt. De </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">kom
seg<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>til fjells sammen med naboer, til en
gamme og var forberedt p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">overvintring,
men ble sporet opp i nysn</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">en av en tysk patrule og arrestert. De ble så </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">sendt på </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">en 18-timers busstur
over Ifjordfjellet til Kunes i Laksefjorden, deretter til Billefjord i Porsanger.
Da hadde de v</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ært vitne til at
moras hjemgård, Lundemo, sammen med den ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">vrige bebyggelsen var
blitt flammenes rov, et resultat av den brente jords taktikk.</span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Fra
Billefjord ble de med p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">den
beryktede Karl Arp-transporten til Narvik. Om bord i Karl Arp ble over 1800
evakuerte stuet sammen i akterrommet. Det br</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">t ut tyfus, dysenteri, og diare herjet.
Svake og elendige kom de til Narvik etter 5 d</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">gn p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">reise, et 20-talls mennesker d</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">de under veis. De
neste m</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">nedene
tilbragte familien Niemi i Stadsbygd i Rissa kommune hvor de ble meget godt
mottatt. Men faren var fast bestemt på </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å returnere så </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">snart det lot seg gj</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">re. Til tross for de
sv</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rt
strenge restriksjonene p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">tilbakevending
den f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rste
sommeren etter krigen, var de allerede i slutten av juli 1945 tilbake i hjembygda
og f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rst
i august fikk Einar en s</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ster.
De hadde deltatt p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">det
som enkelte har omtalt som "Norges st</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rste sivile ulydighet". Som s</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">mange andre
finnmarkinger brant de etter </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">starte arbeidet med </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">reise Finnmark fra asken.</span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt;"><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Som så mange ungdommer drø</span><span lang="DE" style="mso-ansi-language: DE; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">mte Einar Niemi om </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">se mer av verden, og
for gutter fra kyst-Norge var det ingen uoppn</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">elig dr</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">m heller. Noen </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">r som sj</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">mann var den vanligste form for
dannelsesreise i de dager for kystungdom. Han insisterte på å g</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">et </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">r ekstra p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">folkeskolen for </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">bli gammel nok til </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">reise til sj</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">s, mens b</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span lang="ES-TRAD" style="mso-ansi-language: ES-TRAD; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">de l</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rer og skoleinspekt</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span lang="FR" style="mso-ansi-language: FR; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">r la press p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">mora for </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">henne til </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">overtale Einar til </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">velge skoleveien.
Meget motstrebende s</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">kte
han seg inn p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å realskolen i Vadsø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">.
M</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">tet
med rektor og norskl</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rer
Tom Hustad ble viktig. For f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rste gang ble han fra en bak katetret gjorde oppmerksom p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">sin egen s</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">regne etniske og
kulturelle bakgrunn, og m</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span lang="SV" style="mso-ansi-language: SV; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">tte utfordringa om
</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">skrevet historia om
den finske innvandringa.</span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Gymnas</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rene fra 1960 til
1963 tilbragte han som flere av sine historikerkolleger ved Finnmark offentlige
gymnas i Alta. Det ble for han som for mange andre, det f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rste skrittet inn i et yrkesliv og tilv</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">relse som var totalt
fremmed for foreldre og generasjonene f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">r han. Forutsetninga for videre studier og en akademisk
karriere var at skoleprestasjonene og karakterene holdt m</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">l. Ryktene i klassene under han gikk om
at han overtok b</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">de
historietimene og engelskundervisninga n</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">r l</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">reren
ikke dukket opp. I tillegg gjorde han seg ogs</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">bemerket p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">idrettsbanen, b</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">de vinter og sommer. Flere av hans n</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">v</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ærende kolleger husker hans elegante må</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">te
</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ta seg fram over
isflatene p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span lang="NL" style="mso-ansi-language: NL; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Bossekop sk</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ytestadion, i konkurranse med lokale,
men ogs</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">med
datidas nasjonale sk</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span lang="DE" style="mso-ansi-language: DE; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ytehelter.</span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Etter
milit</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">æ</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">rtjeneste
med p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">lgende tjeneste som
FN-soldat i Gaza tok han fatt p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">studiene ved Universitetet i Oslo med fagene statsvitenskap,
engelsk og historie. I 1972 avla han hovedfagseksamen i historie med
hovedoppgaven om den finske innvandringa til Vads</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">ø </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">by og landdistrikt 1845-1885. Han hadde
alts</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">fulgt
realskolerektor Hustads utfordring om </span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">skrive den finske innvandringshistoria. P</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">veien hadde han f</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">tt stor inspirasjon
av Hans Kristian Eriksens artikler om kvenenes historie og st</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">øtte i det solide forskningsmiljø</span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">et
rundt sin veileder, nestoren i norsk migrasjonsforskning i etterkrigstid,
professor Ingrid Semmingsen.</span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Resultatet ble
glimrende, et forskningsarbeid senere migrasjonsforskere har vært nødt til å forholde
seg til, og et standardverk for migrasjoner p</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">å </span><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";">Nordkalotten. Likevel var det ingen
forskerkarriere han så for seg. Med hovedoppgaven i kofferten vendte han hjem
til Vadsø og Vadsø gymnas til ei lektorstilling. Det utfordret hans medfødte
evner som faglig formidler, et talent han har utvikla og dyrket i et langt
faglig liv og som har gjort han til en etterspurt foreleser og foredragsholder
i inn og utland. Einar Niemi trives på talerstolen og bak kateteret.</span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Da han vendte hjem i
1972, stod landsdelen midt oppe i kraftig vekstperiode både når det gjaldt
helsevesen, utdanning og forskning, ja til og med kultursektoren fikk sitt. Nå
ble det også mulig å drive forskning i den nordlige landsdelen, ved
Universitetet i Tromsø, distriktshøyskolene i Alta og Bodø og Nordisk samisk
institutt i Kautokeino. 1970-tallet var regionenes tiår, politisk og kulturelt,
noe studie- og forskningsprogrammene ved landsdelens nyetablerte universitet
bar preg av det, ikke minst gjaldt det et fag som historie. Nå måtte
Nord-Norges og Nordkalottens historie tas på alvor og bli gjort gjenstand for akademisk
historisk forskning, og ikke minst formidles. Tid og sted var med andre ord
perfekte for de av etterkrigsgenerasjonen som hadde valgt en akademisk
utdannelse, inkludert kultur- og humanistiske fag. Når en i tillegg hadde dokumentert
et så unikt forskertalent som Niemi hadde gjort, var det ikke rart
henvendelsene fra Tromsø snart begynte å komme, bl.a. fra Berge Furre, den
første historikeren ved UiT. Utålmodige hovedfagstudenter som mente at
nordnorsk lokal- og regionalhistorie var selve meninga med livet, presset også på.</div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Da den stillinga som
skulle ha et særlig ansvar for det nordnorske perspektivet skulle lyses ut i
1974, var det viktig for hovedfagsstudentene å gjøre Einar Niemis kandidatur
kjent. Den sikreste måten på å gjøre det på, var å tilby han talerstolen som
gjesteforeleser. Det ble en typisk Niemi-forelesning, med stor flukt i tid og
rom, med fokus på Nordkalotten og Nordområdenes økonomiske og politiske
historie over flere hundre år. Den professorale usikkerheten som måtte ha vært i
lærerstaben om den unge Vadsø-lektorens faglige potensiale, forsvant som dogg i
morgensol i takt med at han skapte orden og fikk fram de store linjer i et
uoversiktlig stoff. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">I 1975 var han på
plass i Tromsø som universitetslektor i historie og tok med stor energi opp
arbeidet med oppdraget han hadde fått: å styrke den lokal- og regionalhistoriske
profilen. Men det var det ingen introvert lokalisme som preget hans forskning,
veiledning og undervisning, den internasjonale og transnasjonale koblinga var
tilstede fra første stund. Utad påtok han seg et stort ansvar for kontakten med
den lokalhistoriske bevegelse i landsdelen og for fagmiljøets utadretta
virksomhet, bl.a. gjennom <i style="mso-bidi-font-style: normal;">De nordnorske
historieseminarene</i> som seksjonen arrangerte årlig fra 1976. Hans faglige
formidlingsevner kom til nytte fra første stund.</div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Allerede i 1976 bidro
han med en 80 siders oversikt og syntese over nordnorsk historie, fra Komsakulturen
til etterkrigstid, i boka <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Trekk fra
Nord-Norges historie</i> utgitt av Gyldendal Norsk Forlag. Det er hans første
bidrag i en lang rekke slike syntetiserende sammenfatninger av historiske
utviklingstrekk hvor fokus kan være ulikt; regioner, lokalsamfunn, mellomstatlige
forhold, minoriteter og etniske grupper eller historiografi. Et senere eksempel
på hans syntetiserende evner er hans bidrag i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Nordnorsk kulturhistorie</i> fra 1994. Dette er en sjanger Einar Niemi har
dyrket bevisst og behersker bedre enn de aller fleste, og er kanskje et av hans
viktigste faglige merkenavn.</div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Fra Vadsø hadde han
tatt med seg et stort forsknings- og oppdragsprosjekt som i 1983 resulterte i et
over 600 siders praktverk om hjembyen, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Vadsø
bys historie bd. 1, Fra øyvær til kjøpstad (inntil 1833)</i>. Boka har en
imponerende bredde i tema og emner, og viser en uforferdet vilje til å trekke
inn alle typer kildemateriale, navnemateriale og ikke minst materiell kultur.
Forfatteren demonstrer sin evne til se lokalsamfunnet i en større kontekst,
boka er også ei Varangerhistorie, til tider også Finnmarks historie.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br /></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">I Tromsø startet også
hans forskningssamarbeid med Knut Einar Eriksen, en kollega sørfra som hadde
pakket ut flyttelasset i Tromsø omtrent samtidig som han selv. Det resulterte i
standardverket om norsk minoritetspolitikk fram til 1940 som de ga ut i 1981, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Den finske fare: Sikkerhetsproblemer og
minoritetspolitikk i nord 1860-1940.</i> Det var et nybrottsarbeid i den
historiske litteraturen om norsk minoritetspolitikk. Ikke bare var det den første
systematiske historiefaglige behandlingen av temaet, perspektivet var også
nyskapende. Norsk minoritetspolitikk ble vurdert både i forhold til ideologi,
nasjonsbygging, mellomstatlige forhold og sikkerhetspolitikk i nord. Boka vakte
og vekker debatt når det gjelder sikkerhetspolitikkens forklaringskraft, men er
utvilsomt fortsatt standardverket på feltet. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Den første periode
ved Universitetet i Tromsø ble kort. I 1977 ble Einar Niemi den første
fylkeskonservator i hjemfylket, ei stilling han hadde fram til 1989. Fylket
kunne dermed dra veksler på en av sine egne med bred historiefaglig og
kulturhistorisk kompetanse og som i tillegg hadde både blikk og evner for de
store administrative og faglige utfordringene stillinga innebar. Det viste seg
da også å bli et lykkelig sammentreff av oppgaver og person i en viktig
omstillingsperiode for kultursektoren i fylket. Her fikk han også en plattform
hvor han kunne demonstrere sine evner til å gjøre historieforskning
samfunnsmessig og politisk relevant. Slikt ryktes raskt og han ble trukket med i
flere store offentlige utredninger, utvalg og råd. I 1976 hadde han sammen
utredet norsk-finske kulturforhold på oppdrag fra Norsk kulturråd og på 1980-tallet
deltok han i Samekulturutvalget som ble opprettet i kjølvannet av Altasaka. I
de senere år har han vært medlem i Europarådets Advisory Committee for
Framework Convention for Protection of Nation Minorities.</div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Han brøt på ingen
måte båndene til forskning og det historiefaglige miljøet i Tromsø. I 1984 ble
han professor II ved UiT med ansvar bl.a. for de årlige nordnorske
historieseminarene. Han var sentral i styringa av forskningsprogrammet <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Samisk og kvensk språk, historie og kultur </i>som
ble finansiert og drevet av Norges allmenvitenskapelige forskningsråd gjennom hele
1980-tallet. Han deltok samtidig i et stort europeisk forskningsprosjekt, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Comparative studies on governments and
non-dominant ethnic groups in Europe, 1850-1940. </i>Prosjektet var organisert
i ulike forskningsgrupper og resulterte i en serie på 8 bøker ut gitt på New
York University Press.</div>
<div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br /></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">I 1989 vendte han
tilbake til Tromsø, nå som professor i full stilling. Dette korresponderte med de store endringene som oppløsninga av den kalde krigens strukturer førte med seg, ikke minst i nord. Med stor kraft gikk Einar Niemi inn i samarbeidsprosjekt som nå kunne realiseres under de nye forutsetningene, i en vifte av aktiviteter der han ble en primus motor. De nye åpningene mot øst, institusjonelt forankret i Barentsregionen fra 1993, ga også en plattform for transnasjonalt samarbeid mellom historikere. I 1992 kom praktboka “Pomor. Nord-Norge og Nord-Russland gjennom 1000 år”, der Niemi var redaktør og der han også skrev den innledende artikkelen. Samme år holdt han innledningsforedraget på et stort norsk-russisk historikermøte i Tromsø. På grunnlag av denne kom så publikasjonen “Den menneskelige dimensjonen i nordområdene”, utgitt på norsk i Arkhangelsk i 1994, igjen med en oversiktsartikkel av Einar.</div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;">Dette var starten på et omfattende historikersamarbeid innenfor hele den nåværende Barentsregionen – hele tida med vår mann som omdreiningspunkt. I november 1993 var det en oppstartkonferanse for det omfattende nordområdeprosjektet “Stat, religion, etnisitet i nord ca 700-1990”, der Einar Niemi tegnet og forklarte på en slik måte at alle de tilstedeværende, fra universitetene i Tromsø, Arkhangelsk, Oulu og Umeå, så hvordan dette gigantiske spenn av tid og begivenheter på magisk vis kunne henge sammen i en stor, samlende idé, en idé som materialiserte seg i en rekke publikasjoner, alltid med artikler fra Einars hånd. </span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;">Fra nå av ble han nordområdehistorikeren par excellence, en nettverksbygger av første rang. Han var sentral organisator og faglig bidragsyter til nye nettverk og nye prosjekt i nord, slik som “The Modernisation Processes in the Barents region” fra 2004, som etter hvert resulterte i fire artikkelsamlinger, der også nye stemmer fra nord kunne komme til orde, stipendiater fra en lang rekke universitet fra alle de fire nordlige regionene i Barentsregionen. Dette transnasjonale engasjementet både på Barentsregion-nivå og i det norsk-russiske historikersamarbeidet toppet seg i 2014, da verket “Barents History and Encyklopedi” ble utgitt i tre bind (med Einar i styringsgruppa og som bidragsyter) og et tobindsverk om norsk-russiske relasjoner (der han hadde bidrag til begge bind). Artikkelen om pomorhandelen fra 1992 og artikkelen “Etnisitet, nasjonalitet og grenseforhold i det nordligste Skandinavia fram til vår egen tid” fra 2005 får representere dette grenseoverskridende og grensehistoriske engasjementet i denne boka.</span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Niemi etablerte seg altså som historiker på et nordområdenivå, med utgangspunkt i det transnasjonale, grenseoverskridende. Men samtidig gikk han tungt inn i det subnasjonale, i den regionen han sjøl hadde utspring i – Nord-Norge. Her hadde han markert seg alt på 1970-tallet, og han var som tidligere vist også sentral i arbeidet med Nordnorsk kulturhistorie, der han kom med i redaksjonsutvalget helt fra starten i 1989. Ved inngangen til 1990-tallet løftet han dette feltet inn i den europeiske diskusjonen om oppkomsten av regioner og regionalisme, i ei tid der “regionenes Europa” var tidas slagord. Væpnet med teorier om regioner og nasjoners utviklingshistorie, med den finske geografen Anssi Paasi som særlig viktig inspirasjonskilde, etablerte han regionhistorie som et nytt felt i Norge. Artikkelen “Regionalism in the North: The Creation of “North Norway” i Acta Borealia 2/1993 (trykt i denne artikkelsamlinga) er karakteristisk for denne ambisjonen. Dette var et felt han holdt varmt i åra som skulle følge. På Verdenshistoriekongressen i Oslo i 2000 ledet Einar Niemi sesjonen “Regions and Regionalisation”, den eneste norske, der han holdt innledningsforedraget og der det ellers var foredragsholdere fra Kamerun, Canada, Tyskland, Nigeria, USA, Nederland, Finland, Danmark og Norge.</div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br /></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">På tross av at Niemi her bygde opp en regionhistorisk karriere på å vise hvordan Anssi Paasis stadieteori passet svært godt på Nord-Norge, der han sjøl viste hvor og når en nordnorsk strateg i eksil på slutten av 1800-tallet oppfant Nord-Norge som region, var han likevel den første til å vise hvordan den nordnorske fellesidentiteten forvitret utover på 1990-tallet, der rivalisering mellom regionale sentra og nye identiteter utfordret den nordnorske regionalismen (se for eksempel artikkelen “Skapingen av Nord-Norge – av én eller flere regioner?” fra 2010). Her er ingen teleologi, en forutbestemt retning i utvikling av regionen Nord-Norge!</div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br /></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Dette sterke engasjementet for nordområdehistorie, nordområdesamarbeid og regionhistorie hadde fra første stund ei forankring i hans opprinnelige interesse for minoritetshistorie. Nordområda var ikke bare nordlige, de var også flerkulturelle, slik også Nord-Norge som region var det. Ei gruppe som i særlig grad ble rammet av grensedragninger og geopolitikk gjennom århundrer er Neidensamene, eller østsamene. Dette var ei gruppe Niemi først omtalte i en artikkel i 1989. men som han siden gjorde grundige studier av under arbeidet med en offentlig utredning for Samerettsutvalget i 1996. Dette var et grundig nybrottsarbeid som løftet fram en tragisk skjebne i nord, i forkortet form her representert med artikkelen “Østsamene: Urfolk og grenseminoritet” fra 1999.</div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br /></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Det var likevel en annen minoritet i nord som i økende grad utover på 1990-tallet ble viet mest oppmerksomhet fra Einar Niemis side, nemlig kvenene – som jo var hans faglige utgangspunkt med hovedfagsoppgava fra 1972. Her kunne han også trekke veksler på sitt grunnleggende arbeid med boka “Den finske fare” fra 1981. Kvenene var den usynliggjorte minoriteten i nord, som dessuten kom i skyggen da samene i økende grad fikk gjennomslag i sin rettighetskamp. Niemi var sterkt involvert i Norges forskningsråds satsinger på kvensk forskning, først ved å være medforfatter av en rapport om kvensk forskning i 1995 som førte til utlysing av forskningsmiddel i siste halvdel av tiåret. I 2003 ble han leder av NFR-prosjektet “Kvenner og skogfinner i fortid og nåtid”, administrert fra Tromsø. Sjøl bidro han også som veileder av ei rekke master- og doktorgradsavhandlinger om kvenske forhold.</div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br /></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Dette fagpolitiske engasjementet ble fulgt av et stort faglig nybrottsarbeid i studiet av kvenene som nasjonal minoritet, en status kvenene fikk da Norge ratifiserte Europarådets konvensjon om vern av nasjonale minoriteter i 2000. Artikkelen “History of minorities: The Sami and the Kvens” gir en første samlet historiografisk oversikt over kvensk historieforskning, for øvrig typisk for svært mange artikler Niemi har skrevet som gir en forskningshistorisk og aktuell presentasjon av faglitteraturen på felt som han går djupt inn i (se for eksempel artikkelen “Kvenene – Nord-Norges finner. En historisk oversikt” fra 2010). I de tjue år som fulgte skulle det komme ei rekke artikler som diskuterer kvenene som nasjonal minoritet, alltid forankret i oppdatert kunnskap og teorier om minoritetshistorie og identitetsskaping. </div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Med Niemis bakgrunn – som forsker på finsk innvandring til Norge, som ekspert på minoritetshistorie og på 1990-tallet også som forsker på norsk utvandring til USA (se artikkelen “American, Norwegian, or North Norwegian?”) med et etnisk og regionalt perspektiv, var han et opplagt valg som medlem av den forskergruppa som ga ut Norsk innvandringshistorie i tre bind i 2003, et verk som for øvrig oppnådde Brageprisen. Her kunne han i bind to tilføre verket et nordlig perspektiv, med nye perspektiv og ny kunnskap om norsk minoritetspolitikk i tida fram til 1860 (poeng fra dette arbeidet kan gjenfinnes i artikkelen om lappologen Jens Andreas Friis). </div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br /></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Siden slutten av 1990-tallet har Niemi vært opptatt av hvordan kategorisering av ulike minoritetsgrupper også involverer hierarkisering, politikk og makt, noe artikkelen “Kategorienes etikk og minoritetene i nord: Et historisk perspektiv” fra 2002 får stå som eksempel på. Dette har også i noen sammenhenger ført Niemi inn i diskusjoner om forholdet mellom politikk og vitenskap, der han forfekter den kritiske distansens perspektiv. Niemis ekspertise på feltet innvandring, minoriteter og flerkulturalitet førte han også inn i rollen som norsk ekspert i Europarådets “Advisory Commitee for Framwork Convention for Protection of Nation Minorities” og i det regjeringsoppnevnte utvalget som la fram NOU-en “Velferd og migrasjon” i 2011 (“Brochmannutvalget”).</div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br /></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Nordområdenes historie, regionhistorie og minoritetshistorie har vært de tre mest sentrale forskingsfelta . Men i Einar Niemis rikholdige arsenal av faglige arbeider er det også mange innslag av større og mindre artikler på andre områder; byhistorie, idrettshistorie, arbeiderhistorie, lokalhistorie. Det er en rekke eksempel på slike arbeid i denne artikkelsamlinga, og de er alle preget av engasjement og av at de ulike fenomena, samme hvor avgrenset temaet i utgangpunktet har vært, blir plassert i en større sammenheng som gir ny innsikt og aha-opplevelser for leserne. </div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br /></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Og da er det et siste aspekt ved vår jubilant som må framheves: Hans enorme formidlingsevne og -vilje. Einar Niemi tar ikke lett på de oppgaver han aksler, enten det er artikler til et vitenskapelig tidsskrift eller til ei lokal årbok. Han stiller minst like gjerne opp for et lokalt publikum av historieinteresserte som på vitenskapelige konferanser. Talløse er de foredrag han har hatt over hele landsdelen, alltid godt mottatt og alltid gitt tilhørerne faglig substans – i en populær form. Det var da også svært fortjent at han i 2009 fikk Universitetet i Tromsøs formidlingspris.</div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><br /></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;">Og til slutt må nevnes at Einar Niemi har vært en lagspiller, en kollega som har gitt av seg sjøl, som har inspirert og tatt på seg krevende oppdrag for fagmiljøet vårt, en kollektivitetens mann. Vi er derfor glade for at han som professor emeritus fortsatt tilhører det historiefaglige miljøet i Tromsø, der han fortsatt vil spille en viktig rolle som vitenskapsmann, som samfunnsengasjert borger og som inspirator – sjøl om han nok i perioder trekker seg tilbake til skriverstua ved barndomsheimen i Saltjern. Vi slipper ikke taket i han!</div><div><br /></div></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div><div style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0pt;"><span style="mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-hansi-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div>
</div>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-78693547302603197312023-02-28T14:24:00.005-08:002024-03-25T14:18:23.654-07:00Tromsø - fra ishavsby til polarforskningsby. (Seniorunivesitetet 2023)<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjKL8sn6sU7UPkkHtLUzqYPUMq2FSGoX8vewwU-Juo5Im1g8euWqA0eiPZzBrS5sa5Iqomnf0QimKa8khGyDjcSGxOnYK71YyvoAEU5DOtZdbIc_CxWkczcec8NfT6Ne4smdrsAbw6rRm5KCYVAPtUc3OAB-_iSFkb6jxfucYi4-pTPUWVjtLwTvhjd" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="1080" data-original-width="1440" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjKL8sn6sU7UPkkHtLUzqYPUMq2FSGoX8vewwU-Juo5Im1g8euWqA0eiPZzBrS5sa5Iqomnf0QimKa8khGyDjcSGxOnYK71YyvoAEU5DOtZdbIc_CxWkczcec8NfT6Ne4smdrsAbw6rRm5KCYVAPtUc3OAB-_iSFkb6jxfucYi4-pTPUWVjtLwTvhjd" width="320" /></a></div><br />Einar-Arne Drivenes<p></p><p>Professor emeritus i historie </p><p>Senioruniversitet 15 februar 2023</p><p><br /></p><p>I pionertida for Universitetet i Tromsø, da UiT holdt til i sentrum, avslutta mange ansatte arbeidsuka fredag ettermiddag på Ølhallen, selve episenteret for ishavskulturen i Tromsø. Her hadde isbjørnkongen Henry Rudi og andre fangstmannslegender sittet og delt sine historier og skrøner fra et langt fangstliv på Svalbard eller Øst-Grønland. Nå overtok studentene, og forskerne, representantene for det nye Tromsø, forsknings- og studentbyen Tromsø. </p><p>Men det er langt fra hele bildet. Forskning og studentliv var ikke noe nytt i Tromsø før 1972, da UiT starta undervisning og forskning. Ishavskultueren og ishavskompetansen spilte en viktig rolle da arktisk forskning og kartlegging av Arktis hadde sin spede begynnelse på slutten av 1800-tallet. </p><p>Det er det dette foredraget skal handle om. Da må vi gå vel 150 år tilbake i tid.</p><p>Men først må vi plassere byen geografisk og klimatisk. De aller fleste merkelapper eller forsøk på å definere byen har utgangspunkt i beliggenhet: Ishavsbyen, Porten til ishavet, Porten til Arktis, Porten til Polhavet, Nordlysbyen eller Den arktiske hovedstad. Ja, selv det eldste merkenavnet, Nordens Paris, har i bunn og grunn beliggenhet som utgangspunkt. </p><p>Det er resultat av reisende utenfra som ble så forbauset av å finne en by åpen mot utenverden, med pomorer og samer i gatene, teater og aviser, og europeiske klesmoter moter og et elevert selskapsliv. Der de hadde ventet å finne en eksotisk, isolert liten by i isødet så ufattelig lang mot nord. Da hadde de ikke andre byer å sammenligne med enn Berlin eller Paris. Det er mer et uttrykk for deres forbauselse, enn at de mente det bokstavelig. Tromsøværinger grep det begjærlig, som merkenavn. Det holder seg forbausende godt 150 år etter at det ble lansert. Dette vil dere finne mye, og morsomt om, i Nils Magne Knutsens bok «Nordens Paris» utgitt i 1996. (Eduard Oskar Smith, naturforsker, 1850 sammenligna med Paris og Wien. Fra 1870- flere, da det ble tatt i bruk lokalt. Lensmann Brun i diktet Hilsen til Tromsø 1870, Georg Hartung (tysk forfatter) 1874)</p><p>Hvor ligger vi så i geografien og klimasonene?</p><p><i>Klimasonene, kart, grenser Arktis/Antarktis</i></p><p>Polarområdene omfatter både Arktis og Antarktis. Arktis defineres etter ulike kriterier, enten a) alt nord for temperaturgrensa (isoterm) på + 10 gr gjennomsnittstemperatur for juli, eller b) alt nord for tregrensa (ikke helt sammenfallende i alle deler av Arktis). Nå flytter +10 grensa seg nordover, og Norges eneste arktiske by etter den definisjonen, Vardø, er nå i ferd med å miste den statusen. Men Arktis har også vært definert som områder nord for c) polarsirkelen, men den definisjonen brukes nå ikke så ofte. </p><p>Nordområdene/The High North som vi har hørt så mye om de siste årene, er en norsk oppfinnelse som omfatter Arktis pluss de tre nordligste fylkene i Norge, i noen sammenhenger også Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Vest Russland (Murmansk og Arkangelsk fylker). </p><p>Antarktis er områdene sør for den «antarktiske konvergens», hvor kaldt polarvann fra sør støter mot varmere vann fra lavere breddegrader, mellom 53 gr og 62 grader sørlig breddegrad. </p><p>Rundt 1870 var Tromsø en småby med omkring 5000 innbygger. Dersom tar utgangspunkt i det geografiske området som i dag utgjør Tromsø kommune, var ca. 10 000 bosatt her. (Tromsøhistoria bd 2. s. 299). Ishavsnæringa var da ei forholdsvis ny næring, først fra omkring 1860 voks den for alvor fram, og Tromsø overtok da Hammerfests rolle som den viktigste ishavsbyen. I 1870-årene ble det utrustet mellom 25 og 30 ishavsskuter fra Tromsø. Men så seint som i 1900 utgjorde ishavsfangst og fiskeri likevel bare vel 12 % i byens yrkesstatistikk, mens handel og håndverk stod for 32 %. (Tromsøhistoria bd.2 s 216) </p><p><b>1.<span style="white-space: pre;"> </span>fase: 1872-1918</b></p><p>Den første fasen i vår fortelling om Tromsø fra ishavsby til forskningsby, strekker seg fra 1872 til 1918. Starten er etableringa av Tromsø Museum i 1872. La oss likevel begynne med ishavsfarerne, de var nemlig de første arktiske kartleggerne. Ei historie som illustrerer det, finner vi i Norsk Polarhistorie. Jens Petter Nielsen skriver her om en av ekspedisjonene Nordenskiøld hadde til Jenisei i årene før han seilte gjennom Nordøstpassasjen i 1878. I 1874 hadde han hyret inn ishavsskuta Prøven med et mannskap på 11 fra Tromsø. Da de hadde rundet Jamalhalvøya og nærmet seg Jeniseis munning, samlet Nordenskiøld mannskapet og talte lenge og vel om den bragd de nå var i ferd med å utføre: Intet fartøy hadde inntil nå seilt så langt øst langs den nordlige sjørute. Det vakte litt latter om bord, og noen mente at en ikke kunne være så sikker på det. Og riktig nok, samme kveld møtte de ei skute fra Hammerfest, Freja, med skipper Johannes Nilsen, eller Nikin-Jussa på kvensk. Og Freja kom seilende rett østfra, og hadde gjort god fangst. Nordenskiøld ble invitert ombord, og fikk to hvalrossunger i foræring.</p><p><i>Ishavsmiljøet</i></p><p>Ishavsskippere fra hele landet har bidratt til kartlegging og forskning i Arktis. Ei veldig fin oversikt finner dere i ei hovedoppgave i historie fra UiT fra 2000: «De nordnorske ishavsskipperne og polarforskningen» skrevet av Sven Johannesen. Her vil vi nøye oss med de fire store kartleggerne fra Tromsø.</p><p>Først denne karen her, Elling Carlsen, født i Tromsø i 1819 død i 1900, 81 år gammel. Den første turen hadde han til ishavet i 1843 som bestmann hos J.H. Ludvigsen</p><p>fra Hammerfest. Og han var siden både fangstmann, oppdager/kartlegger, kjentmann og islos for vitenskapelige ekspedisjoner. I 1863 var han skipper på den første skuta som seilte rundt Svalbard og han var første ishavsskipper som drev fangst i området rundt Novaja Zemlja og Karahavet (fra 1867). I 1871 oppdaget han Willem Barentsz overvintringsbase fra 1596-97 på Novaja Zemlja. I årene 1872-1874 var han islos for den østeriske-ungarske ekspedisjonen til Frans Josefs land, ledet av Carl Weyprecht og Julius Payer med skipet «Tegentthoff»</p><p>Neste mann er Edvard Holm Johannesen, ishavsskipper fra Tromsø, født 16.juli 1844 i Balsfjord. Han var den første som seilte om Novaja Zemlja, og han oppdaget øya «Ensomheten» som ligger i det vest-sibirske hav øst for Novaja Zemlja. I 1898 var han islos for fyrst Albert av Monaco. Han samlet vitenskapelige data på oppdrag fra Karl Pettersen, Tromsø museum og fikk sine iakttagelser publisert i Kungliga Vetenskapsakademiens Handlingar. For dette mottok han vitenskapsakademiets medalje i sølv (1869) og gull (1870). </p><p>Han omkom på en tur i åpen båt fra hjemstedet i Balsfjord til Tromsø høsten 1901.</p><p>Den tredje av de fire store er Hans Christian Johannessen, han var født i 1846 og døde i 1920. Han var bror av Edvard Holm Johannesen. Han var skipper på «Lena», et av to følgeskip, under Nordenskjølds gjennomseiling av Nordøstpassasjen med «Vega» i 1878. I 1901 solgte han «Gjøa» til Roald Amundsen, ei skute Hans Christian hadde fangstet med i 18 år. «Gjøa» ble som kjent skuta som brakte Roald Amundsen og hans menn gjennom Nord-Vestpassasjen. Han var konsulent for Nansen under planlegginga av «Fram» ekspedisjonen. Nansen ville, som vi skal se, ha han som skipper på «Fram», og Amundsen ønsket han med på «Maud» ferden. Hans Christian avslo Amundsens tilbud av helsemessige grunner.</p><p><i>Tromsø museum - Institusjonalisering av polarforskninga.</i></p><p>Nå til Tromsø Museum. Det er den første forskningsinstitusjonen som ble etablert i Tromsø, bl.a. drive forskning i Arktis. </p><p>Tromsø museum ble oppretta i 1872, og feira 150-årsjubileum som falt sammen med 50-årsdagen for UiT, som starta undervisning i 1972. Geolog Karl Pettersen (1826-1890) var viktig som en av grunnleggerne og som leder de første årene. Museet skulle være et museum for hele stiftet (hele Nord-Norge), men også ha ansvar for de arktiske regionene. Karl Pettersen organiserte et fast opplegg for å få ishavsskipperne til å ta vitenskapelige observasjoner på sine ferder og samle inn både bergprøver, naturhistorisk materiale og kulturminner. Han samarbeidet også med den norske meteorologen og oseonografen Henrik Mohn (1835-1916), og den tyske polarforskeren og geografen August Heinrich Petermann, (1822 - 1878). Sammen med Mohn utarbeidet Karl Pettersen meteorologiske journaler som ishavsskipperne skulle fylle ut, og utstyrte dem med moderne måleinstrumenter. Alle spørsmål om bruk av instrumentene og føring av journalene ble nøye gjennomgått på forhånd. Peterman trykket bl.a. mange kart fra Arktis i sitt tidskrift Petermanns Geographische Mitteilungen, basert på observasjoner gjort av nordnorske ishavsskippere. Og han var full av lovord når det gjaldt de norske ishavsskipperne. I Petermann Mittheilungen i 1870 ble de norske ferdene ved Novaya Zemlja og i Karahavet gjennomgått. På hele fem sider kommenterte den tyske geografen fartøyenes fortreffelighet og nordmennenes suksess i det nordvestlige Sibirhavet. </p><p><i>Amundsen, Nansen og Tromsø</i></p><p>Tromsø har også sterk tilknytning til polargigantene Amundsen og Nansen. Begge benytta seg som vi har sett av ishavskompetansen i Tromsø. Under forberedelsene til Fram-ekspedisjonen, fra 1893-1896, rådførte Nansen seg med Hans Christian Johannesen om strømforholdene i Polhavet. Johannesen hadde helt fra 1870-åra ment at det gikk en havstrøm fra øst mot vest over Polhavet, basert på egne erfaringer og kunnskap. Den teorien lo de fleste av datidens eksperter av, unntaket var Nansen. Denne hypotesen var selve grunnlaget for hele Fram-ekspedisjonen, og Nansen fikk støtte hos ishavskipperen. «Jeg behøver vel neppe sige Dem, at jeg gir mer for Deres mangeårige erfaring og for Deres udtalelser end for alle disse gamle stabeister mening til sammen: ------« skriver Nansen i et brev til Johannesen. (Hovedoppgave Sven)</p><p>Nansen måtte nøye seg med en tromsøværing om bord, Bernt Bentsen, 33 år, som kom med i Tromsø på svært kort varsel. Men helst ville han ha hatt Hans Christian Johannesen med, og da som skipper : « … jeg føle meg overbevist om at Fram vanskelig kunde ha kommet i bedre hænder end Deres …» (Hovedoppgave Sven Johannesen).</p><p>Amundsen kjøpte som sagt sitt første ekspedisjonsfartøy Jøa av Hans Christian Johannesen og hentet en av sine viktigste menn i Tromsø. Helmer Hansen var født i 1870 på Bjørnskinn i Vesterålen, men bosatt mesteparten av sitt liv i Tromsø. Han deltok på Amundsens ferd gjennom Nordvestpassasjen, var med på erobringa av Sørpolen i 1911, og var kaptein på Maud, på Amundsens Maud-ekspedisjon fra 1918-1925. Han mønstra av i 1920 etter en konflikt med Amundsen.</p><p>Tromsø var i begivenhetenes sentrum da Amundsen forsvant med Latham i 1928, hvor hele verdenspressen var her. Det samme skjedde også i andre polarhistoriske sammenhenger, for eksempel da levningene etter Andreekspedisjonen kom med fangstskuta «Bratvaag» til Tromsø i 1930. Skjelettene etter ekspedisjonsmedlemmene samt deres verktøy og dagbøker, ble funnet i 1930 på Kvitøya nordøst for Svalbard av fangstmennene om bord i «Bratvaag». Da ble historien kjent i all sin tragiske detaljrikdom. Igjen strømmet journalistene til Tromsø.</p><p>34 år tidligere, lørdag den 22 august 1896, var over tre hundre mennesker samla til fest i arbeiderforeningens lokaler i Tromsø, vert var Tromsø by. Festen gjaldt Fram-ekspedisjonens menn. Dagen før hadde Nansen og Johansen blitt gjenforent med resten av ekspedisjonen, 17 måneder etter at de hadde forlatt Fram i ismassene på 84 grader nord og 101 grader østlig bredde i et forsøk på å nå Nordpolen. Den genialt enkle, men ukonvensjonelle ide, ja i ifølge datidas eksperter vanvittige ide, å la seg frakte med isen tvers over Polhavet, hadde vist seg å være realiserbar - uten tap av menneskeliv. Det var all grunn til å feste - og festen i stort format starta altså i Tromsø. <span style="white-space: pre;"> </span></p><p>Det ble snart til noe mer enn en varm velkomst for Fram-mennene. Det ble en fest for nordmenn og Norge. Fram-ekspedisjonen ble nemlig øyeblikkelig gjort til et nasjons-byggingsprosjekt. Framekspedisjonen ble et samlingsmerke som hele nasjonen kunne flokkes om og identifisere seg med. Samtidig ble ekspedisjonen tolka som et uttrykk for norske egenskaper og dyder. </p><p>Nansen takka for mottakelsen, men sørget også i en av sine taler å framheve ishavsfarene fra Tromsø som hadde vist vei, og hvis årlige kamp i ishavet var vel så dristig og rosverdige som hans egen ekspedisjon. I likhet med ordføreren trakk Nansen de historiske linjene og satte deres innsats inn i en nasjonal sammenheng. "De er idrætsmænd disse folk, og deres ferd er en Vikingeferd Aar etter Aar" (Tromsø Stiftstidende 27. aug 1896). </p><p>Dermed ble ishavsgastene, ja hele Tromsø en del av det store norske framstøt mot nord. Det lokale ble del av det nasjonale prosjekt.</p><p><b>Fase 2: 1918-1968/72</b></p><p><i>Vervarslinga for Nord-Norge og Nordlysobservatoriet 1920-1928.</i></p><p>Det skulle gå 50 år fra Tromsø museum ble etablert før de to neste vitenskapelige institusjonene med ansvar for Arktis, ble oppretta i Tromsø ; Vervarslinga for Nord-Norge og Nordlysobservatoriet.</p><p>I 1915 fikk Olaf Devik, tidligere assistent til Vilhelm Bjerknes, ei bevilgning for å starte forberedende arbeider til opprettelse av et værvarslingssystem for de nordlige landsdeler. Året etter, i 1916, fikk planene om et geofysisk institutt i Tromsø prinsipiell støtte, og Selskapet for Geofysisk institutt i Tromsø ble opprettet i 1917. Etter en pengeinnsamling i Tromsø til etablering av et bygg for å huse instituttet, stod «Geofysen» ferdig og ble tatt i bruk i desember 1918. I februar 1920 startet stormvarslingstjenesten for Nord-Norge opp.</p><p>«Geofysen» huset de første årene både stormvarslingstjenesten og registrering av jordmagnetisme d.v.s nordlysforskning . I 1927 ble det vedtatt at vær og nordlys skulle skille lag, og institusjonen fikk det navnet den har i dag, Vervarslinga for Nord-Norge. Målinger av magnetfelt og nordlysforskning ble lagt til det nybygde Nordlysobservatoriet i Tromsø, (Tromsø geofysiske observatorium) som stod ferdig i 1928.</p><p>Dagens bygg som huser Vervarslinga i Nord-Norge stod oppført i 1960 og det nyeste bygget for Nordlysobservatoriet i 1972. (vis bilder)</p><p><b>Fase 3: 1968/72 - 2022</b></p><p><i>UiT 1968/72</i></p><p>Universitetet i Tromsø hadde et program om å styrke forskning i regionen og i nordområdene, og å bidra til kvalifisert arbeidskraft, både i skoleverk, off. administrasjon og forskning i Nord-Norge. De to øvrige vitenskapelige institusjonene i Tromsø, Tromsø museum og Nordlysobservatoriet, ble inkorporert i universitetet da det kom i gang. UiT bidro med en rekke andre fag som også hadde Arktisk som forskningsfelt, fra naturvitenskap til humaniora og samfunnsvitenskap. Fagbredden ble utvidet formidabelt og var et kjempeløft for polarforskning, arktisk forskning og nordområdeforskning. Av statusgjennomgangen nedenfor vil vi se at UiT har en dominerende rolle innafor alle disse feltene. Fra da av ble Tromsø for alvor en arktisk hovedstad i forskningssammenheng.</p><p><i>Flyttinga av NP til Tromsø 1993</i></p><p>Torbjørn Berntsen var som stortingsrepresentant fra Oslo, en innbitt motstander av at Norsk Polarinstitutt skulle flyttes ut av hovedstaden. Som miljøvernminister med ansvar for institusjonen, skifta han standpunkt. Det skjedde, ifølge han selv, da han forstod at hans ønske om et krafttak for norsk polarforskning kun kunne gjøres ved å koble distriktspolitikk og forskningspolitikk. Det var den gang langt lettere å skaffe politisk støtte til å bygge et nytt og moderne polarinstitutt i periferien, d.v.s. i Tromsø, enn på Vippetangen i Oslo. </p><p>Dette dreide seg derfor ikke minst om investeringer og penger. </p><p>Flyttinga impliserte også at det skulle reises et opplevelses- og formidlingssenter for arktisk forskning, Polaria. Ja, flyttinga av Norsk Polarinstitutt gjorde at Tromsø fikk en turistattraksjon på kjøpet. </p><p>Men det lett dokumenterbare antall stillinger og bygningsmassen er likevel ikke det mest interessante i denne sammenheng. Sammenligna med 50- åringen i Breivika: UiT -Norges arktiske universitet, er Norsk Polarinstitutt en mygg om en snakker om investeringer i bygningsmasse og personell. Men NPs symbolske betydningen trenger ikke å være noe mindre for byen Tromsø. Universiteter finnes nå i så mange byer, men Norge har bare ett polarinstitutt med et nasjonalt ansvar. Norsk polarinstitutt er heller ikke bare et forskningsinstitutt, men et forvaltningsorgan. Her legges mange av premissene for norsk politikk både i Arktisk og Antarktis. NP sitter på sitt fagfelt mye nærmere den politiske makt enn andre forskningsinstitusjoner. </p><p>Ei viktig forutsetning for at det overhodet ble aktuelt å flytte NP til Tromsø var at UiT var etablert 25 år tidligere, og hvor en også drev arktisk forskning. Det var da også her saka ble reist da en ble klar over planene om et nybygg i Oslogryta. Amundsens-senteret med geologen Tore Vorren i ledelsen og universitetsrektor Ole Mjøs mobiliserte lokal- og regionalpolitisk støtte. Målet var å styrke arktisk/polarforskning og å gjøre Tromsø til det desiderte nasjonale senteret for denne forskningsaktiviteten. </p><p>Men det viktigste: Skulle en først flytte, var logikken at en måtte flytte dit der var et levende forskningsmiljø på feltet. Og i Nord-Norge var Tromsø på den tid uten konkurrenter. På samme måte som i 1968 da universitetet ble reist, stod en samla landsdel bak kravet om flytting av NP. Det er grunn til reise spørsmål om det kunne hadde skjedd i dag.</p><p>Men når det gjelder Tromsø som polarforskningssenter, har snøballen fortsatt å rulle og vokse i kram snø, - og rett i fanget på Tromsø by vil vel noen onde tunger si. Bildet halter om en tror dette betyr at dette har kommet gratis. Det har selvfølgelig krevd hardt arbeid, fra forskerne, forskningsinstitusjonene, og fra politikere, lokalt og regionalt. Vi skal heller ikke glemme nasjonale politiske strateger som har ønsket å ta hele landet i bruk.</p><p>Flyttinga fikk en selvforsterkende effekt og har ført til at Tromsø har blitt et kraftsenter i norsk arktisk og antarktisforskning. Uten flyttinga av NP hadde en neppe kunnet etablere noe ”Framsenter”. Fram-Nordområdesenter for klima- og miljøforskning er en paraplyorganisasjon som omfatter et 21samarbeidende institusjoner i og utenfor Tromsø, også UiT. Framsenteret i Sør-byen rommer NP, og er også arbeidsplassen til nær 500 ansatte fra 14 institusjoner og sekretariater.</p><p>Det var derfor heller ingen tilfeldighet at da utenriksminister Gahr Støre lanserte nordområdestrategien i 2005, hvor forskning var omdreiningspunktet eller navet, så skjedde det i Tromsø, i storstua til UiT, i auditorium 1. Hvor han har holdt flere slike programtaler i årene etter, senest som statsminister. Det er all grunn til å spørre om det hadde skjedd uten at det nasjonale tyngdepunktet for polar- og arktisk forskning nå befinner seg i Tromsø.</p><p>Nordområdesatsninga ble det neste krafttaket for forskning, noe ikke minst forskningsmiljøene i Tromsø nøt godt av. Og universitetsrektor, Jarle Årbakke, og direktøren for NP, Jan Gunnar Winter, fikk fremtredende roller i nordområdeutvalget. Og igjen kan vi snakke om symbolmakt for Tromsø by. Hvor mange medieoppslag så vi ikke med Jan Gunnar Winter eller Jarle Aarbakke i årene etter 2005, gjerne ute på kaia, med Ishavskatedralen og brua i bakgrunnen. Ingen kunne være i tvil om at det var i Tromsø forskninga om nordområdene foregikk, - enten det nå gjaldt minkende havis, eller miljøproblem knytta til klimaendringene, eller for den saks skyld samfunnsforhold og historie i nordområdene. </p><p>Det siste eksemplet på denne – mye får mer-effekten, er Senter for hav og Arktis. Bevilgninga kom i 2017. Senteret skal innhente, analysere og kommunisere forskningsresultater, nasjonalt og internasjonalt, med tanke på bærekraftig næringsutvikling knyttet til hav i arktiske strøk.</p><p>Det er liten tvil om at NP-flyttinga bidro til å flytte fokus over mot Arktis og polarstrøkene, også for de øvrige forskningsmiljøene i byen. UiT var i utgangspunktet et forsøk på å heve en hel landsdel ved å bygge et universitet her, utdanne lektorer og leger, etter hvert jurister og ingeniører. Forskningsfokus var landsdelen, i noen grad Nordkalotten og Svalbard. Men det ble ikke snakket så mye om Arktis, heller ikke det sirkumpolare og ikke om Antarktis. Nå bor vi plutselig i Arktis. Og UiT har skiftet navn til UiT – Norges arktiske universitet. Det må vel også bety at en mener at institusjonen har et nasjonal arktisk ansvar, slik NP har det. </p><p>Flyttinga av Norsk polarinstitutt bidro ikke bare til at Tromsø ble et nasjonalt senter for polarforskning og polarpolitikk. Men Tromsø har i økende grad også blitt en internasjonal møteplass for forskning og politikk, også her har NP bidratt.</p><p>Et uttrykk for internasjonaliseringa av forskningsmiljøet i Tromsø er konferansen Arctic Frontiers som hvert år fyller byens hoteller og restauranter og Arctic Science Summit Week. Et annet kraftfullt uttrykk for internasjonaliseringa er at Arktisk råds sekretariat ble lokalisert her, og ikke i en eller annen hovedstad. Det er vel tvilsomt om noen av disse institusjonene hadde ligget i denne byen realitet uten bredden og styrken til forskningsmiljøene i Breivika og ved Fram-senteret. </p><p>Den posisjon Tromsø har fått, har gjort at utenlandske politikere og diplomater med interesse for polarområdene må legge kursen om Tromsø. Hadde NP blitt liggende i Oslo hadde trolig disse gjestene trolig flydd rett til Longyearbyen, kanskje med en kort mellomlanding på Langnes. </p><p>For første gang siden Amundsen fikk bygd polarskuta Maud, har Norge fått et spesialbygd forskningsskip beregna på polarstrøkene. Skipet er eid av NP, det skal driftes av Havforskningsinstituttet, og den største brukeren er UiT. Det er også etablert et gedigent nasjonalt forskningsprogram, Arven etter Nansen, (2018-2023) med en totalramme på nesten 800 mill kr ledet av UiT, Norges arktiske universitet, og med en rekke samarbeidene institusjoner. Foruten UiT, er Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetssenteret på Svalbard, Nansensenteret (NERSC) og Akvaplan-Niva deltakere i prosjektet.</p><p>Hjemmehavnen for Kronprins Haakon er Tromsø. Og de som er opptatt av symboler, og symbolsk makt, - bak på hekken står det: Tromsø. Et sterkere symbolsk uttrykk for Tromsøs posisjon i norsk polar- og arktisk forskning finnes knapt.</p><p><i>Hva kommer så ut av investeringene av forskningsresultater? </i></p><p>Tromsø er i dag den desidert ledende polarforsknings-byen i Norge. Det kan vi se uansett om vi tar utgangspunkt i publikasjoner eller antall årsverk, enten om vi snakker om nordområdene eller i snevrer det inn til polarforskning eller bare arktisk forskning. Det er laga en undersøkelse om vitenskapelige publikasjoner innafor arktisk forskning i Tromsø som viser dette nokså klart. </p><p><i>Publisering</i></p><p>Dette er en oversikt over publisering i tidskrifter når det gjelder arktisk forskning i Norge. I denne undersøkelsen er polarsirkelen brukt som avgrensning av Arktis. Mellom 40 og 50% av all publisering foregår i Tromsø. Når det gjelder siteringer ,ligger også Tromsømiljøene godt an. </p><p><i>Årsverk Nordområdeforskning</i></p><p>Tromsømiljøenes, men særlig UiTs dominerende rolle viser seg også om vi tar utgangspunkt i antall årsverk. Figuren gjelder Nordområdeforskning, men det samme gjelder polarforskning.</p><p><b>Konklusjon</b></p><p>På de 150 år etter at Tromsø Museum ble etablert i 1872, har Tromsø åttedoblet sitt innbyggertall til litt i underkant av 78 000 (77 731 i 2. kvartal 2022). Av disse er ca. 4 400 ansatte ved de to forskningsinstitusjonene UiT og Fram-senteret. Inkluderer vi antall ansatte ved UNN (i Tromsø), som også er en tung forskningsinstitusjon, er nesten 10 000 ansatt ved de tre institusjonene. Legger vi så til antall studenter i Tromsø (ca. 11 600) utgjør disse tre forskningsinstitusjonene over 1/4 av byens befolkning. Avgrenser vi oss til kommunens yrkesbefolkning, jeg har da regna de mellom 20- og 70 år, så utgjør studenter, UiT- og UNN -ansatte og ansatte ved Fram-senteret ca. 40 % av byens innbyggere i yrkesaktiv alder. Tromsø lever m.a.o. ikke lenger av ishavsfangst, fiskeri, handel og handverk, men for det meste av studenter, forskere, leger, sykepleiere, hjelpepleiere, lærere, konsulenter og noen advokater for å si det litt tabloid. Men handelsnæringa holder stand.</p><p>For Tromsø som forsknings-by var det store vendepunktet med etableringa av UiT i 1968, og utflyttinga av Norsk Polarinstitutt vedtatt den 9. juni 1993. Og forskning i Nordområdene, om Arktis og polarområdene utgjør en vesentlig del av forskninga som drives ved disse institusjonene. Det er ikke en ishavsfangst, men forskning som er i dag er merkevaren for Tromsø. Denne utviklinga har vært en sammenhengende suksesshistorie.</p><p> Det har selvfølgelig kommet Tromsø by til gode. Tenk dere Breivika uten universitet og universitetssykehus, tenk dere Sør-byen uten det praktbygget som huser Framsenteret. Disse institusjonene er fylt med studenter, forskere og administrativt personale; gode skattebetalere, og som fyller konsertlokalene, pubene og handlesentrene og bidrar til en kulturelt og sosialt mer levende by. Og ikke minst: hva har ikke den årelange byggeaktiviteten generert av økonomisk vekst. </p><p><br /></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiYs-qZY9FIUrqH5thZSeHbxYVIgdof-4GpJ7jz4HLT3yz83JSMQr_MN1TNNbJyAIvDYF-xrPRxqKuHqCKrXeJ1ZqYLOvNPqvF45VF7PSidx2lqzS-b41-06J33M5mug7toTHXn0kYd7PB-bl32IgxMo9TKMzB1MwBVhQ17bWnswxa7sBPaipXt3TPE" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="1080" data-original-width="1440" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiYs-qZY9FIUrqH5thZSeHbxYVIgdof-4GpJ7jz4HLT3yz83JSMQr_MN1TNNbJyAIvDYF-xrPRxqKuHqCKrXeJ1ZqYLOvNPqvF45VF7PSidx2lqzS-b41-06J33M5mug7toTHXn0kYd7PB-bl32IgxMo9TKMzB1MwBVhQ17bWnswxa7sBPaipXt3TPE" width="320" /></a></div><br /><br /><p></p><p><br /></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-90333789069429809452023-02-28T14:10:00.003-08:002023-04-17T13:19:27.959-07:00Norsk forskning og politikk i Antarktis. Behov for en tenkepause<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div><i style="text-align: left;"><br /></i></div><div><div class="separator" style="clear: both;"><i style="text-align: left;">Publisert i Nordlys (Nordnorsk debatt, nov 2022)</i></div></div><div><br /></div></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgEqwgvEeWeAQEZCQGlGFbGbCXr1I6ggWDaNeTEasH3f7Six9ghrK-yVTFxt9lB08zupdteS0wcAe8rKxx1tXWaItzxrZlQS8_FfVT75EodGd_WFY8u0guHANBWwteVj64KCsd4vvArBQekEhO8O-FXvSRjtrugfnB1hKgvjOpss0OHvXO--25UOc-b" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="810" data-original-width="1214" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgEqwgvEeWeAQEZCQGlGFbGbCXr1I6ggWDaNeTEasH3f7Six9ghrK-yVTFxt9lB08zupdteS0wcAe8rKxx1tXWaItzxrZlQS8_FfVT75EodGd_WFY8u0guHANBWwteVj64KCsd4vvArBQekEhO8O-FXvSRjtrugfnB1hKgvjOpss0OHvXO--25UOc-b" width="320" /></a></div><br /></div><br /><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;">Einar-Arne Drivenes, professor emeritus i historie, UiT og redaktør av Norsk Polarhistorie.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;">Robert Marc Friedman, professor emeritus i vitenskapshistorie, UiO, med mange publikasjoner om polarvitenskap.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p></p><p>Norsk Polarinstitutt får trolig klarsignal til å investere 2-3 milliarder kroner til oppgradering av forskningsstasjonen Troll i Antarktis. En topptung politikerdelegasjon, byråkrater, mediefolk og noen forskere, til sammen 25 personer, har i disse dager vært i Antarktis for å velge endelig utbyggingsprosjekt. Vi håper delegasjonen tenker seg godt om. Er norsk polarforskning tjent med at det brukes opp til 3 milliarder på en helårs forskningsstasjon i Antarktis?</p><p>Vi tviler ikke på at Troll er i dårlig forfatning. Vi tviler heller ikke på at Antarktis er et viktig område å studere. Det kan en lese i St.meld 32 (2014-2015), «Norske interesser og politikk i Antarktis», hvor det listes opp en rekke felt fra klima til livet i havet. Vår tvil er knytta til om milliardinvesteringen for å bygge en ny Trollstasjon er den beste måten å anvende knappe forskningsressurser på. Det dreier seg om en fasilitet som skal romme ca. 25 forskere, med andre ord en investering på mellom 80 og 120 millioner pr forsker. Det koster også flesk å drifte en slik stasjon. Slik vi forstår årets statsbudsjett, er driftsutgiftene til dagens Troll, infrastruktur og logistikk i Antarktis i 2021 på ca 100 millioner, over ¼ av NPs driftsbudsjett. Av dette går bare 6 % til forskning. Driftsutgiftene og utnyttelsesgraden av den nye Troll er det stor usikkerhet om. Utnyttelsesgraden har ikke vært imponerende god ved nåværende Troll. Ei økning i forskningsbevilgninger må trolig til for at utnyttelsen skal bli god nok. Vi har heller ikke funnet noe anslag om hva døgnprisen kan bli for en forsker på den nye stasjonen. </p><p>Hvor mange vitenskapelige artikler, og hvor mange plasser Norge rykker fram på rangeringslista over publiserte vitenskapelige artikler om Antarktis, er høyst usikkert. Det eneste helt sikre er at investeringsutgiftene og driftsutgiftene til faste installasjoner i Antarktis mangedobles. </p><p>Hva som er Norges forpliktelser i Antarktis knytta til traktat og konvensjoner, hva det skal koste, og hva det innebærer for norsk polarforskning i sør og i nord, må nå diskuteres. </p><p>Et interessant eksempel på en slik prioriteringsdebatt hadde vi 1950-åra. Det gjaldt den norsk deltakelsen i Det internasjonale Geofysiske År (IGY) (1957/58). Forskningsinteresser måtte vike for utenrikspolitiske hensyn etter påtrykk fra USA, da det norske bidraget til IGY ble planlagt. Både Norsk Polarinstitutt (NP) og den nasjonale IGY-komiteen var av økonomiske grunner imot ekspedisjoner som forutsatte store grunnlagsinvesteringer, og mente en måtte prioritere Svalbard og Arktis. Resten av historia kan en lese i Norsk Polarhistorie (bd. 2 s. 372 ff). Denne delen av den polare forskningshistoria er ikke tatt med i det ellers grundige kapitlet om norsk polarhistorie i stortingsmeldinga. Da Antarktistraktaten etter 30 år skulle fornyes, hadde NP skifta posisjon. De ivret nå for å sende overvintringsekspedisjoner til Antarktis, slik at Norge skulle stå bedre politisk rustet ved utgangen av traktatperioden. Det at Norge måtte markere sitt nærvær, var også helt åpenbart da Trollstasjonen ble etablert først på 2000-tallet.</p><p>Milliardinvesteringen i Trollstasjonen dreier seg om norsk polarpolitikk, vel så mye som forskning. Norge er en av syv stater som krever suverenitet over områder i Antarktis. I årene 1957-58 gjennomførte 12 land, inkludert de syv landene som har fremmet suverenitetskrav, vitenskapelige undersøkelser i forbindelse med Det internasjonale Geofysiske År (IGY). Dette samarbeidet la grunnlaget for forhandlinger om Antarktistraktaten (1959), hvor Norge og de seks andre land som hevder suverenitetskrav, la sine krav «på is», men oppgav dem ikke. Som det står i første setning i St.meld 32: «Norsk antarktiskpolitikk har vore tufta på å halde fast ved norske suverenitetskrav …». I meldinga legges det heller ikke skjul på sammenhengen mellom politikk og forskning. Forskning er «ein pilar» i norsk tilstedeværelse i Antarktis og skal «byggje opp under norsk posisjon, forvalting og næringsverksemd i området».</p><p>Men begrunnelsen for milliardinvesteringen, som nå formidles gjennom NRKs deltaker i studieturen til Trollstasjonen og på NPs nettsider, er norsk klima- og miljøforskning. På NPs nettsider hevder direktør Misund at «Forskningsstasjonen i Dronning Maud Land spiller en viktig rolle i å forstå og finne svar på hvordan klimaendringene påvirker hele kloden». Hva det norske bidraget til denne forskninga etter to tiår med Troll har vært, er svært uklart. Om framtida spår Misund: «Å bygge en ny stasjon på Troll, er en investering som vil komme oss nordmenn og hele verdenssamfunnet til gode». Man får inntrykk av at uten Norges innsats, kommer viktig antarktisk klimaforskning til å lide sterkt. NRKs mann i Antarktis fant tydeligvis ingen grunn til å stille noen oppfølgende og kritiske spørsmål. Nå er det heldigvis ikke slik. Nærmere 50 land er medlemmer i Den internasjonale komiteen for antarktisforskning (SCAR). Nesten 20 av disse landene har enten egne program for antarktisforskning, forskningsstasjoner eller logistiske ressurser knytta til forskninga. Alt skulle altså ligge til rette for internasjonalt samarbeid ikke minst om kostbare faste forskningsstasjoner. Til tross for at det i stortingsmeldinga legges stor vekt på internasjonalt forskningssamarbeid, kan vi ikke se at det tas til orde for samarbeid når det gjelder det mest kostbare av alt, etablering og bygging av faste forskningsstasjoner.</p><p>Forklaringa på at Norge ikke arbeider for ei slik løsning, er politisk. Det er nemlig viktig med en egen permanent norsk stasjon på det territoriet vi hevder suverenitet over, Dronning Maud land. Forskningsmessig er det vanskelig å finne andre fornuftige grunner til en slik alenegang med hensyn til store og svært kostbare stasjoner.</p><p>Internasjonal vitenskap og en felles innsasts må til for å redde verdens klima og miljø, det gjelder også Antarktis. I den sammenheng trenger også norsk forskning et krafttak, ikke minst til forskerutdanning, satsing på natur- og realfag og økt rekruttering. Men norske forskningsinstitusjoner, ikke minst universitetene, har nå fått beskjed om at en går strammere tider i møte. Det skal spares på alle bauer og kanter. Det er også vanskelig å tenke seg at ei slik gigantinvestering i Antarktis ikke vil ha konsekvenser for norsk forskning generelt og spesielt for forskninga i Arktis og for norsk tilstedeværelse i nordlige farvann, som norske myndigheter i disse tider er særlig opptatt av. </p><p>Det kreves derfor en ekstra runde i tenkeboksen før en foretar milliardinvesteringer i infrastruktur. Og den norske pengebingen av midler, heller ikke til polarforskning, er ikke uutømmelig. Vi mener at en kan få flere norske vitenskapelige artikler om Antarktis på en langt billigere måte. </p><p>Og Norges innflytelse rundt forhandlingsbordene vedrørende forskningsamarbeidet, Norges posisjon som «kravnasjon» i Antarktis eller Norges status som polarnasjon, trenger vel ikke milliardinvesteringer i faste installasjoner?</p><div><br /></div><p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><br /><p></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-59666357616915328062023-01-20T00:30:00.010-08:002024-03-18T11:03:13.916-07:00Hva skjedde i Nord-Norge? Seminar i anledning 90-årsdagen for Ottar Brox<p></p><p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgkPtmHMF4yFzKPYpRsa16eqmd8ZNHMh94HFy_QxaHI6SszAXQQT0Q9eNz69JIiG60HnxUSAa55jyxBqrqm0-eAWeI9LcWpubdzwXgTIBzXXWGsWTNTckRimb0QG_-UiUMQNKnyHQRIZWKVumI9NOGx4lqlDe1bqpZ-AQPjBxd7pYo0DPdb3JTDuAhD" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img alt="" data-original-height="1024" data-original-width="768" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgkPtmHMF4yFzKPYpRsa16eqmd8ZNHMh94HFy_QxaHI6SszAXQQT0Q9eNz69JIiG60HnxUSAa55jyxBqrqm0-eAWeI9LcWpubdzwXgTIBzXXWGsWTNTckRimb0QG_-UiUMQNKnyHQRIZWKVumI9NOGx4lqlDe1bqpZ-AQPjBxd7pYo0DPdb3JTDuAhD" width="180" /></a> </p> <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"> <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi2w68nGr_JDM5QWUmlMuO-ukCvoBYZaVkAkenc9H7-LZWUVOYGfVSMJw4bZ5HYmfgwYU4C2tXL0mcNZDyhy_VmqqTUuOkGhC9efo65BC9v5Gxrkus4B6Oi2AMYA5Hik0Abo3kyk60bFMLYjmpaSAqMZ1gArYX9jCBMFSFWwN9x_OQPGEBVHwY55Xp2" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="798" data-original-width="1200" height="190" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi2w68nGr_JDM5QWUmlMuO-ukCvoBYZaVkAkenc9H7-LZWUVOYGfVSMJw4bZ5HYmfgwYU4C2tXL0mcNZDyhy_VmqqTUuOkGhC9efo65BC9v5Gxrkus4B6Oi2AMYA5Hik0Abo3kyk60bFMLYjmpaSAqMZ1gArYX9jCBMFSFWwN9x_OQPGEBVHwY55Xp2=w274-h190" width="274" /></a></div><br /><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Einar-Arne Drivenes</span><div><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Professor emeritus i historie </span><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><i>Dette er en bearbeidd versjon av mitt innlegg i anledning Ottar Brox 90-årsdag, markeringsseminar ved UiT 14 okt 2022, senere trykt i boka: Venstrepopulisme? Ja ! (2023)</i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></div><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Den 30. august 2022 rundet Ottar Brox 90 år. Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske universitet feiret han vel en måned seinere med et seminar en hel dag til ende. Og det skulle bare mangle at det ikke skjedde i Tromsø, byen hvor samfunnsforskeren og debattanten starta sin karriere. Det begynte på Tromsø museum, hvor han først på 1960-tallet fikk anledning til forskning og feltarbeid, som la grunnlaget for hans legendariske bok Hva skjer i Nord-Norge (1966). Ingen Nord-Norgebok har fått et slikt gjennomslag, det er vel bare Eivind Berggravs Spenningens land, bestselgeren fra 1937, som kommer i nærheten. Boka var en viktig grunn til at Ottar Brox etter hvert ble professor ved landsdelens første universitet, plassert i Tromsø, i oppstartsåret 1972. Og det var fra Troms han ble valgt inn på Stortinget i 1973. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Da boka «Hva skjer i Nord-Norge» kom ut i 1966, var jeg gymnasiast i Alta. Noen bisetninger i boka om filé-jenters levekår og kjærlighetsliv i Hammerfest, fikk Finnmark Dagblad og VG til å bruke de store bokstavene, til å gå i svart så å si, noe som pirret gymnasiastens nysgjerrighet. Det var første gang jeg hørte om Ottar Brox. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Jula 1970, før jeg skulle starte med «samfunnskunnskap grunnfag» ved Universitetet i Bergen, leste jeg boka, og forsto at den handlet om så mye mer. Det ble en stor leseropplevelse, og en faglig «åpenbaring», for å holde meg til bibelspråket. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Da Ottar brøt opp fra Bergen for å bli professor ved Universitetet i Tromsø i 1972, fulgte ei gruppe unge broxianere, meg selv inkludert, snart etter; for i likhet med Brox å skape ny kunnskap om det lovede land: nordnorsk kultur, samfunn og økonomi, og for å skrive landsdelens historie. Noen ble noen år, men mange av oss fikk et helt yrkesliv i Tromsø, de fleste ved UiT. De unge broxianerne talte personer som Ragnar Nilsen, Nils Aarsæther, Anna Margrete Flåm, Ragnhild Høgseth, Knut Heen, Jan Einar Reiersen, Hans Pedersen, Reidun Kismul, Terje Edvardsen, Ruth Brudvik og flere. I denne sammenhengen kan en kanskje kalle Ottar Brox for samfunnsvitenskapenes Moses.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Hva var det som var så nytt med Hva skjer i Nord-Norge?</span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Det viktigste er kanskje at forfatteren underminerte selve rasjonalet bak myndighetenes Nord-Norge-politikk, slik historikeren, Hallvard Tjelmeland, har formulert det. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">«Der styresmaktene såg tungdrivne bruk og små båtar som ikkje høvde i strukturrasjonaliseringas og industribyggingas tid, såg Brox folk som levde det gode liv med heilt rasjonelle nytte/kost-kalkylar». </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Kombinasjonsnæringer, var ikke bakstreversk, men uttrykk for fornuftige valg, ifølge Brox. Bygdefolk var ikke særinger som satt fast i et slags kulturelt klister, som hindra for eksempel teknologiske endringer, men moderniseringa måtte tilpasses den virkelighet det enkelte kysthushold levde i. Poenget var ikke nordnorsk egenart, men nordnorsk tilpasningsevne og rasjonalitet i kontrast til myndighetenes og politikernes ufornuft og myter om nordnorske lokalsamfunn. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">I bokverket Nordnorsk kulturhistorie heter det om virkningene av Ottars bok at han i arbeidet med å befri bygdefolket fra merkelappene latskap og tradisjonalisme, etablerte Nord-Norge som distriktspolitisk tema. Nord-Norge ble ikke lenger bare «et problem» diskutert av eksperter utenfra. En kan godt si at han henta Nord-Norge debatten hjem.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">For egen del og for mange andre historikere representerte også boka en ny måte å studere lokalsamfunnenes økonomiske historie på. Den fikk oss blant annet til å lese sosialantropologen Fredrik Barth og den russiske økonomen og sosiologen, Alexander Chayanov, og hans teorier og studier av den russiske bondeøkonomien. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Men Ottar Brox´s Nord-Norgestudier handler ikke bare om «hva som skjer», men også om hva som hadde skjedd. Et klart eksempel på det er hans neste Nord-Norgebok, utgitt i 1984, «Nord-Norge: fra allmenning til koloni». Nå var han historiker. Boka er da også klassifisert både som historie og samfunnsfag, og finnes i historiehyllene, så vel som i hyllene for samfunnsvitenskap i 3. etasje på Universitetsbiblioteket i Tromsø. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Brox har alltid vært bevisst på at nåtid må sees og forstås også historisk. Han bærer jo på en farsarv i så måte. En av de viktigste og mest solide bygdebøker vi som ferske hovedfagsstudenter i Tromsø måtte forholde oss til da vi starta med prosjektet «å skrive landsdelens historie» i 1972, var Arthur Brox Berg og Torsken bygdebok, utgitt i 1966. Nordnorsk historie var jo ikke fullt så «uskrevet» som vi unge entusiastiske historiestudenter hadde trodd. I 2011, 45 år seinere, kom bind 3 av Berg og Torsken bygdebok, som omhandler etterkrigstida. Her har Ottar Brox, etter min mening, skrevet det mest lesverdige kapitlet. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">I så måte er det naturlig, ja, helt selvfølgelig, at Ottar Brox har vakt interesse og kommet i historikernes søkelys. Og det er vel derfor jeg er bedt om å skrive noe om omdanninga av landsdelen, med et kritisk blikk på Brox sitt perspektiv. Selv gjorde jeg et forsøk på en kritisk lesning av hans Nord-Norge tekster for 40 år siden, i festskriftet til hans 50-års dag. Min egen forskning i ettertid viste at jeg nok var litt for «høy og mørk» i 1982, - at Ottar Brox hadde litt mer rett enn jeg da mente, men heldigvis for meg, ikke helt rett !</span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Hovedtrekkene i den økonomiske og kulturelle endring, eller omdanning av det nordnorske samfunnet på 1900-tallet, er det ikke stor uenighet om. Det er historien om et samfunn dominert av fiskebondetilpassing, organisert i en husholdsøkonomi hvor en var sjølsysselsatt, og hvor mye av husholdets vareproduksjon gikk til eget konsum, særlig gjaldt det jordbruksproduksjonen. Kvinnene var en like viktige aktør som mennene. Bosettinga var av nødvendige grunner spredt, fordi denne økonomien var basert både på jordbruk og fiske.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Men Nord-Norge var også noe mer. På Finnmarkskysten hadde vi ei konsentrert fiskeværbosetning, fra langt tilbake i tid. Så fantes noen få og forholdsvis små byer, dominert av handel, fiskeeksport og en beskjeden industri basert på fisk og jordbruksprodukter. På slutten av 1800-tallet ble det også etablerte en rekke store bergverkssamfunn finansiert av utenlandsk kapital, og med arbeidere både fra landsdelen, og utenfra. Disse samfunnene var i stor grad styrt av markedsøkonomien, dvs. varehandel og lønnsarbeid. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Husholdsøkonomien og markedsøkonomien var selvfølgelig innvevd i hverandre på ulike måter. Men la oss for enkelhets skyld si at en ved inngangen til 1900-tallet hadde med disse to økonomiske systemene å gjøre. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Nord-Norges økonomiske historie er så historien om hvordan husholdsøkonomien, i alle fall i sin tradisjonelle form, nemlig kombinasjonen fiske-jordbruk, forvitrer. I dag befinner den tradisjonelle fiskarbonden seg i solnedgangen. Det betyr ikke at kombinasjonsyrkene eller flersysleriet er ute av historien, men nå er de en integrert del av markedsøkonomi og kapitalisme.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Et utrykk for endringa i styrkeforholdet mellom de to systemene og endringene av den nordnorske økonomien, er at i året 1900 var ca. 70 av 100 nordlendinger sysselsatt i primærnæringene (fiske og jordbruk), mens det i 2001 bare gjaldt 6 av 100. </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">I 1910 bodde 12 av 100 nordlendinger i byer og store industristeder, mens 65 av 100 bodde i tettsteder i 2000. I 2001 var 70 av 100 nordlendingene sysselsatt i tertiærnæringene (tjenesteytende sektor), mens det bare gjaldt 16 av 100 i 1900. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Den diskusjonen vi historikere har ført med historikeren Ottar Brox, har mye dreid seg om den relative styrken og forholdet mellom de to systemene, om hvordan offentlig statistikk (NOS) kan brukes i den sammenheng, og hvordan husholdsøkonomien var innvevd i markedsøkonomien, hvordan dette endra seg over tid, om startpunktet for endringene, de store vendepunktene i utviklinga; og om årsakene bak endringene. Hva betydde for eksempel den statlige moderniseringspolitikken etter krigen, bl.a Nord-Norge planen i 1952, for den nordnorske fiskarbondens fall? Startet fallet da, eller hadde endringene startet lenge før krigen? Hvilken betydning hadde Nygårdsvold-perioden i 1930-åra, og hva hadde krigen å si for utviklinga? Var 1930-åra en konsolideringsperiode for den tradisjonelle husholdsøkonomien, eller bare ei midlertidig oppbremsing av en langsiktig trend? Brox har vektlagt etterkrigstida, men noen av oss andre har ment at endringene starta lenge før. Disse spørsmål drøftet bl.a. historiker Narve Fulsås i en omfattende artikkel i Historisk Tidsskrift i 1987.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Ottar Brox sine evner som formidler, både skriftlig og muntlig er uomtvistelige. Når det gjelder evnen til å finne illustrerende eksempler fra den virkelige liv for å forklare et intrikat teoretisk poeng, er det vanskelig å matche Ottar Brox. Det måtte i så fall være Hamsun; f.eks i dialogen mellom entreprenøren August og bonden Ezra, om markedsøkonomiens og husholdsøkonomiens fordeler og ulemper. Gjennom noen få replikker får Hamsun oss til å begripe hva Chayanovs teorier egentlig handler om. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Ottar Brox har vært en markant samfunnsdebattant gjennom nesten 60 år, fra fiskeripolitikk og arbeidsinnvandring, til grunnrenteskatt. Det er ikke mange samfunnsspørsmål han ikke har hatt meninger om, og mot til å hevde dem. Så seint som i 2017 kåret Norges Faglitterære Forfatterforening boka Hva skjer i Nord-Norge til Norges beste sakprosabok innafor klassen debatt og samfunn. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Og det er ingen bok, og ingen samfunnsforsker som på den måten har gjort Nord-Norge til et forskningsfelt og samtidig satt Nord-Norge på kartet - og bidratt til å skape et nytt bilde av landsdelen, - og et nytt selvbilde. Det siste er kan hende hans viktigst bidrag til nordnorsk historie. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i style="font-family: "Times New Roman", serif;">Under Tromsø internasjonale filmfestival 2023 deltok jeg i en samtale i Nordlys-TV om filmen om Ottar Brox:</i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><a href="https://www.nordlys.no/ottar-brox-har-fatt-rett-i-nesten-alt-han-har-sagt/v/5-34-1726428?fbclid=IwAR38et6Z0c_xI_X0DiiCfhjfcIqBXwHX2s-uRrg1As-k0-0gT9O2jXzaBKQ">https://www.nordlys.no/ottar-brox-har-fatt-rett-i-nesten-alt-han-har-sagt/v/5-34-1726428?fbclid=IwAR38et6Z0c_xI_X0DiiCfhjfcIqBXwHX2s-uRrg1As-k0-0gT9O2jXzaBKQ</a><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><br /></p></div>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-34108306648856886222023-01-13T11:52:00.016-08:002024-03-04T02:34:13.326-08:0050 år med historisk forskning og undervisning ved UiT<p> <span style="font-family: "Times New Roman", serif;">(Dette innlegget ble holdt under seminaret som markerte historiefagets 50 første år ved UiT, 1-2 desember 2022). </span></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span style="font-family: Times;">Einar-Arne Drivenes</span></span></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span style="font-family: Times;">Professor emeritus i historie</span></span></p><p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhrXjuJzlyWacbpttheGibFPHX2tJcS8VdZI74qz6K1AQu2_Yxirgj3QPamntvG_hxiuFLCc_I0sMbHY9jFj9azhxatTKRQXZGLqfNLxUNygK6op26XC3wjn8CgED3eAYHe5TLEIBbUoNNDNVBhnaeW0ZedDWJmuubGCVFi8jNmUCmbN9OHBUyCvqQB" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img alt="" data-original-height="1024" data-original-width="768" height="258" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhrXjuJzlyWacbpttheGibFPHX2tJcS8VdZI74qz6K1AQu2_Yxirgj3QPamntvG_hxiuFLCc_I0sMbHY9jFj9azhxatTKRQXZGLqfNLxUNygK6op26XC3wjn8CgED3eAYHe5TLEIBbUoNNDNVBhnaeW0ZedDWJmuubGCVFi8jNmUCmbN9OHBUyCvqQB=w194-h258" width="194" /></a></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">«I begynnelsen var …..»<o:p></o:p></span></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Jeg har stjålet tittelen til foredraget fra åpninga av Johannesevangeliet. Der heter det <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">«I begynnelsen var ordet ---.» <i>Ordet</i> er i vår sammenheng innstillinga fra fagutvalget for historie. Fagutvalget fikk sitt mandat fra interimsstyret ved UiT og oppnevnt 23. november 1970, innstillinga forelå 1 år seinere, i november 1971. Fagutvalget skulle også følge oppstarten i Tromsø og ble først nedlagt i 1973, 1 ½ år etter at innstillinga forelå. Da var utvalget skifta ut med ansatte og studenter fra UiT.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> Medlemmene var henta fra historikernes øverste hylle, som Narve Fulsås var inne på, dette var A-laget ved Universitet Oslo (bl.a. </span><span face="arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #5f6368; font-size: 14px;">Jens</span><span face="arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #4d5156; font-size: 14px;"> </span><span face="arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #5f6368; font-size: 14px;">Arup Seip<b> </b>og </span><span face="arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #5f6368; font-size: 14px;">Francis Sejersted</span><span face="arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #5f6368; font-size: 14px; font-weight: bold;">), </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">men der var ingen fra historikernes gullrekke i Bergen, ei heller fra Trondhjem. Og kjønnssammensetninga kan ingen ha tenkt på, kvinneandelen var simpelt hen null, fra start til mål. I innstillinga må en også lete langt etter landsdelens historie, samisk historie eller kvenenes historie, felt som ble sentrale med det samme de første fast ansatte kom på plass. Til tross for at utvalget pekte på den lokalhistoriske interessen i landsdelen, virket det ikke som om A-laget fra Universitet i Oslo forstod at dette var et universitet i Nord-Norge med ansvar for landsdelens historie.</span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Men på et punkt tok utvalget på alvor at det i Tromsø skulle skapes noe nytt og annerledes. Når det gjaldt koblinga mellom undervisning og forskning, skrev de ei faginnstilling som avvek radikalt fra de som hadde vært skrevet før, og også etter. Kanskje fordi visjonene om et annerledes universitet hadde gitt dem anledning til å realisere noe de i sine lønnkamre hadde drømt om. Hva gjaldt det? <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Jo, de snudde undervisning, og studieplanen, eller hva en kan kalle fagpyramiden, på hodet. Fra begynnelsen av 1960-årene var studieplanene konstruert med en bred og ikke-spesialisert 1ste år, grunnfaget. Man skulle lære litt mer enn en hadde gjort på gymnaset. Kanskje med en mer vitenskapsbasert undervisning på felt hvor foreleserne hadde forskingserfaring i. Kort og godt lese litt mer, fra antikken til i dag, enn en hadde gjort i skolen. Det neste halvåret, mellomfag, skulle være mer et dybdestudium innenfor et eller flere tema. Hovedfaget bød så på en ytterligere spesialisering og forskningstrening gjennom hovedfaget. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Dette skulle altså snus på hodet i Tromsø. En skulle starte med forskning, utvide i bredden på mellomfag og vende tilbake til forskning på hovedfaget. Alle nybegynnere skulle knyttes til forskningsgrupper og drive forskning i de små med en lærer som veileder, og som var spesialist på feltet. Litt stygt sagt: en skulle tro en skulle utdanne forskere og ikke lektorer.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Det var en drøm, kanskje en vakker drøm, men dog en drøm. Den lot seg ikke gjennomføre med bare 2-3 lærere med mellom 80 og 100 studenter i startfasen. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Den første utfordringa de nytilsatte måtte ta tak i, var derfor å få på plass ei studieordning som var realiserbar. Det ble et grunnfag som lignet de sørnorske, men med en fordypningsoppgave på mellom 15-20 sider og hvor studentene hadde stor innflytelse på oppgavetema. Den ble vekta til 40 % av samla karakter. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">I tillegg til det, var det fra første stund nødvendig å legge til rette for forskning på landsdelens historie. Det gjaldt både for de ansattes egen del og det var viktig å få inn ny forskningskompetanse når det gjaldt lokal- og regionalhistorie. En opplagt kandidat til det siste var Einar Niemi, nyutdanna lektor i Vadsø. Han var historikerne i Tromsø, også studentene, på jakt etter helt fra Berge Furres tid. I 1975 lyktes det endelig å hente han fra Vadsø. Narve Bjørgo tok også kontakt med Nordisk samisk institutt i Kautokeino for å få gjort noe med samisk historie. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Så måtte det sikres nye stillinger, her var Bjørgo den store universitetspolitiske strateg. Gjennom en budsjettallianse, noen sier vanhellig, med filosofene sørget han for at historikerne stod først i kakekøen når stillingene ble fordelt, mens samfunnsviterne stod bakerst og skar tenner. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Så ble det gjort mye for å sikre såkalte støttefunksjoner knytta til bl.a. litteratur og kildesamlinger. I den korte perioden Berge Furre var ansatt, gjorde han en imponerende innsats på dette feltet. De neste som kom, engasjerte seg i prosjekter som samisk kilderegister for eldre tid (Bjørgo), Registreringssentralen for historiske data (Niemi og Benum), Arbeiderbevegelsen arkiv i Nord-Norge (Knut Einar Eriksen og Geir Lundestad). Og den flotte statsarkivbygninga her i Breivika hadde neppe kommet om det ikke hadde vært for John Herstads innsats.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Så til den første generasjon hovedfagstudenter. Nå er det lett å falle for fristelsen å forstørre ens egen generasjons betydning, det er en kjent idrett. Ordstyrer for denne sesjonen, Magnus Andersson, var for få år siden studentaktivist, nå leder han Historisk forening, avd Tromsø, heretter kalt HIFO. Historisk klubb som vi skal komme inn på litt senere, ble på 1990-tallet fusjonert inn i HIFO. Magnus flytta, om ikke helt på egen hånd, et helt studenthus fra Austad-brygga til Mackkvartalet. Det er i dag et kulturhus for studentene med alle moderne konsertfasiliteter. Og det finnes flere slike Magnus-er i generasjonene etter oss pionerer.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Vi hadde den fordel at vi fikk romstere fritt et halvår før Berge Fure var på plass, og nok et halvår til før de neste lærerne installerte seg i Tromsø. Vi var musene som danset på bordet i husbondens fravær. Den situasjonen ble utnytta for det den var verdt og ble attpåtil raust belønna i for eksempel Berge Furres brev til fagutvalget høsten 1972: «Hovudfagsstudentane har gjort imponerande mykje i ein vanskeleg situasjon». «Dei hadde greidd å finna seg kjelder, skaffa seg oversyn over emna sine og starta kollokvium» heter det i den nettopp utkomne Berge Furre biografien. Det mente han nok, men konklusjonen er nok heller uttrykk for Berge Furres underfundigheter, her heter det: «I det heile er denne gruppa eit godt argument for at lærerar kan ta seg forskningsfri», og han legger til «oftare». <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Det var nok ikke like enkelt å forholde seg til selvbevisste studenter, til tider i overkant «høye og mørke», når de stod på Langnes og viftet med ferdige studieplaner da han ankom. Da kom Berge Furres flegma og klokskap godt med. Vi hadde nok godt av å bli fortalt at nordnorsk historie ikke var så uskrevet som vi hadde ment, og for min egen del at ikke Altas historie fra Komsa-kultur til EEC-kamp kunne bli fortalt i en hovedoppgave, selv med et lokalt perspektiv. Den realitetsorienteringa greide mine veiledere, Berge Furre, Narve Bjørgo og til slutt John Herstad, å gi meg, uten å gjøre meg motløs og trist. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Hva ble stående? Jeg tror nok at vekta på lokalhistorie i de første årene ikke hadde vært så sterk hadde det ikke vært for at veldig mange av oss som hadde studert ved sørnorske universitet, ville hjem for å skrive landsdelens og lokalsamfunnenes historie. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Til slutt skal jeg nevne to eksempler på initiativ som ble tatt av første generasjons hovedfagsstudenter i de fjerne dager tidlig på 1972-tallet og som har blitt stående. Historisk klubb og Praktisk pedagogisk seminar. Et tredje kunne godt være nevnt, nemlig lokalhistorieseminarene rundt i landsdelen i samarbeid med lokale historielag som Historisk klubb arrangerte. Det er en tradisjon som i denne formen er gått over i historien, samen med tilsvarende tiltak fra instituttets side. Nå reiser HIFO rundt i landsdelen og holder seminarer på buss og båt, og i ulike lokalsamfunn. Mer om det i morgen. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">I salen sitter han som skrev det første notatet om Historisk klubb, og den første leder, Anders Ole Hauglid. I salen sitter også Børre Lien, medlem i det første styret, i det samme styret satt også Henry Minde. Notatet fikk «sterk tilslutning» het det i styreprotokollen, da det ble presentert på første åpne møte 6/11 1973. Hva var det som skapte slik begeistring?<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> Notatet har en meget uttalt grunntanke: den kan best uttrykkes i datida slagord: <u>Tjen folket</u>. Jeg tror faktisk det var det som utløste den unisone og sterke tilslutning. Hvordan skulle det gjøres? Klubben skulle riktig nok være et studentsosialt tiltak, men viktigere: Den skulle være et kontaktpunkt mellom historiemiljøet i Tromsø og landsdelen, og fokus var historielærere og lokalhistorikere. Det første lokalhistorieseminaret ble allerede arrangert høsten 1974 i Nordreisa, hjemplassen til Anders Ole, knapt et år etter at det første møtet i klubben var holdt. Det var to år før instituttet arrangerte sitt første nordnorske lokalhistorieseminar.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Vi er noen lærere som har vært så heldige å fått følge hele den 50-årige historia til historiefaget i Tromsø. Vi har sett det ene kullet av hovedfagstudent, masterstudenter og doktorgradsstudenter komme og gå. For min del har jeg, faglig sett, til tider kjent pusten fra den nye generasjonen i nakken. Det er viktig for et levende faglig miljø at en kjenner denne pusten i nakken, men også at en slipper nye generasjoner fram, ja heier på dem. Jeg får vel slutte der, ellers får jeg nok høre at jeg driver utidig innynding hos ungdommen. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> Hva ble det så igjen av det sterke fokus på lokalsamfunnenes historie og landsdelens historie, har pendelen svingt for langt i retning av det transnasjonal og internasjonale? Det internasjonale hadde vi jo med fra første stund fordi vi i vår midte hadde en av landets fremste kjennere av Afrikas historie, Randi Rønning Balsvik, og Geir Lundestad, ekspert på relasjonen USA-Europa. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Har visjonen om å skrive lokalsamfunnenes historie og landsdelens historie svunnet hen? De tre store bind om Andre verdenskrig i Nord som nettopp har kommet, men også andre samleverk som Nordnorsk kulturhistorie og Samenes historie tyder ikke på det. Studerer en lista over hovedoppgaver og masteroppgaver er riktignok andelen med lokale/regionale problemstillinger sunket fra ca 70% i det første tiåret til 30 % i de senere årene. Bredden har blitt større tematisk og omfatter langt flere oppgaver med fokus på nasjonale, transnasjonale, internasjonale, fagdidaktiske og teoretiske tema. Men fortsatt omfatter lista over masteroppgaver om Nord-Norge, lokalt og regionalt 1/3 del av alle oppgaver. I siste innlegg i morgen vil Magnus Andersson legge fram nye og interessante funn om vår forskningsprofil, gå ikke glipp av det. Hvorom allting er; vi må aldri miste av synet ambisjonen og visjonen om å skrive landsdelens og lokalsamfunnenes historie. Dersom ikke vi gjør det, hvem skal da gjøre det?<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Så over til Kjell Kolbeinsen, han har hjulpet til å skaffe finansiering, via Sparebanken Nord-Norge, hvor han hatt ledende stillinger i en rekke år, og via Trond Mohns midler, til en rekke av våre store bokprosjekter, i noen tilfeller også vært initiativtaker. Men det er ikke i den rollen han har blitt invitert hit i dag, men som hovedfagstudent i 1972. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> Jeg kjenner bare en her i salen som matcher Kjell i sporten, i å bruke minst tid mellom en god ide og telefonen, og telefonen går som oftest til de øverste delene av maktpyramidene. Han begynte snart å springe rundt på lesesalen og opplyse oss andre at vi ikke kunne bli fullverdige lektorer i Tromsø, her manglet nemlig Praktisk Pedagogisk Seminar. Jeg har bedt han fortelle historien om hvorfor vi slapp å reise til Oslo, Trondhjem eller Bergen for å få jobb i videregående skoler i Finnfjordbotn, Bardufoss, på Kongsbakken, eller for den saks skyld i Longyearbyen. Men før han slipper til, vil jeg lese det verset som ble skrevet om han i sangen på eksamensfesten i 1975, da vi hadde somlet, sa jeg somlet? , jeg mente selvfølgelig <u>samlet</u> oss til å ta eksamen. Sangen har et vers for hver av de 11 nyslåtte cand. philol-ene Den går på melodien «Eg heiter Håvard Hedde», forfatterne er Brita Solvang og Magnhild Svenheim (og her er ingen nødrim). For de som lurer - jeg har orientert Kjell om det som nå kommer.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 0cm 106.2pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Eg heiter Kjell den smarte, og administrasjon<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 0cm 106.2pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Det er mi sterke side. Eg brukar telefon.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Og rundt i kring eg fer<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">og lager seminarar<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">og leikar millionær.</span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><i>Alle innleggene er trykt i boka: </i><b style="font-style: italic;">I spenninga mellom global og regionalhistorie. Historiefaget ved UiT gjennom 50 år.</b> <i>Den finnes også digitalt på lenka nedenfor:</i></span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><i><br /></i></span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">https://septentrio.uit.no/index.php/SCS/issue/view/690?fbclid=IwAR1_QABwxN_1POGrEd4BW7SIo3TKDM0C-bSfWIJOgV4gLZMcQ1eOt_LaYS0</span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-91590941949753781242023-01-13T11:45:00.007-08:002023-04-17T08:33:21.837-07:00Velkommen til markering av 50 år med historisk forskning og undervisning ved UiT (1-2 des. 2022)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhYhqAPMRl_k4wcmRyD2cmUen_qXqqPpFzvo_y4bbOpTcuxhAjfAEv8qV90Z_uKhukGrhkrRgl0WxTicIAI59J_DID4Z3ygbR7Ru-3hriS9xJiuFpqOU04OZqvHEi6eu4qyM_A9JVNdmBJMd61rOv0WmxYMqjY4zFSXdrljwUkmdWAzqjE8WBSSqicN" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img alt="" data-original-height="724" data-original-width="1086" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhYhqAPMRl_k4wcmRyD2cmUen_qXqqPpFzvo_y4bbOpTcuxhAjfAEv8qV90Z_uKhukGrhkrRgl0WxTicIAI59J_DID4Z3ygbR7Ru-3hriS9xJiuFpqOU04OZqvHEi6eu4qyM_A9JVNdmBJMd61rOv0WmxYMqjY4zFSXdrljwUkmdWAzqjE8WBSSqicN" width="320" /></a><br /> Rektor Dag Rune Olsen åpner seminaret </p><p><b style="font-family: Calibri, sans-serif;"><br /></b></p><p><b style="font-family: Calibri, sans-serif;">Velkommen</b></p><p><span face="Calibri, sans-serif">Einar-Arne Drivens</span></p><p>Professor emeritus</p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Først i desember 1972, omtrent på denne tid, hadde Berge Furre, den første historiker ved UiT, samla ei gruppe hovedfagsstudenter til forskerseminar. Rundt seminarbordet befant seg også Narve Bjørgo og Edgeir Benum, nyslåtte professorer som skulle tiltre 1. januar 1973 og en ekstern ekspert, professor Stein Tveite. Vi var spente, både studenter og lærere, dette var første undervisning i historie ved UiT.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Vel et halvt år etter, den 10 september 1973, var rom 316 i Odd Berg bygget, Tromsø sentrum, hvor Institutt for samfunnsfag holdt til, stappfullt av grunnfagsstudenter til langt ut på gangen. Det var det første orienteringsmøte for historie ved universitetet. Der ble de ønsket velkommen av professorene Narve Bjørgo, Edgeir Benum og den første stipendiaten på faget, Randi Rønning Balsvik, engasjert som amanuesisvikar. Men Berge Furre var der ikke. Samme kveld var han på valgvake i Stavanger, neste dag var han stortingsmann for SV valgt fra Rogaland.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Vårt jubileumsseminar er åpent, og vi hadde i starten en ambisjon om en egen invitasjon til alle som har avlagt hovedfags- eller master eksamen, alle som har avlagt doktorgrader i historie, og alle som hadde vært tilsatt ved instituttet. Det dreier seg om flere hundre, så vi innså ganske snart at å oppspore alle disse ville være en for stor oppgave, selv for en emeritus med god tid. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">På vegne av arrangementskomiteen, Magnus Andersson, Stian Bones, Åsne Høgetveit, Christine Smith-Simonsen, meg selv og instituttet ønsker jeg alle hjertelig velkommen. UiT sentralt, fakultetet og instituttet, men ikke minst Historisk forening, avd. Tromsø, har bidratt økonomisk og organisatorisk til at dette kom i stand. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"> <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Vi har invitert viktige aktører fra pionerårene. Først: Brita Solvang og Åse Johansen, de holdt orden på undervisningskatalogene, og de administrative papirene våre, veiledet og trøstet studenter, ja til tider også oss andre ansatte. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Vi har også invitert alle vitenskapelige tilsatte som var tilknyttet historie før 1975. Tre av dem er her og står i programmet med innlegg, Randi Rønning Balsvik, Knut Einar Eriksen og Einar Niemi. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Noen av støttepersonene på fakultet og ved UiTs nåværende og tidligere ledelse er invitert. Dekan, prodekan og tre tidligere rektorer står på deltakerlista, og den nåværende rektor har dere møtt. Videre står dagens, og to tidligere universitetsdirektører på deltakerlista. Vi har også invitert noen personer som har hatt sin forskerutdanning og/eller har lagt ned en stor innsats i de mange bokprosjekter initiert og drevet av instituttet, men som i dag ikke er tilknyttet oss. Noen av dem står i programmet, Steinar Aas, Åsa Elstad, Rolf Inge Larsen, Alf Ragnar Nielssen og Lena Aarekol. De øvrige er så mange at jeg ikke kan nevne navn. Jeg gjør ett unntak, Håvard Dahl Bratrein, snart 90 år, du får representere denne store gruppa.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Så vil dere kanskje se noen pressefolk her. Historikere har jo alltid ønsket å spre det gode budskap, onde tunger hevder at vi er i overkant glad i media. Snakk for deg selv, var kommentaren jeg fikk fra en god venn da jeg nevnte dette.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Til slutt mine medstudenter fra de glade 1970-åra, dere står jo mitt hjerte nært. Vi har invitert de gjenlevende av de 11 som utgjorde det første hovedfags-kullet som tok eksamen i 1975, og hvor mange deltok på det første forskerseminaret. Noen av disse har meldt seg på, <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Dagfinn Granlund, Anders Ole Hauglid, Kjellaug Jetne, Kjell Kolbeinsen og Børre Lien.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Så sitter det en annen hovedfagstudent anno 1972 i salen, Elisabeth Koren, som også deltok på det første forskerseminaret ute på Strandveien. Ho tok av naturlig grunner ikke eksamen i Tromsø i 1975, ho fulgte sin mann, Berge Furre, sørover. Stortingsvalget fikk også følger for deg. Jeg er glad du tok turen. Og det er vel på tide at vi takker for at du og Berge så raust åpna huset i Flintveien i Kroken for oss hovedfagsstudenter, til tider til langt på natt. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Så noen få ord om programmet. Vi har ønsket at seminaret skulle speile alle faser og alle generasjoner av ansatte historikere ved UiT. Vi har valgt å gjøre det ved å ha fokus på noen av de forskningsfelt som har stått sentralt. Men det er mange forskningsfelt og prosjekter som ikke har kommet med, for eksempel Ødegårds-prosjektet på 1970-tallet<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Og vi kunne ha valgt et annet perspektiv, for eksempel fagformidling beregna på allmenheten og utadretta virksomhet. Det gjelder alle bygdebøker, bindsterke by-historier, regionale verk i flere bind, eller oversiktsverk med et transnasjonalt perspektiv, eller folkegruppers historie. Det siste eksempel på slike verk beregna på et allment publikum, er trebindsverket: Andre verdenskrig i nord. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Universitetsbiblioteket har laga ei utstilling av slike verk i inngangspartiet til UB. Da jeg antyda at utstillinga kanskje kunne omfatte også alle monografier skrevet av Tromsøhistorikere, var svaret at UB ikke hadde så mange utstillingsbordbord. I utstillinga finner dere også de fire viktigst bidragene til fagets historie ved UiT, Narve Fulsås si 25-års historie for UiT, Randi Rønning Balsviks artikkel i UiTs 30-års historie, Narve Bjørgos artikkel om oppstarts-årene i festskriftet til Edgeir Benum og Einar Niemis artikkel om de Nordnorske historieseminarene. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Og vi kunne ha vinkla seminaret dit hvor de fleste av våre studenter finner sin livsgjerning, i skoleverket. Det er ikke først og fremst forskere vi utdanner, det er lærere og lektorer. Det gjaldt omtrent halvdelen det første kullet hovedfagsstudenter, og det gjelder de som sitter i salen i dag, og alle kull av studenter.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;">Men nå er det på tide å komme i gang. Ordstyrer for denne sesjonen er Magnus Andersson ,historiker, forsker ved Norce forskningsstiftelse og leder av Historisk forening avd. Tromsø.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-64062040717471500552023-01-10T09:30:00.008-08:002023-04-17T10:59:15.247-07:00Ei perle av ei bok<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiLePICkhzYO2lvXphJoyw7ZYqSVD9siqGDhDiVumKgA9M8t8hvqAq1rY2GiqSykmWZiaCjcBs81CXmRJ0P95BEig235FKcnh5V6UJK5aOGEhBijdVs3yT7gP1m3eInoFOW_YjWVF7pLdKHjYKD3p6O_cwjgdPSrz-VRa5SKlXwKWN2auTLYPm1qDLs" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="634" data-original-width="908" height="223" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiLePICkhzYO2lvXphJoyw7ZYqSVD9siqGDhDiVumKgA9M8t8hvqAq1rY2GiqSykmWZiaCjcBs81CXmRJ0P95BEig235FKcnh5V6UJK5aOGEhBijdVs3yT7gP1m3eInoFOW_YjWVF7pLdKHjYKD3p6O_cwjgdPSrz-VRa5SKlXwKWN2auTLYPm1qDLs" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Foto: Helge Wold</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; text-align: justify;"><br /></span></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; text-align: justify;">Publisert i Nordlys (Nordnorsk debatt, nov 2022)</span></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; text-align: justify;">Fotohistorier fra Nord-Norge</span></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; text-align: justify;">Sveinulf Hegstad</span></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; text-align: justify;">Press forlag</span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt; text-align: justify;"><i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt; text-align: justify;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; text-align: left;">Einar- Arne Drivenes</span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Professor emeritus i historie<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Dette er ei perle av ei bok. Det er formidling av nordnorsk kultur- og kulturhistorie på måte som vi sjelden ser, kanskje vi aldri har sett før. Det er ei bok prega var respekt for mennesker og kultur, ei velskrevet bok, og ei vakker bok, men det er ingen prangende bok, heller ei stillferdig og lavmælt bok, i så måte kler den forfatteren. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt; text-indent: 17.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Sveinulf Hegstad, utdannet historiker, har i over 30 år hatt faglig ansvar for samlinga av ca 300 000 foto ved Norges Arktiske Universitetsmuseum, på folkemunne Tromsø Museum. Han har registrert, </span><span style="color: #222222; font-family: "Times New Roman", serif;">tilgjengeliggjort materialet gjennom digitalisering, og stått til tjeneste for publikum, hjulpet redaktører som ikke helt visste hva de var på jakt etter, vært detektiv i arbeidet med å dokumentere foto, på jakt i skuffer og skap etter nye bilder, og i samarbeid med museums fotograf forsøkt å dokumentere det moderne Nord-Norge. Han har formidlet disse fotografiske skattene i alle kanaler, i de senere år også på Fb - med andre ord, ingen 9-4 jobb. Men skal du vokte skatter, og også vise dem fram, må du stå tidlig opp. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt; text-indent: 17.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Boka består av bilde, en kort billedtekst og så en korttekst, ofte forma som små fortellinger. Dette er en krevende sjanger, det vet alle som har forsøkt å formidle fag. Fotoene i boka omfatter det mangfoldige levd liv i nord, i alle livsfaser, fra livets inngang til livets utgang, humor og sorg, tragedie og triumf, arbeid og fritid, fortid og nåtid, riktignok mest fortid. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt; text-indent: 17.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Billedtekster skal om det er mulig, dokumentere objektet; tid, og sted, navn og fotograf. I bøker med en løpende tekst skal bildene utfylle teksten, gjøre den levende og nær leseren, eller skape en kontrast som får leseren til å stoppe opp, vekkes eller overraskes. Men det er teksten som danner premissene og står i sentrum, bildene skal ikke forstyrre leserne, eller ta fokus vekk fra teksten, - og selv de mest praktfulle bilder kan ikke kamuflere en dårlig tekst, selv om noen utgivere tror det.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt; text-indent: 17.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">I denne boka har vi å gjøre med er noe ganske annet. Her er det bildet som står i sentrum. Teksten skal utfylle bildet, hjelpe leseren til forstå, gi han eller hun ny kunnskap, sette bildet inn i en kulturell og historisk kontekst, kanskje utfordre leseren, få han eller hun til å se bildet fra en ny og kanskje overraskende vinkel, forsterke leserens opplevelsen, vekke følelsene. For å få dette til, er det ingen ulempe at teksten er velskrevet. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt; text-indent: 17.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">I innledninga til boka sies det at et foto er et frossent øyeblikk. Tekstene kan bidra til å skape bevegelse i tid og rom, m.a.o. vise at bildet kan fortelle noe ut over det frosne øyeblikk. I boka har forfatteren mange steder gjort dette i form av korte, fortetta fortellinger. Og ulike bilder fordrer ulike tekster. Lista er m.a.o. lagt høyt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt; text-indent: 17.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Ett eksempel er tvillingene <i>Betty og Ågot</i> (s.99), to, tre år gamle, hånd i hånd og med et litt fryktsomt blikk på fotografen. Et emosjonelt bilde for en lettrørt bestefar, tvillingpappa og selv tvilling. Bildet vekker umiddelbart spørsmålet: Hvilken framtid ventet Betty og Ågot, hvordan gikk det? Her har forfatteren valgt to minibiografier som viser hvor vidt forskjellig de kom til å leve sine liv. Ågot ble katolikk, og brodering av kirketekstiler ble hennes livsoppgave, Betty gikk telegrafskolen og arbeidet som telegrafistinne til ho var 80. Samtidig knytter forfatteren disse to skjebnene til samfunnsendringene på 1900-tallet. Ikke verst på 13 linjer.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt; text-indent: 17.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Et annet eksempel er et foto av en middelaldrende kvinne i sort, tatt i Tromsø i 1897 av fotograf Hedley With (s.137). Ellers har forfatteren ikke hatt andre data å støtte seg til. Teksten til bildet viser hvor viktig kulturhistorisk kompetanse og kunnskap er når en skal hjelpe leseren til å forstå, hvor viktig evnen til å stille de riktige spørsmål er når en skal få leseren med seg, og hvor viktig språket er når en skal formidle. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt; text-indent: 17.4pt;"><i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Et ansikt fra en annen tid griper deg og skaper undring. Hvem var du? Hvilket liv levde du? ------ Klærne, den lutende kroppen og et slitent ansiktsuttrykk gjør at hun med vårt blikk framstår som veldig gammel, men i realiteten kan hun være i førti- femtiårene. Et hardt arbeidsliv spores i store, senete hender, og gifteringen kan skjule mange fødsler. Alle menneskeliv har fylt en plass i sin samtid, men noen liv har satt et mindre fotavtrykk i historia enn andre. I dette tilfellet har det nok vært et lavmælt liv som her blir forsøkt forklart og satt inn i sin tid. <o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Dette er god litteratur, i lite format. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt; text-indent: 17.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Men det finnes også bilder i boka som ikke trenger tekst. Et eksempel er forsidebildet, en forblåst og regnfull 17. mai på Røst tatt på kornet av fotografen, Helge A. Wold. Alle som har bodd nordpå vet hva dette handler om, vi fryser umiddelbart på fingertuppene og blir våte på føttene. Bildet mangler bare en varedeklarasjon: Bør ikke brukes i<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-indent: 18pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">kampanjer for å få folk til å flytte nordover. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-indent: 18pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-indent: 18pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> I ordspråkene kap 21 vers 30, står det: <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt;"><i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Kostbare skatter og olje finnes der den vise bor, dåren sløser bort alt.<o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0cm 18pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">En av de mest kostbare skatter som Norges Arktiske Universitetsmuseum sitter på, er 300 000 foto som dokumenterer kultur, samfunn, historie og levd liv i nord. Jeg tar det som en selvfølge at det er den vise og ikke dåren som vil råde på Tromsø museum nå når Sveinulf Hegstad takker av for å gå over i pensjonistenes rekker.<o:p></o:p></span></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-43227524642404570882022-09-05T09:24:00.011-07:002024-03-25T09:40:23.451-07:00Kirka og universitetene<p><i style="font-family: Calibri, sans-serif;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Innledning ved Høymesse i Tromsø Domkirke 4. sept 2022</span></i></p><p><i style="font-family: Calibri, sans-serif;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Einar-Arne Drivenes</span></i></p><p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc4YXPSObsnGGXV1M-emB1yLpYpeaHTb8_jxz78xvkotyzVDM-xvonkLzmPzY0Y253HLUEwLOsJnunoD816MZS9zNZq0VYOoBT0oakn5b8CZRiqgFV-bAPt04G0SRuGGQYvZW_UTl89UdO7zuDtLqw3bYSm9ij7-APR0M7rPSTkiCCp6GUX4lL8CcrADM/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" imageanchor="1" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-style: italic; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="2857" height="110" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc4YXPSObsnGGXV1M-emB1yLpYpeaHTb8_jxz78xvkotyzVDM-xvonkLzmPzY0Y253HLUEwLOsJnunoD816MZS9zNZq0VYOoBT0oakn5b8CZRiqgFV-bAPt04G0SRuGGQYvZW_UTl89UdO7zuDtLqw3bYSm9ij7-APR0M7rPSTkiCCp6GUX4lL8CcrADM/w79-h110/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" width="79" /></a></p><p><i style="font-family: Calibri, sans-serif;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Den 1 september i 1972 åpnet kong Olav det nye universitet i Tromsø her i Domkirka. Sist torsdag hadde vi en en flott 50-årsmarkering, også her i Domkirka, nå med kong Olavs barnebarn, kronprins Haakon, til stede. Høytidelig kom de tre gamle institusjonene, kongemakt, kirke og universitet opp midtgangen, universitetets folk i sine kapper og kjeder, - jeg merka meg at kirkens folk kom uten sine kapper.</span></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Kirka og universitetene har opp gjennom århundrene levd i <b><u>symbiose,</u></b> men også i <b><u>spenning</u></b> til hverandre. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Kirka spilte en viktig rolle da universitetene voks fram som institusjoner i middelalderen, til dels initiert av kirka selv. Universitetene hadde riktignok indre selvstyre, men var også underlagt paven. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Universitetene utdannet de teologene som trengtes i kirker og klostre, - slik har det vært helt til i dag, etter hvert også i Tromsø. På samme måte som de utdannet jurister og medisinere og senere også lektorer og lærere.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Spenninga</span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> har, særlig etter opplysningstiden på 1700-tallet, dreid seg om forholdet mellom tro og viten, mellom dogmer og vitenskap. Det kan jeg ikke, på mine tre minutters tilmålte tid, gå særlig dypt inn i. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">På torsdag sa kronprinsen at det er <u>tvilen</u> som driver vitenskapen videre fram, - det at man ikke tar noe for gitt, men stiller nye spørsmål til etablert kunnskap. Her er vi ved kjernen av spenninga mellom kirke og vitenskap. Til tross for at universitetene i middelalderen hadde stor frihet i forskninga, f.eks. når det gjaldt natur og skaperverket, var det langt vanskeligere og risikabelt å stille spørsmål om kirkens dogmer. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Men som for vitenskapen, tror jeg at tvilen </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">også </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">gjelder den kristne tro, - tro og tvil er følgesvenner. Det er det jeg kaller den </span><u style="font-family: "Times New Roman", serif;">kjempende tro</u><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">. </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #1b1b1b; font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #1b1b1b; font-family: "Times New Roman", serif;">Et eksempel er mannen i Markusevangeliet (kap. 9) som kom til Jesus for å be han hjelpe sønnen om å bli kvitt en “ånd som gjorde han stum”. Alt er mulig for den som tror, svarte Jesus. “Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #1b1b1b; font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #1b1b1b; font-family: "Times New Roman", serif;">Til tross for sine tvil overlot han sin sønn til Jesus.<b><o:p></o:p></b></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><b><span style="background-color: white; color: #1b1b1b; font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p> </o:p></span></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><b><span style="background-color: white; color: #1b1b1b; font-family: "Times New Roman", serif;">En kjempende tro er altså ingen død tro.<o:p></o:p></span></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span face="-apple-system-font, serif" style="background-color: white; color: #1b1b1b; font-size: 13.5pt;"><o:p> </o:p></span></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-59125020084112779322022-06-05T12:52:00.000-07:002024-03-25T10:42:52.541-07:00 Polarpolitikk i ly av tyske bajonetter<p><i style="font-family: "Times New Roman", serif;">Grønlandsekspedisjonen som nå pågår i regi av UiT-Norges arktiske universitet, avsluttes med kajakk i kjerneområdene for norsk fangst og meteorologi i mellomkrigstida og ikke minst under krigen.</i></p><p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqlul3cwsXpT51zye_N76gEJEsis3zRbfzyn-12_q6N3xRViOLh0fE41cX5DeA0BKCPBvNKGmqk1Isb0OKrt4G4OoyXXs1JkUB4EzS7Rg1RqcDAZVrYzKLwPYmLpkbHIwQn6NrTqSHlefL0X-pdlYdRAo8Bk3hWVALeAfCqvMAngRWtYMpD0YIbSXv-Hw/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="2857" height="115" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqlul3cwsXpT51zye_N76gEJEsis3zRbfzyn-12_q6N3xRViOLh0fE41cX5DeA0BKCPBvNKGmqk1Isb0OKrt4G4OoyXXs1JkUB4EzS7Rg1RqcDAZVrYzKLwPYmLpkbHIwQn6NrTqSHlefL0X-pdlYdRAo8Bk3hWVALeAfCqvMAngRWtYMpD0YIbSXv-Hw/w83-h115/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" width="83" /></a></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; text-indent: 35.4pt;">Den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 skapte usikkerhet og praktiske problemer for norske polare bosettinger, værstasjoner og fangststasjoner i ishavet, det gjaldt bl.a. forsyninger og utskiftning av mannskap på Øst-Grønland. Lederen av Norges Svalbard og Ishavs-undersøkelser (NSIU), Adolf Hoel, fikk hovedansvaret for å organisere arbeidet med å skaffe forsyninger og å få til et mannskapsskifte. </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Hoel hadde tatt nederlaget svært tungt da Haag-domstolen i 1933 ga Danmark medhold i striden med Norge om Øst-Grønland. Han meldte seg derfor inn i NS samme høst på betingelse av at det ble programfestet at NS skulle føre en «sterk polarpolitikk». Hoel kom derfor til å stå sentralt i den grønlandspolitikken som ble utformet i spenningsfeltet mellom grønlandsaktivister, NS og den tyske okkupasjonsmakta under krigen. Han fremmet sammen med en annen grønlandsaktivist, Gustav Smedal, bl.a. forslag om å opprette et eget polardepartement. De planla også en storstilt opptrapping av den norske aktiviteten på Øst-Grønland.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"> Høsten 1940 var det imidlertid bruddet i forsyningene til de norske fangstmennene på Øst-Grønland og værstasjonene i Myggbukta på Nordøst-Grønland og Torkildsbu på Sydøst-Grønland som skapte bekymringer. To ekspedisjoner var planlagt i 1940 for å skifte mannskap og skaffe forsyninger. Gjennom kontakt med den norske regjeringa, da den ennå befant seg på norsk jord, og senere med Administrasjonsrådet og tyske myndigheter, ble utreise klarert for Grønland. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Fangstskutene Vesle-Kari og Ringsel forlot Tromsø 2. august. Ringsel returnerte til Norge 19. september etter å ha fullført oppdraget uten dramatikk, mens Vesle-Kari, hvor John Giæver var ekspedisjonsleder, ble tatt i arrest. Det viste seg nemlig at regjeringa etter å ha ankommet London, også arbeidet med avløsninger av de norske værstasjonene på Grønland. Dermed ble Vesle Kari møtt av oppsynskipet Fridtjof Nansen med kommandørkaptein Ernst Ullring da de ankom Grønland og tatt i arrest. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Giæver ble rasende over den situasjonen han var kommet i. Den måten han ble behandlet på under den ni ukers interneringa gjorde ikke saka noe bedre. Etter hvert ble sinnet mer og mer rettet mot oppdragsgiverne i Oslo, med Hoel i spissen. Giæver mente at Hoels NS-tilknytning kastet en mørk skygge av mistenksomhet over alt han siden foretok seg under krigen. Det ble ikke bedre da en ny Grønlandsekspedisjon organisert av NSIU, ble oppbragt av amerikanerne høsten 1941. <o:p></o:p></p><p class="MsoBodyText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; line-height: 20px; margin: 0cm 0cm 6pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Nå gjaldt det ishavsskuta Buskøy av Ålesund med Hallvard Devold som ekspedisjonsleder.</span> <span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Det var mannen som i 1931 hadde heist det norske flagget i Myggbukta på Øst-Grønland og okkupert et landområde i kong Haakons navn (Erik Raudes Land). Oppdraget i 1941 var det samme som Vesle-Kari og Ringsel hadde året før; ilandsette fangstfolk, bringe forsyninger og skifte ut mannskap på de norske fangststasjonene</span>. <span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Like nord for Myggbukta ble båten oppdaga av det amerikanske kystvaktskipet Northland. En snøstorm hadde natta før tvunget Buskøy i le av Jacksonøya, men om formiddagen fredag 12. september endte også denne ekspedisjonen rett i fanget på allierte styrker, </span><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">nå </span><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">den amerikanske kystvakta. Mest oppsikt vakte det at båten også hadde med seg en radiosender og en nordmann i tysk tjeneste, Jacob Rytter Bradley. Han var hyret inn av tysk etterretning for å sende meteorologiske observasjoner, og var satt i land på Jonsbu før Buskøy ble tatt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoBodyText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; line-height: 20px; margin: 0cm 0cm 6pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Northland satte derfor kursen nordover hvor mannskap og utstyr på de norske fangststasjonene ble tatt om bord. Det ble tatt særlige forholdsregler da en nærmet seg Jonsbu hvor radiostasjonen og Bradley var satt i land. Jonsbu ble i nattens mulm og mørke omringet av «til tennerne bevebnede menn»</span>. <span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;"> Her fant man Bradley og to fangstfolk fra Tromsø i sin søteste søvn. Buskøy ble ført til Boston hvor avisene meldte «Spyship in Boston to-day». Jacob Bradley ble internert og slapp ikke fri før i 1948. Devold ble fengslet, ført til England og slapp ut i 1942. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoBodyText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; line-height: 20px; margin: 0cm 0cm 6pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Diskusjonen om grønlandsekspedisjonene i 1940 og 1941 har dreid seg om to forhold. Visste Hallvard Devold og Adolf Hoel at Bradley var tysk spion? Eller var radiostasjonen og Jacob Bradley påtvunget ekspedisjonen av tyske militære myndigheter i siste liten uten at verken Hoel, Devold eller skipperen, Elias Hessen, var informert? Og var ekspedisjonene i 1940 og 1941 ledd i en større opptrapping av norske aktiviteter på Grønland av grønlandsaktivister i kompaniskap med NS med tanke på revansje for tapet av Øst-Grønland i 1933? Etterforskninga av Adolf Hoel under landsvikoppgjøret kunne ikke finne bevis for at Bradleys oppdrag var planlagt og kjent for de nordmennene som stod bak ekspedisjonen. Ekspedisjonene i 1940 og 1941 var først og fremst forsyningsekspedisjoner til norske aktiviteter som hadde vært på Øst-Grønland lenge før krigen. Samtidig vet vi at det ble lagt planer for en betydelig opptrapping av norsk aktivitet, noe som bare kunne ha skjedd i ly av tyske bajonetter. Fiaskoen med Vesle Kari og Buskøy satte en effektiv stopper for å realisere disse planene.<o:p></o:p></span></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-21371997801517569062022-05-27T09:28:00.003-07:002024-03-25T13:06:47.929-07:00 Ishavsimperialismens tid<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Einar-Arne Drivenes</span></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Professor emeritus</span></p><p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgctjLCyxMa8EBUt5Y4bV894BSBjMyEmlan1pee5lmBgNOSc6Ao5mX1DsFxP5Pf35BL-2-5Obgi4Q1UTjkt6NxX7hFWl_VWoqbib224q8tfc2zjGwYctQtoEwVuQV3025QveDyq7Sv2TcRpSTq74VQ654WqcQi5ShVAqRSNQBjJ32g915UbNms-5lSXzkI/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="2857" height="128" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgctjLCyxMa8EBUt5Y4bV894BSBjMyEmlan1pee5lmBgNOSc6Ao5mX1DsFxP5Pf35BL-2-5Obgi4Q1UTjkt6NxX7hFWl_VWoqbib224q8tfc2zjGwYctQtoEwVuQV3025QveDyq7Sv2TcRpSTq74VQ654WqcQi5ShVAqRSNQBjJ32g915UbNms-5lSXzkI/w91-h128/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" width="91" /></a></p><p><br /><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><i>I kjølvannet av grønlandsekspedisjonen i regi av UiT-Norges arktiske universitet, har det blitt reist spørsmål om Norges rolle i dansk grønlandspolitikk.</i> <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">For hundre år tilbake var Øst-Grønland sentrum for en kamp om suverenitet mellom Danmark og Norge. Konflikten starta da Danmark i 1921 utvida sin suverenitet fra å omfatte de bebodd delene av Vest-Grønland til å gjelde hele Grønland. Den norske utenriksministeren, Ihlen, hadde muntlig godtatt dette i 1919. Samtidig utvidet Danmark monopolsystemet til å gjelde Øst-Grønland og hele kystområdet rundt øya ble avsperret. Dette vakte sterke reaksjoner i Norge. I første omgang var en redd for at dette kunne hindre norsk fangst både på land og til havs. Etter hvert kom det meste til å dreie seg om nasjonale følelser provoserte fram av den historiske uretten mange mente var begått, da Norge mista bilandene sine i vest. I ei bisetning i Kieltraktaten i 1814, gikk Grønland, Island og Færøyene tapt. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Etter 1921 starta organiseringa og mobiliseringa for å fremme norske interesser på Øst-Grønland. Mållag og ungdomslag var viktige støttespillere. Omkring 30 % av landets herredsstyrer sendte resolusjoner til regjering og Stortinget, og i 1926 ble Norges Grønlandslag stiftet. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Fra norsk side ble det argumentert langs tre akser; folkerett, økonomi og historie. Det ble aldri krevd full revers: norsk suverenitet over hele Grønland. I første fase av striden, fra 1921 fram til forhandlingene som resulterte i Øst-Grønlandsavtalen i 1924, var det norske standpunktet at områdene <u>utenfor</u> de danske områdene på vestkysten skulle betraktes som «terra nullius», herreløst land. Grønlandsavtalen skulle regulere fangstvirksomheten og annen virksomhet og sikre norske interesser. Da forhandlingene startet, var det norske kravet at dersom denne status («terra nullius») skulle endres, måtte suvereniteten tilfalle Norge. Suvereniteten skulle omfatte hele Øst-Grønland med <u>unntak</u> av de grønlandske bosettingene som på det tidspunktet var på Øst-Grønland, nemlig området rundt Ammassalik (i dag: Tasiilaq). I avtalen (paragraf 6) godtok Norge også at Danmark anla en bosetting i Scoresbysund (i dag : Ittoqqortoormiit) som lenge hadde vært planlagt. Norge anerkjente videre «at der ble utferdiget de særbestemmelser, som hensynet til den innfødte grønlandske befolknings livsvilkår krever» (St.meld 5, 1924). Danske myndigheter etablerte denne bosettinga og flyttet grønlendere hit i 1930. Selv om den hadde vært planlagt i lang tid, var det neppe en tilfeldighet at flyttinga av grønlendere skjedde da konflikten spisset seg til. Under forhandlingene ble en enig om å være uenig om suverenitetsspørsmålet, og det var det striden gjaldt i årene som fulgte. Svært få, også i Danmark etter det jeg vet, mente at Grønland tilhørte grønlenderne. I Norge fremmet en ensom røst, Fridtjof Nansen, slike synspunkter. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">I årene fra 1924 gjaldt det for begge sider å styrke sin posisjon ved å trappe opp økonomisk og vitenskapelig aktivitet i de omstridte områdene. Dette var viktig for å kunne erverve suverenitet ifølge datidens folkerett.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> Uenigheten om suvereniteten var ikke løst da saka spisset seg til i 1931. For de norske aksjonistene ble den planlagte danske treårige vitenskapelige ekspedisjonen leda av Lauge Koch, utløsende. For å sette regjeringa under press og få fortgang i saka, okkuperte ei gruppe norske aktivister et område nord for Scoresbysund på østkysten, 27. juni 1931, og kalte det <i>Erik Raudes Land</i>. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Det førte til ei voldsom mobilisering og press på regjeringa for å foreta en statlig okkupasjon, noe som fant sted den 10. juli. Dagen etter gikk den danske regjeringa til sak ved Domstolen i Haag. I 1932/33 okkuperte den norske stat også et område på Sørøst- Grønland sør for Ammassalik (Tasiilaq), </span><i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Fridtjof Nansens Land</span></i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">. Ingen av disse okkupasjonen omfattet grønlandske bosettinger. Ledende politikere var kritisk til den private okkupasjonen, også i regjeringen, men en valgte likevel å følge opp med en statlig okkupasjon.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> I 1933 fall dommen, Norge vant ikke fram på et eneste punkt. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">De fleste norske historikere har i ettertid dømt det som skjedde, nådeløst. Jens Arup Seip hevder at en gjeng ishavsimperialister «drev landet inn i internasjonale forviklinger på en måte som knapt noen av de statsmenn som virret omkring hadde ønsket”. Det er en dom preget av etterpåklokskapens arroganse. Seip ser helt bort fra den brede mobiliseringa, det dreide seg ikke bare om en gjeng aksjonister på ytterste høyreside i politikken. De aller fleste norske folkerettseksperter på den tida mente at Norge hadde rett til å gå til okkupasjon. Og mange historikere mente at også historia var på norsk side. De historiske og nasjonale argumentene var avgjørende for den folkelige mobiliseringa. Historiske og nasjonale grunner var trolig også viktige da kong Haakon engasjerte seg i saka. Lenge før striden blussa opp i Norge, hadde han i 1906 tatt spørsmålet opp med sin far, Fredrik VIII av Danmark. Danmark burde ta initiativ til å få til et «Opgjør» mellom de to landene om «Bilandene særlig Grønland» (adv. Per Ryghs dagbok). I 1931 skal kongen også ha uttrykt at Norge hadde en god sak, og i 1933 skal han ha tatt tapet i Haag svært tungt. Noen bisarr episode i norsk historie styrt av en gjeng aktivister var Grønlandssaka ikke, så langt derifra. <o:p></o:p></span></p><p class="b1" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Polarstatene Danmark, Norge og Sovjetunionen utvidet sin suverenitet til å omfatte store områder i Arktis i mellomkrigstida. For Norges del omfattet dette områder uten urbefolkning (Svalbard). I bokverket <i>Norsk Polarhistorie</i> er striden om Øst-Grønland og Svalbardsaka behandla i kapitlet <i>Ishavsimperialisme</i> (bd. 2), der hører disse sakene også hjemme. Det gjelder også Danmarks og Sovjetunionens polare erobringer.<o:p></o:p></span></p><p class="b1" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Tilbake til UiTs ekspedisjon over Grønland; jeg er spent på samtalen mellom grønlenderen og ekspedisjonsmedlem Kunuk Lennert og polarhistoriker, Nansen-biograf og ekspedisjonsleder Harald Dag Jølle, hvor de drøfter striden om Øst-Grønland og hvordan dagens grønlendere ser på saka.</span><o:p></o:p></p><p class="b1" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><o:p> </o:p></p><p class="b1" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 11pt;"> </span><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><br /></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-90245351848039933442022-04-23T01:36:00.004-07:002024-03-27T08:26:14.313-07:00 Kvinner i isen. (Anmeldelse i Nordlys februar 2022)<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjX9tdF4twpuPJGABLpSH85o1CPaeYTNQ7qa2Q-KicdZNISI4PaMXfjwU_qa9jHn3yKN1lDzyBpLuBJxsipme2zMce6cUeDUyMRp0LLKSKAL_wvqsrvPbDZ5I55UKrTe6uroMUbZAmWRKzh1Y86yHUebNqZoEkDpZdYYBqiMY9wX3TKH2xetngrgwrGsz8/s259/download-3.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="194" data-original-width="259" height="173" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjX9tdF4twpuPJGABLpSH85o1CPaeYTNQ7qa2Q-KicdZNISI4PaMXfjwU_qa9jHn3yKN1lDzyBpLuBJxsipme2zMce6cUeDUyMRp0LLKSKAL_wvqsrvPbDZ5I55UKrTe6uroMUbZAmWRKzh1Y86yHUebNqZoEkDpZdYYBqiMY9wX3TKH2xetngrgwrGsz8/w231-h173/download-3.jpeg" width="231" /></a></p><p><br /></p><p>Einar-Arne Drivenes</p><p>Professor emeritus i historie</p><p><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;">Kjønnsdimensjonen har vært lite belyst i norsk polarhistorie. Det er vel ikke så rart, mener mange, når en tenker på det beskjedne antallet kvinner i ishavsfangst, polarekspedisjoner, polarforskning og polarpolitikk. Ishavet og polarområdene har vært en arena for menn.</span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;"> Men utvider vi perspektivet, har kvinner alltid vært der. Ser vi ishavsfangsten som del av den nordnorske økonomien, spilte kvinnene en avgjørende rolle. De styrte på hjemmebane, med fehold og jordbruk, og hadde i tillegg et stort ansvar med å produsere klær og utstyr til de årlige ekspedisjonene. Men ikke minst var kvinnene med i fangstmennenes og polarekspedisjonenes mentale univers; ja, så sterkt at </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">hjemlengsel, savn etter kone, barn eller familie var tabuområder en sjeldent snakket om. «Føleri» eller «kjerringsjuke» som det gjerne het, skulle kureres med daglige faste rutiner og hardt fysisk arbeid. De kvinnelige stedsnavnene på Svalbard viser det samme, hustruer og døtre har så desidert satt sterkest spor etter seg. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> Men stedsnavnene på Svalbard viser også hvor stort misforholdet mellom kvinner og menn har vært, ca. 6 % kvinnenavn. </span><a href="https://munin.uit.no/handle/10037/4746" style="color: #954f72;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">https://munin.uit.no/handle/10037/4746</span></a><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">. Sjekker vi stikkordregistrene til et utvalg polarlitteratur, bl.a. <i>Norsk Polarhistorie,</i> vil misforholdet være enda større. Disse tallene viser at dette har vært mannens arena, men også at polarlitteraturen har gjort mannsarenaen større enn den faktisk er.</span><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;"> Polarkvinnene finnes nemlig, men ofte skjult i arkivene. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;">Det demonstreres til fulle i boka <b><i>Polare kvinner. Norsk polarhistorie i kjønnsperspektiv</i></b><i>,</i> skrevet<i> av <b>Anka Ryall,</b></i> litteraturviter som bl.a. har utgitt bøker om kvinner i reiselitteraturen, også i Arktis. Hun er professor emerita i humanistisk kjønnsforskning ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiT Norges arktiske universitet. Boka kan med fordel leses parallelt med <i>Polare maskuliniteter: fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time,</i> skrevet av folkloristen Marit Anne Hauan, som i mange år har studert norsk fangst på Svalbard. </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;">Men nå til de polare kvinnene. Boka til Anka Ryall, som er utgitt av Orkana forlag, er en veldesignet og vakker bok, med foto- og billedmateriale som er godt avstemt med teksten, velskrevet, og ikke minst byr den på nyheter. Boka er beregnet på allmenheten, og er velsignet fri for akademisk jåleri. </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;">Nærmest ved en tilfeldighet ble forfatteren tipset om biografiarkivet ved Norsk polarinstitutt som, ikke overraskende, bare omfatter 30 kvinnenavn av i alt 1325, sånn ca. 2 %. Det pirret nysgjerrigheten hos litteraturviteren og kjønnsforskeren, og gjorde henne til historiker. Resultatet er portretter av 17 kvinner, noen kjente, men kanskje mest interessant er de ukjente polarkvinnene. Det gjelder for eksempel fangstmannen Gudrun Andersen og hotellbestyrer Laura Borgen, og hvem har hørt om rengjøringshjelp Victoria Bakkevig eller Marta Phillips Gilson? Og hvorfor er Ella Anker en polarkvinne? <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;">Noen vil kanskje sette spørsmåltegn ved utvalget, og andre som er skeptisk til kildestyrt historieforskning, vil spørre om det holder med<u> ett</u> arkiv. Det er liten grunn til bekymring, forfatteren nøster trådene og følger sporene over i andre arkiv og litteratur for å skape liv av gulna papir, slik alle seriøse historikere gjør. I Victoria Bakkevigs mappe lå bare hennes dødsannonse. Anka Ryall har kjent spenninga og gleden av å gå på jakt i arkivene. Hvem var Victoria, hvilken rolle hadde ho i norsk polarhistorie? <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;">Utvalget av kvinneskikkelser i boka skal vise bredden i det polare kvinnelivet. Forfatteren har villet vise det arktiske hverdagslivet, ikke bare det spektakulære, det heroiske og det modige hos polarmennesker. I kapitlet om hverdagsskildrere finner vi historien om fotografen Herta Grøndal som fra 1950-tallet har dokumentert samfunnet på Svalbard gjennom sine bilder, fra gruveslusk i arbeid, kjøkkengjengen på Stormessa og brakkeliv, til fangsthytter og fangstmenn langt fra folk og sivilisasjon. I boka finnes en rekke av hennes bilder, også det legendariske fotografiet av bergmester Jonsens kone foran sitt lille drivhus. I 2015 ble en stor del av Herta Grøndals fotosamling på over 12000 bilder overdratt til Norges arktiske universitetsmuseum, på folkemunne kalt Tromsø Museum. Der hevder eksperter at bildene trolig representerer den viktigste dokumentasjonen av Svalbard i etterkrigstid.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;">Flere av portrettene i boka gir Anka Ryall mulighet til å være både litteraturviter og historiker. Noen av kvinnene har skrevet beretninger eller bøker om sitt polare liv som Martha Phillips Gilson og Wanny Woldstad. Andre står bak polarklassikere som <i>Nord for det øde hav </i>(Liv Balstad) og <i>Kvinne i polarnatten </i>(Christiane Ritter). Fortellingene om disse kvinnene viser at litteraturvitenskap og historie kan være en vellykket miks.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;">Særlig godt kommer det fram i historien om Brit Hofseth, geologen som døde bare 24 år gammel under feltarbeid på Senja i 1941. Noen måneder etter ble Nils Johans Ruds roman <i>Drivende grenser</i> lansert. Boka ble presentert som en roman bygget på inntrykk etter en ekspedisjon med «Polarbjørn» til Grønland sommeren 1939, hvor Rud hadde deltatt. Brit Hofseth var en av forskerne på samme tur. Brit var trolig modell for Norunn, <i>femme fatale</i> i<i> </i>romanen, en ung, vakker kvinnelig forsker omgitt av menn. I minneskriftet fra kolleger året etter var det imidlertid Brit Hofseths kjærlighet til geologien det dreide seg om, - hun ville bli og ble geolog. Dette er en historie som skapt til å drøfte kvinneroller og holdninger til kvinnelige polarforskere. Men fram til nå har vi ikke hatt hennes egen versjon, inntil Anka Ryall gjorde storfangst i arkivene. Brit Hofseth skrev ikke romaner, men hun har skrevet</span><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11.5pt; line-height: 23px;"> </span><span style="color: #3a3a3a; font-family: "Times New Roman", serif;">en dagbok, gjemt og glemt i 90 år. Det snur på mange måter hele fortellinga om henne. Hvordan? Da må dere lese Anka Ryalls bok.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span face=""Source Sans Pro", sans-serif" style="color: #3a3a3a; font-size: 11.5pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span face=""Source Sans Pro", sans-serif" style="color: #3a3a3a; font-size: 11.5pt;"> <o:p></o:p></span></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-29123066147602682102022-04-23T01:32:00.006-07:002024-03-25T14:16:15.554-07:00Tromsø - fra ishavsby til forskningsby.<p class="yiv8878136105msonormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="font-size: medium;">Einar-Arne Drivenes</span></p><p class="yiv8878136105msonormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="font-size: large;">Professor emeritus</span></p><p class="yiv8878136105msonormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><b></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7feJw-wRv5YhfbZIMWRzHSBdhG2BgIOviS-nhFZpjBmm6OJpVvhf6Unp1_ZBCE7izaRgCyBjSgH4NKBvAhjzxYd1MRsccH3a6r9_QyKCEhyphenhyphenukBqAaHROsUDNpx_cgsgPlFCPfZrojKFe1BznjiOkllBd3khjUDSlSzsqCKDN49wKYBOysb4ZuJmWQEfM/s278/download-2.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="181" data-original-width="278" height="273" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7feJw-wRv5YhfbZIMWRzHSBdhG2BgIOviS-nhFZpjBmm6OJpVvhf6Unp1_ZBCE7izaRgCyBjSgH4NKBvAhjzxYd1MRsccH3a6r9_QyKCEhyphenhyphenukBqAaHROsUDNpx_cgsgPlFCPfZrojKFe1BznjiOkllBd3khjUDSlSzsqCKDN49wKYBOysb4ZuJmWQEfM/w419-h273/download-2.jpeg" width="419" /></a></b></div><b><br /><span style="font-size: 14pt; line-height: 37.3333px;"><br /></span></b><p></p><p class="yiv8878136105msonormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><b><span style="font-size: 14pt; line-height: 37.3333px;">Tromsø - fra ishavsby til forskningsby.</span></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Den første vitenskapelige institusjonen i Nord-Norge, Tromsø Museum, ble opprettet i 1872. Først seks år senere fikk museet en fast ansatt konservator. Da var Tromsø en by på vel 5400 innbyggere med økonomisk basis i handel, sjøfart, fiskeri og ishavsfangst. <i>Porten til Ishavet</i> var da en riktigere merkelapp på byen enn <i>Nordens Paris</i>. I dag, 150 år senere, har byen mer enn tidoblet sitt innbyggertall (ca.77 000) og har ca. 4 400 ansatte ved de to forskningsinstitusjonene UiT og Fram-senteret. Inkluderer vi antall ansatte ved UNN (i Tromsø), som også er en tung forskningsinstitusjon, er nesten 9000 ansatt ved de tre institusjonene. Legger vi så til antall studenter i Tromsø (ca. 11 600) utgjør disse tre forskningsinstitusjonene over 1/4 av byens befolkning. Tromsø er ikke lenger ishavsbyen, men forsknings- og studentbyen.<i><o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Ishavsbyen og forskningsbyen henger imidlertid nøye sammen. Da Tromsø Museum ble etablert 16. oktober 1872, var Ishavet og Arktis en del av de områdene som skulle dekkes. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;">Geolog <b>Karl Pettersen</b> (1826-1890) var viktig som en av grunnleggerne og lederne de første årene. Han organiserte et fast opplegg for å få ishavsskipperne til å ta vitenskapelige observasjoner på sine ferder. Han samarbeidet med den norske meteorologen og oseanografen Henrik Mohn<u> </u>(1835-1916), og den tyske polarforskeren og geografen </span><span style="color: #333333; font-family: "Times New Roman", serif;">August Heinrich Petermann, (1822- 878). Peterman trykket bl.a. mange kart fra Arktis i </span><span style="background-color: white; color: #202122; font-family: "Times New Roman", serif;">sitt tidskrift, </span><span style="color: #202122; font-family: "Times New Roman", serif;">Petermanns Geographische Mitteilungen, basert på </span><span style="color: #333333; font-family: "Times New Roman", serif;">observasjoner gjort av nordnorske ishavsskippere<b>. <o:p></o:p></b></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="color: #333333; font-family: "Times New Roman", serif;">Ishavskipperne var de første kartleggerne av Ishavet og Arktis. Det er naturlig å trekke fram</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> tre personer. <b>Elling Carlsen</b> (1819-1900) var fangstmann, oppdager/kartlegger, kjentmann og is-los for flere vitenskapelige ekspedisjoner. Han gjennomførte den første omseilinga av Svalbard i 1863 og var den første ishavsskipper som drev fangst i området rundt Novaja Zemlja og Karahavet. I 1871 oppdaget han Willem Barentsz overvintringsbase fra 1596-97 på Novaja Zemlja. Carlsen var også is-los for den østerisk-ungarske ekspedisjonen til Frans Josefs land med skipet Tegentthoff (1872-74).<span style="color: #333333;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><b><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;">Edvard Holm Johannesen </span></b><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;">(1844-1901)</span><span style="color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;"> var den første som seilte rundt Novaja Zemlja<span style="background-color: white;">. Han samlet vitenskapelige data på oppdrag fra Karl Pettersen, og fikk </span></span><span style="background-color: white; color: #202122; font-family: "Times New Roman", serif;">sine iakttagelser publisert i svenske </span><a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kungliga_Vetenskapsakademien" style="color: #954f72;" title="Kungliga Vetenskapsakademien"><span style="color: #0b0080; font-family: "Times New Roman", serif; text-decoration: none;">Kungliga Vetenskapsakademiens</span></a><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span style="background-color: white; color: #202122;">Handlingar. For denne innsatsen fikk han Vitenskapsakademiets medalje i sølv (1869) og gull (1870).</span></span><b><i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></i></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><b><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;">Hans Christian Johannesen </span></b><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;">(1846-1920) var bror av Edvard Holm Johannesen og skipper på et av to følgeskip, Lena, under Nordenskjølds gjennomseiling av Nordøstpassasjen med Vega i 1878. Hans Christian Johannesen solgte i 1901 Gjøa til Roald Amundsen, ei skute han hadde fangstet med i 18 år. Han var også konsulent for Nansen under planlegginga av Fram-ekspedisjonen. Nansen ville ha han til å føre Fram, og Amundsen ville ha han med som skipper på Maud-ekspedisjonen, han avslo begge tilbudene.<b><i><o:p></o:p></i></b></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;">Det skulle gå 50 år før de to neste vitenskapelige institusjonene med ansvar for Arktis ble etablert i Tromsø, <b>Vervarslinga for Nord-Norge og Nordlysobservatoriet</b>. </span><span style="color: #203e51;">I 1915 fikk<span class="apple-converted-space"> </span></span><a href="https://snl.no/Olaf_Martin_Devik" style="color: #954f72;"><span style="color: #5e3e8c;">Olaf Devik</span></a><span style="color: #203e51;">, ei bevilgning for å starte forberedende arbeider til opprettelse av et værvarslingssystem for de nordlige landsdeler. To år senere ble selskapet for Geofysisk institutt i Tromsø opprettet, og i 1918 stod et nybygg ferdig (Geofysen). I februar 1920 startet stormvarslingstjenesten for Nord-Norge opp. </span><span style="color: #203e51; font-family: "Times New Roman", serif;">Geofysen huset de første årene både stormvarslingstjenesten og registreringa av<span class="apple-converted-space"> </span></span><a href="https://snl.no/jordmagnetisme" style="color: #954f72;"><span style="color: #5e3e8c; font-family: "Times New Roman", serif;">jordmagnetisme</span></a><span style="color: #203e51; font-family: "Times New Roman", serif;">. I 1927 ble det vedtatt at<span class="apple-converted-space"> </span></span><a href="https://snl.no/v%C3%A6r_-_meteorologi" style="color: #954f72;"><span style="color: #5e3e8c; font-family: "Times New Roman", serif;">vær</span></a><span class="apple-converted-space"><span style="color: #203e51; font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></span><span style="color: #203e51; font-family: "Times New Roman", serif;">og<span class="apple-converted-space"> </span></span><a href="https://snl.no/nordlys" style="color: #954f72;"><span style="color: #5e3e8c; font-family: "Times New Roman", serif;">nordlys</span></a><span class="apple-converted-space"><span style="color: #203e51; font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></span><span style="color: #203e51; font-family: "Times New Roman", serif;">skulle skille lag, Vervarslinga for Nord-Norge fortsatte i Geofysen, mens målinger av magnetfelt og nordlysforskning ble lagt til det nybygde Nordlysobservatoriet (</span><span style="background-color: white; color: #202122; font-family: "Times New Roman", serif;">Tromsø geofysiske observatorium), </span><span style="color: #203e51; font-family: "Times New Roman", serif;">som stod ferdig i 1928. </span><span style="color: #203e51;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="background-color: white; color: #422f09;">Tromsø har også sterk tilknytning til polargigantene <b>Amundsen og Nansen</b>. Amundsen hentet en av sine viktigste menn i Tromsø. <b>Helmer Hansen</b> (1870-1956) deltok på ferden gjennom Nordvestpassasjen, erobringa av Sørpolen i 1911, og var kaptein på Maud (Maud-ekspedisjonen, 1918-1925). Han mønstra av i 1920 etter en konflikt med Amundsen. Tromsø var også i begivenhetenes sentrum da Amundsen forsvant siste med Latham i 1928, og hele verdenspressen strømmet til Tromsø.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="background-color: white; color: #202122;"> </span><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Tromsø var også i sentrum for oppmerksomheten </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.15pt;">lørdag 22 august 1896, da over tre hundre mennesker samlet seg til fest i Arbeiderforeningens lokaler, vert var Tromsø by. Festen gjaldt Fram-ekspedisjonens menn. Dagen før hadde Nansen og Johansen blitt gjenforent med resten av ekspedisjonen, 17 måneder etter at de hadde forlatt Fram i ismassene på 84 grader nord og 101 grader østlig bredde, i et forsøk på å nå Nordpolen. Det var all grunn til å feste, - og festen i stort format starta i Tromsø. </span><span style="color: #203e51;"><o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 18pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Det ble snart til noe mer enn en varm velkomst for Fram-mennene. Det ble en fest for nordmenn og Norge. Fram-ekspedisjonen ble nemlig øyeblikkelig gjort til et nasjons-byggingsprosjekt. Den ble et samlingsmerk<u>e</u> som hele nasjonen kunne flokkes om og identifisere seg med. Samtidig ble ekspedisjonen tolka som et uttrykk for norske<u> </u>egenskaper og dyder. Nansen takket for mottakelsen, men sørget også i en av sine taler å framheve ishavsfarerne fra Tromsø. De hadde vist vei, og deres årlige kamp i Ishavet var vel så dristig og rosverdig som hans egen ekspedisjon. I likhet med ordføreren trakk Nansen de historiske linjene og satte deres innsats inn i en nasjonal sammenheng. Dermed ble ishavsgastene, ja hele Tromsø, en del av det store norske framstøt mot nord. Det lokale ble del av det nasjonale prosjekt.</span><span style="background-color: white; color: #202122;"><o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 18pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Da </span><b><span style="background-color: white; color: #422f09;">Universitetet i Tromsø </span></b><span style="background-color: white; color: #422f09;">ble opprettet i 1968 og åpnet i 1972, hadde det et program om å styrke forskning i regionen og i nordområdene, og å bidra til kvalifisert arbeidskraft, både i skoleverk, off. administrasjon og forskning i Nord-Norge. Tromsø Museum og Nordlysobservatoriet ble inkorporert med UiT da det ble etablert. I tillegg kom en rekke andre fag som også hadde nordområdene som forskningsfelt, fra naturvitenskap til humaniora og samfunnsvitenskap.</span><span style="background-color: white; color: #202122;"><o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 18pt; text-indent: 35.4pt;"><span style="background-color: white; color: #422f09;">I 1993 ble det besluttet å flytte </span><b><span style="background-color: white; color: #422f09;">Norsk Polarinstitutt</span></b><span style="background-color: white; color: #422f09;"> (NP) til Tromsø. Stortingsrepresentant </span>Torbjørn Berntsen fra Oslo hadde vært en innbitt motstander av at NP skulle flyttes ut av hovedstaden, men som miljøvernminister med ansvar for institusjonen, skifta han standpunkt. Det skjedde, ifølge han selv, da han forstod at hans ønske om et krafttak for norsk polarforskning kun kunne gjøres ved å koble distriktspolitikk og forskningspolitikk. Det var den gang langt lettere å skaffe politisk støtte til å bygge et nytt og moderne polarinstitutt i periferien, d.v.s. i Tromsø, enn på Vippetangen i Oslo. Dette dreide seg derfor ikke minst om investeringer og penger. Det kom selvfølgelig Tromsø til gode. Flyttinga impliserte også at det skulle reises et opplevelses- og formidlingssenter for arktisk forskning, Polaria. Tromsø fikk en turistattraksjon på kjøpet. <span style="background-color: white; color: #202122;"><o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 18pt; text-indent: 35.4pt;">Men det lett dokumenterbare antall stillinger og bygningsmasse er likevel ikke det mest interessante i denne sammenheng. Sammenligna med 50- åringen i Breivika, UiT, er NP en mygg om en snakker om investeringer. Men NPs symbolske betydningen trenger ikke å være noe mindre for byen Tromsø. Universiteter finnes nå i så mange byer, men Norge har bare ett polarinstitutt med et nasjonalt ansvar. Norsk polarinstitutt er heller ikke bare et forskningsinstitutt, men også et forvaltningsorgan. Her legges mange av premissene for norsk politikk både i Arktisk og Antarktis. NP sitter på sitt fagfelt mye nærmere den politiske makt enn andre forskningsinstitusjoner. <o:p></o:p></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 18pt; text-indent: 35.4pt;">Ei viktig forutsetning for at det overhodet ble aktuelt å flytte NP til Tromsø, var at UiT var etablert 25 år tidligere, og hvor en også drev arktisk forskning. Målet med flyttinga var å styrke arktisk/polarforskning og å gjøre Tromsø til det desiderte nasjonale senteret for denne forskningsaktiviteten. I Nord-Norge var Tromsø på den tid uten konkurrenter. På samme måte som i 1968, da universitetet ble reist, stod en samla landsdel bak kravet om flytting av NP. Det er grunn til reise spørsmål om det kunne skjedd i dag.<o:p></o:p></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 18pt; text-indent: 35.4pt;">Flyttinga fikk en selvforsterkende effekt. Uten flyttinga av NP hadde en neppe kunnet etablere noe Fram-Nordområdesenter for klima- og miljøforskning, som er en paraplyorganisasjon som omfatter mange samarbeidende institusjoner i Tromsø, også UiT. Det ene har fulgt det andre, som snøballen i kram snø, - og rett i fanget på Tromsø by, vil vel noen onde tunger si. Bildet halter om en tror dette betyr at det har kommet gratis. Det har krevd hardt arbeid, fra forskerne, forskningsinstitusjonene og fra politikere, lokalt og regionalt. Vi skal heller ikke glemme noen nasjonale politiske strateger som har ønsket å ta hele landet i bruk.<o:p></o:p></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 18pt; text-indent: 35.4pt;">Det var derfor heller ingen tilfeldighet at da utenriksminister Gahr Støre lanserte nordområdestrategien i 2005, hvor forskning<b> </b>var omdreiningspunktet eller navet<b>,</b> skjedde det i Tromsø, i UiTs storstue, auditorium 1. Der han har holdt flere slike programtaler i årene etter, senest som statsminister i januar i år. Ved den siste anledningen spilte NP en mer beskjeden rolle enn ved tidligere besøk av Jonas Gahr Støre.<o:p></o:p></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 32px; margin: 0cm 0cm 18pt; text-indent: 35.4pt;">Det er liten tvil om at NP-flyttinga bidro til å flytte fokus over mot Arktis og polarstrøkene, også for de øvrige forskningsmiljøene i byen. Forskningsfokus for UiT i startfasen var landsdelen, i noen grad Nordkalotten og Svalbard. Det ble ikke snakket så mye om Arktis, heller ikke det sirkumpolare og slett ikke om Antarktis. Nå bor vi plutselig i Arktis og UiT har skiftet navn til UiT – Norges arktiske universitet. Det må vel også bety at en mener institusjonen har et nasjonal arktisk ansvar, slik NP har det. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Tromsø har i økende grad også blitt en internasjonal møteplass for forskning og politikk. Et uttrykk for internasjonaliseringa av forskningsmiljøet i Tromsø er konferansen <b>Arctic Frontiers </b>som hvert år<b> </b>fyller byens hoteller og restauranter og </span><b><span style="background-color: white; color: #212529; font-family: "Times New Roman", serif;">Arctic Science Summit Week,</span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">som nettopp har gått av stabelen</span><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">. </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Et annet kraftfullt uttrykk for internasjonaliseringa er at <b>Arktisk råds sekretariat</b> ble lokalisert her. Dette hadde neppe skjedd uten bredden og styrken til forskningsmiljøene i Breivika og ved Fram-senteret. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">For første gang siden Amundsen fikk bygd polarskuta Maud, har Norge nå fått et spesialbygd forskningsskip beregna på polarstrøkene, <i>Kronprins Haakon</i>. Skipet er eid av NP, det skal driftes av Havforskningsinstituttet, og den største brukeren er UiT. I den sammenheng er det også etablert et gedigent nasjonalt forskningsprogram, Arven etter Nansen (2018-2023<b>), </b>med en totalramme på nesten 800 mill kr ledet av UiT. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;">Tromsø er i dag den desidert ledende forskningsbyen i Norge når det gjelder nordområdene, Arktisk og Antarktis. Det gjelder både om vi tar utgangspunkt i publikasjoner eller antall årsverk, enten om vi snakker om nordområdene, Arktis eller Antarktis. En undersøkelse fra 2021 viser at mellom 40 og 50% av all publisering om Arktis (i denne undersøkelsen definert som områder nord for Polarsirkelen) i Norge foregår i Tromsø. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Hjemmehavnen for <i>Kronprins Haakon</i> er Tromsø - bak på hekken står det: Tromsø. Et sterkere symbolsk uttrykk for Tromsøs posisjon i norsk polar- og arktisk forskning finnes knapt.</span><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;">(</span><a href="https://img8.custompublish.com/getfile.php/4799239.1308.pzssbmn7pasiwu/Kartlegging+av+arktisk+kunnskap+i+forskningssektoren+i+Troms%C3%B8_Final+report_8+Jan+2021.pdf?return=gammel.tromso.kommune.no" style="color: #954f72;"><span style="background-color: white; font-family: "Times New Roman", serif;">https://img8.custompublish.com/getfile.php/4799239.1308.pzssbmn7pasiwu/Kartlegging+av+arktisk+kunnskap+i+forskningssektoren+i+Tromsø_Final+report_8+Jan+2021.pdf?return=gammel.tromso.kommune.no</span></a><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;">)<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;"> <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><a href="https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2640384/NIFUreport2019-24.pdf?sequence=7&isAllowed=y" style="color: #954f72;"><span style="background-color: white; font-family: "Times New Roman", serif;">https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2640384/NIFUreport2019-24.pdf?sequence=7&isAllowed=y</span></a><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #422f09; font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 32px; margin: 0cm;"><br /></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-77262202504124209922022-04-09T04:00:00.000-07:002024-03-27T08:30:24.264-07:00Ingenting å skamme seg over<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHy5gZ49xNa3S3MHPYmW9LvM2_lZgEMrc376dK-FOBZDG3q1rk8XFzdJkhTaXRHOOxK_e6KpKEFeGTdXwRBO83zvYhIM4G84-Lou1slTNYi3R0XihTFFgfZFyoYG4R2ECAkGmBazm44IIF-Rfxmo9KRqg7XAISKT-mJkLCBV3CVT8_vfRGNJUiN85uHpc/s4000/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="2857" height="111" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHy5gZ49xNa3S3MHPYmW9LvM2_lZgEMrc376dK-FOBZDG3q1rk8XFzdJkhTaXRHOOxK_e6KpKEFeGTdXwRBO83zvYhIM4G84-Lou1slTNYi3R0XihTFFgfZFyoYG4R2ECAkGmBazm44IIF-Rfxmo9KRqg7XAISKT-mJkLCBV3CVT8_vfRGNJUiN85uHpc/w79-h111/portrett_einar_arne_drivenes_02%5B24%5D.jpeg" width="79" /></a><br /><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Innlegg i Nordnorsk debatt (avisa Nordlys)</span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></b><span style="background-color: white; color: #292827; font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.6pt;">UiT må bidra mer i den offentlige debatten og særlig legge til rette for at unge forskere kan bidra mer i så måte. Dette er marsjordren fra Nordlys på lederplass 31. mars. </span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: white; font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="color: #292827; font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.6pt;"> Først noen basistall. UiT har ca. 3900 ansatte og 11500 studenter i Tromsø, i tillegg kommer de andre studiestedene, bl.a. Alta, Harstad og Narvik. Totalt har UiT – Norges arktiske universitet ca. 15 500 studenter og ca 4700 ansatte. UNN, hvor der også forgår utstrakt forskning og utdanning innafor medisin, har ca. 4500 medarbeidere i Tromsø (totalt 6300). Studenter og ansatte ved disse to institusjonene utgjør 1/4 del av Tromsøs 77500 innbyggere. I tillegg kommer en rekke andre forskningsmiljø, bare Fram-senteret huser nær 500 personer. De nesten 20 000 personene ved UiT og UNN resulterer også i en rekke andre arbeidsplasser, ikke minst i kultur-, service- og handelssektoren. Er det rart at noen spør: Hva hadde Tromsø vært uten UiT og UNN?<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #292827; font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.35pt;"> Det er derfor helt på sin plass at Nordlys mener at UiTs størrelse og betydning må avspeiles i media og den offentlige debatt, også i Nordnorsk debatt. Men det må også gi seg utslag i avisas dekning utenom debattspaltene. Der mener jeg Nordlys enda har en jobb å gjøre, men det overlater jeg trygt til avisa selv.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="background-color: white; color: #292827; font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.35pt;"> Så er jeg også enig med lederskribenten i Nordlys at det må legges til rette for at yngre forskere deltar i samfunnsdebatten. Og dette handler også om å formidle forskningsresultater til allmenheten.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="background-color: white; color: #292827; font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.35pt;">Når det gjelder forskning, har nemlig UiT ingenting å skamme seg over. I <i>nordområdeforskning</i>, forskning som gjelder Arktis </span><span style="background-color: white; color: #292827; letter-spacing: -0.35pt;">pluss</span><span style="background-color: white; color: #292827; font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.35pt;"> Norges tre nordligste fylker, var UiTs bidrag målt i antall årsverk </span><span style="background-color: white; color: #292827; letter-spacing: -0.35pt;">i 2018, </span><span style="background-color: white; color: #292827; font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.35pt;">like stort som alle de andre universitet og høyskoler til sammen. (</span><span style="font-family: "Helvetica Neue"; font-size: 10.5pt;">Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Rapport 2019:24). </span><span style="background-color: white; color: #292827; font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.35pt;">Det samme gjelder <i>polarforskning</i>, forskning i Arktis og Antarktis. UiT er så desidert størst innenfor universitets- og høyskolesektoren, med 16 % av antall årsverk i polarforskning totalt. Universitetet i Oslo, det universitet som kom nærmest UiT, stod for 9 %. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="background-color: white; color: #292827; font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.35pt;">Når det gjelder <i>utført arktisk forskning</i> (publisering og siteringer), er det gjennomført en undersøkelse i 2021som omfatter hele forskningssektoren i Tromsø. Det viser det samme som NIFU-rapporten. UiT kommer meget godt ut, både nasjonalt og internasjonalt. Det samme gjelder Norsk Polarinstitutt (NP) som har en imponerende publikasjons- og siteringsstatistikk, sett i forhold til antall ansatte.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="background-color: white; color: #292827; font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.35pt;">Forskere i Tromsø har altså mye å formidle, også til allmenheten. Og selv om forskning kan dreie seg om fenomen svært få har hørt om, må det formidles i et språk alle forstår. Det krever mye arbeid og tid. Tid er en knapp ressurs særlig for unge forskere, formidling og debatt må veies opp mot egen forskning. De er i etableringsfasen yrkesmessig og ofte når det gjelder egen familie. Som emeritus med god tid (også til Nordnorsk debatt), kan jeg daglig observere denne tidsklemma. Og det har ikke blitt bedre med årene. Forskning er inngangsbilletten til faste stillinger, det er ikke innlegg i Nordnorsk debatt. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="background-color: white; color: #292827; font-family: "Times New Roman", serif; letter-spacing: -0.35pt;">På toppen av det hele er det de siste 20 år innført et insentivsystem i hele forskningssektoren hvor publisering i anerkjente utenlandske tidsskrift får størst uttelling. Dette er det første som må endres om forskere i kvalifiseringsfasen skal ha tid til formidling og debatt. Rektor ved UiT kan ikke gjøre det på egen hånd, men han kan ta initiativ til at noe blir gjort. <o:p></o:p></span></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-8520386137828525302022-04-05T09:11:00.011-07:002024-03-27T14:37:43.716-07:00 Ein bisarr episode ?<p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Innlegg i avisa Dag og Tid , april 2022</p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Einar-Arne Drivenes<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Professor emeritus </p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"> <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAwAGel_rOAD4lDO1woYD8YK1aZrJ7EdsjV8NXRZHeKvnIZ2Gge3moMFo7My3Tm_e1t5a3PlEUGBZRoZpYWV8HMqNQ9AHKabS9UMkyXE3AYEKSJOx6-tsvZsXnL73zf-kMXTJQuGhITkyuevBpkSH7mp9cVLUYay6a0QKXyApG0Dd4OXzrr36YTkwvZbc/s575/275_1964181032.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center; text-indent: -27pt;"><img border="0" data-original-height="575" data-original-width="431" height="241" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAwAGel_rOAD4lDO1woYD8YK1aZrJ7EdsjV8NXRZHeKvnIZ2Gge3moMFo7My3Tm_e1t5a3PlEUGBZRoZpYWV8HMqNQ9AHKabS9UMkyXE3AYEKSJOx6-tsvZsXnL73zf-kMXTJQuGhITkyuevBpkSH7mp9cVLUYay6a0QKXyApG0Dd4OXzrr36YTkwvZbc/w181-h241/275_1964181032.jpeg" width="181" /></a></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Historie eller førestillingar om historia (minnehistorie) blir ofte brukt for </p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0cm 27pt; text-indent: -27pt;">å legitimere krig. Ein måte å gjere det på, er å setje <i>Historia i revers</i>, slik Andreas Skaartveit <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0cm 27pt; text-indent: -27pt;">formulerer det i Dag og Tid nr 13. Han har også funne eit norsk eksempel: striden om Aust-<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0cm 27pt; text-indent: -27pt;">Grønland mellom Danmark og Noreg frå 1921 til 1933. «Det heile vart berre ein bisarr <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0cm 27pt; text-indent: -27pt;">episode i norsk historie», hevdar Skaartveit. Er det slik? <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 27pt;">Konflikten blei utløyst då Danmark utvida sin suverenitet frå å omfatte dei bebudde delane av Vest-Grønland til å gjelde heile Grønland, noko dei meinte den norske utanriksministeren munnleg hadde godtatt. Dette vekte sterke reaksjonar i Noreg. Etter kvart kom det mest til å dreie seg om nasjonale kjensler provoserte fram av den historiske uretten mange meinte var begått, då Noreg mista bilanda sine i vest. I ei bisetning i Kieltraktaten i 1814, gjekk mellom anna Grønland tapt. Usemja om suvereniteten var ikke løyst då saka spissa seg til i 1931.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">For å setje regjeringa under press for å få fortgang i saka, okkuperte ei gruppe norske aktivistar eit område på austkysten i juni 1931, og kalla det Erik Raudes land. Det førte til ei valdsam mobilisering og press på regjeringa for å foreta ein statleg okkupasjon, noko som fann stad den 10. juli. Dagen etter gjekk den danske regjeringa til sak ved Domstolen i Haag. I 1933 fall domen, Noreg vann ikkje fram på eit einaste punkt. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Frå norsk side blei det argumentert langs tre aksar; folkerett, økonomi og historie. Det blei det aldri kravd full revers: norsk suverenitet over heile Grønland. Det prinsipale norske standpunktet var at områda <u>utanfor</u> dei danske områda på vestkysten skulle betraktas som «terra nullius», herrelaust land.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Dei fleste norske historikarar har i ettertid dømt det som skjedde, nådelaust. Jens Arup Seip hevdar at ein gjeng ishavsimperialistar «drev landet inn i internasjonale forviklinger på en måte som knapt noen av de statsmenn som virret omkring hadde ønsket”. <o:p></o:p></p><p class="b1" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Det er ein dom prega av etterpåklokskapens arroganse. Han ser heilt bort frå den breie mobiliseringa, det dreidde seg ikkje berre om ein gjeng aksjonister. Dei fleste norske folkerettsekspertar på den tida meinte at Noreg hadde rett til å gå til okkupasjon. Og mange historikarar meinte at også historia var på norsk side. Dei historiske og nasjonale argumenta var avgjerande for den folkelege mobiliseringa. Historiske og nasjonale grunnar var truleg også viktige då kong Haakon engasjerte seg i saka. Lenge før striden blussa opp i Noreg, hadde han tatt spørsmålet opp med far sin, Fredrik VIII av Danmark. Alt i 1906 skal han ha sagt noko slikt til faren: «Nu har Norge i 1905 havt sit opgjør med Sverige, Nu kommer utvilsomt Norge til at ville have et Opgjör med Danmark om Bilandene særlig Grønland. Nu burde Danmark tage Initiativet og tilskynde et saadant Opgjør, ...” </span>(adv. Per Ryghs dagbok).<o:p></o:p></p><p class="b1" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Nokon «bisarr episode i norsk historie« var Grønlandssaka ikkje, så langt derifrå</span>.<o:p></o:p></p><p class="b1" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm; text-indent: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0cm 27pt; text-indent: -27pt;"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"> <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><br /></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-22779113366588804512022-03-21T08:37:00.002-07:002024-03-25T14:13:25.091-07:00Science and politics. Some aspects of Norwegian polar research in the 1900s<p><span style="font-family: times; font-size: 12pt;">By Einar-Arne Drivenes</span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Professor in history at the University of Tromsø, Norway<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Editor of: Into the Ice. The History of Norway and the Polar Regions<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: times;"><mark style="background-color: transparent; box-shadow: rgb(255, 229, 100) 0px -0.3em 0px 0px inset; box-sizing: border-box; color: inherit; font-size: 15px;">Polar</mark><span style="background-color: #fafafa; font-size: 15px;"> record, 2013-07, Vol.49 (3), p.316-319</span></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: times;"><span style="background-color: #fafafa; font-size: 15px;"><br /></span></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: times;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: times;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvsO2lvIsssu4E-yG2AdMWd0bcthyYitfRdfQqcmd-xAbyqzMHTIjw_AqIUIMtNIPjhiGpv9QpjdVJlpToJf8RMu4HMx4_oUb1fA3Ifacr00wGRQiFHg1zCFGxaJI-mnB_od2M8C0QQ-uodfs7dXyVZAyK4H6sONe9VpoooVxtfqgywhDa53EdL2XKGoA/s225/images-3.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="225" data-original-width="225" height="309" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvsO2lvIsssu4E-yG2AdMWd0bcthyYitfRdfQqcmd-xAbyqzMHTIjw_AqIUIMtNIPjhiGpv9QpjdVJlpToJf8RMu4HMx4_oUb1fA3Ifacr00wGRQiFHg1zCFGxaJI-mnB_od2M8C0QQ-uodfs7dXyVZAyK4H6sONe9VpoooVxtfqgywhDa53EdL2XKGoA/w309-h309/images-3.jpeg" width="309" /></a></span></div><span style="font-family: times;"><br /><span style="background-color: #fafafa; font-size: 15px;"><br /></span></span><p></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> There has always a been a close connection between science and politics in the polar regions.<a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_edn1" name="_ednref1" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[i]</span></span></span></a> This pertains not only to the research sponsored by individual nation-states, but also to international research cooperation in this area. With regard to Norway, these two main lines can be illustrated by the reception Nansen and his men received after the Fram expedition, when they returned home in 1896.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> King Oscar sought to <u>internationalise</u> the expedition. According to a report by <i>Dagbladet, </i>during a dinner party in the castle a few days prior to the national celebration in the public square by Akershus Festning, the King concluded his speech by emphasising that Nansen’s polar journey belonged to “the entire world and humanity in general, that is, not exclusively to any one country. Leiv Ericson, Vasco da Gama, Columbus, Cook, Peary, Stanley, Nordenskiöld, and now, Fridtjof Nansen, are victorious bearers of a cultural work that is of significance to the entire World.”<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> However, at the national celebration for Nansen in the square by Akershus Festning, the well known author Bjørnstjerne Bjørnson did everything he could to <u>nationalise</u> the Fram expedition. In his speech, which was cited in its entirety in <i>Dagbladet</i>, he turned the Fram expedition into a symbol of Norway. <a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_edn2" name="_ednref2" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[ii]</span></span></span></a> The characteristics this expedition represented were national characteristics, and the practical and theoretical knowledge that had made the expedition possible came from Norway. His objective was, as Nansen, basically to make the Fram expedition Norwegian.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> The expedition had an educational effect on Norwegian youth about the values of self-control, endurance and the courage to set high goals. In this way, according to speaker, “Fram” was a rallying point for the nation and an inspiration to maintain good Norwegian virtues. Yet the expedition was also the result of Norwegian traits. Knowledge, loyalty and self-control were developed through the quiet efforts of the Norwegian people, and suddenly they all emerged through one great feat. Nansen’s meticulous planning was an expression of a particular conscientiousness that again was the result of the work of generations upon generations: “a people’s finest and most noble heirloom.” Bjørnson found Nansen’s courage in the Norwegian people. With regard to loyalty, it was said: “you can easily go into the houses out by the skerries or up under the mountains, and you will find the same thing everywhere”. <a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_edn3" name="_ednref3" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[iii]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> During the interwar period, there is no hiding the fact that this national rhetoric was used by nationalist activists. In the 1930s, segments of Norwegian polar research were accompanied by an undercurrent of imperialism in the Arctic Ocean, where the goal was “a greater Norway”. This pertained especially to the research that Norway’s Svalbard and Arctic Sea Studies (NSIU) sponsored. The leader and founder of the institution, the geologist Adolf Hoel, was ardently engaged, if not an activist, in Norwegian interests in the polar regions. During the Spitsbergen (Svalbard) case he emphasized the connections between Norwegian political interests and scientific expeditions in the Arctic. The expeditions was a part of the Norwegianisation of Spitsbergen according to Hoel. <a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_edn4" name="_ednref4" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[iv]</span></span></span></a> He did not devote a great deal of time and ink to explaining to politician the purely scientific benefits that this work could yield. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> Yet this is not the entire story. During the glory days of Norwegian polar research, which includes the entire period from 1880 until 1940, important areas within polar research were internationally-oriented and focused on cooperation over national borders. This pertains especially to the theoretical research disciplines within geophysics, like northern lights research, oceanography, meteorology and fishery research.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">It might perhaps be believed that the more interest-based and applied research that focused on mapping the natural resources in the Arctic, which was run by the NSIU during the period before 1945, was more politicised than theoretical polar research. However, the postwar period reveals that this distinction is not valid.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> In the first years after the war, the reorganisation of NSIU was key. The institution was stigmatised by the fact that the leader, Adolf Hoel, had been a member of the NS (the Norwegian Nazi Party) since 1933. During the war, he was the headmaster at the University of Oslo, appointed by the Quisling government. The purpose of reorganising NSIU was to bolster both the scope and quality of research at the institutions. And there was nothing lacking in their ambitions: the institute was to become a “central institute” for Europe, and hold a leadership position in European polar research. The internationally recognised oceanographer and polar researcher, Harald Ulrik Sverdrup, was called home from the well-known Scripps Institution of Oceanography in California to lead the institution. The reorganisation of the institution was carried out in 1948, and it new name became the Norwegian Polar Institute.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> This process had both domestic and foreign aspects, with Norwegian political interests in the Arctic and Antarctica being the most important ones. In this way, not much was new in relation to the interwar period. This is not a remarkable fact. The institution was not merely a research institution, but also a state administrative organ for the polar areas. Neither the NSIU nor the Norwegian Polar Institute is under the jurisdiction of the Ministry that has been responsible for research in this country. The institution was first accountable to the Ministry of Commerce, then to the Ministry of Industry for a while, and then, since 1979, the Ministry of Environment.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> Nevertheless, what is most interesting is that Norwegian polar research during the postwar period was greatly influenced by superpower politics and the Cold War. This had to do with both the theoretical polar research linked to purely research institutions like universities, and the research sponsored by the Norwegian Polar Institute. In the book: <i>Into the Ice, The History of Norway and the Polar Regions</i>, the professor of the History of Science, Robert Marc Friedman, conducted an interesting analysis of how superpower politics influenced Norwegian polar research during the initial years after the war. <a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_edn5" name="_ednref5" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[v]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Friedman calls attention to an initiative introduced by Swedish glaciologist Hans Ahlmann for the Norwegian authorities to vitalise and reorganise Norwegian polar research after the war. Ahlmann’s interest was particularly an expression of his concern about the Soviet Union’s efforts to intensify their research in the Arctic. He was afraid that the West was going to fall behind. In Norway, this concern was shared by leading politicians, especially after the Soviet Union expressed a desire to change the Svalbard Treaty towards the end of the war. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> At the same time, Ahlmann eventually became convinced that, for both economic and scientific reasons, polar research had to be organised through cooperation with several countries. Thus, he was a keen advocate for getting an international authority, like Sverdrup, to take on the leadership of the Norwegian Polar Institute. The most important task Sverdrup received when he took over as director was then to organise and secure money for an international expedition to Antarctica, the Norwegian-British-Swedish expedition (NBS or the Maudheim expedition). Part of the expedition’s scientific purpose was, among other things, to test Ahlmann’s theories about global warming.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: times;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 24px;"> Yet the expedition did not just have idealistic scientific objectives. It was also important for demonstrating British and Norwegian claims of sovereignty after the United States had heavily invested in research in Antarctica and at the same time proposed to internationalise the area. The heavy investment by the United States was the direct result of a growing fear of Soviet expansion in the Arctic. </span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Antarctica was a perfect place to get more information about how men and equipments could manage in polar areas.<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">However, the influence superpower politics had on Norwegian priorities during preparations for The International Geophysical Year (IGY) in 1957 was even greater. Friedman demonstrates how the polar scientific community in Norway, including the Norwegian Polar Institute, initially believed that the country’s limited research funds with regard to participation in IGY could not be used for an expensive expedition to the Antarctic, but had to be concentrated in the Arctic. After the Soviet Union surprisingly had shown interest in participating in IGY, and there was uncertainty linked to Soviet involvement in Antarctica, the American Embassy in Norway directly contacted the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. After a great deal of back and forth, the result of the American pressure was a Norwegian expedition to Antarctica (the Norway Station expedition).<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The period of the 1960s well into the 70s became a period of lull for the Norwegian Polar Institute, even though the renowned director from 1960, the geologist Tore Gjelsvik, managed to accomplish a certain expansion of the staff and grants. He also used foreign policy arguments, but this did not seem to have much support on Svalbard. On the contrary, it seems that Norwegian authorities were very careful with research installations that might seem provocative to the Russians. This particularly pertained to research that was financed by American funds, or could indirectly have military relevance, like, for example, space research. On the other hand, Gjelsvik seemed to have greater success with acquiring funds that had direct economic relevance.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">From the middle of the 1970s, Norwegian politics in Svalbard entered into a new and more active phase. The most visible sign of the new politics was the construction of an airport, which led to a communication revolution for the Svalbard community. This also had great significance for the Norwegian Polar Institute, and for polar research in general. Up until this point, all of the research in this area had been completely dominated by the Polar Institute, even with regard to logistical services for external researchers. Now the researchers and research community could themselves get to Svalbard more easily. This especially pertained to the newly established University of Tromsø, which must be viewed as an important part of the increased investment in polar research after 1970. </span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">In 2006 the University of Tromsø was the leading university in Norway with regard to the use of research funds for polar research <a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_edn6" name="_ednref6" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[vi]</span></span></span></a> and in 2009 the University of Tromsø was the largest contributor in Norway <a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_edn7" name="_ednref7" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[vii]</span></span></span></a> of scientific publications about "The High North". <a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_edn8" name="_ednref8" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[viii]</span></span></span></a></span><span lang="EN-US" style="color: #888888; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">In 1979, the Polar Institute was transferred from the Ministry of Industry to the Ministry of Environment, something that also signified both a symbolic and real shift from economic to environmental research. While the institution initially concentrated on geosciences and glaciology, with the mapping of resources as its primary focus, a shift had occurred toward environmental research in general, and biology in particular. The research profile changed focus then from the use and exploitation of polar resources to environmental conservation. At the same time, the Polar Institute provided new positions of employment. In 1960, the institute had 22 permanent positions, in 1975, it had 34, in 1993, following the move to Tromsø, it had 63, and, in 2010, 159 people worked there, of which 49 were contract employees.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">While the new period for the institute with regard to its research profile happened at the end of the 1970s, its move to Tromsø in 1993 was still the most fundamental change in the institute’s history after 1948. At about the same time, the polar research and education that the four mainland universities of that period had conducted with a base in Svalbard became institutionalised in the cooperative project UNIS (University studies in Svalbard). With the relocation of the Polar Institute, the Ministry of Environment emphasised that the institute’s primary task should still be management-oriented research. Investment in research increased after the move was completed in 1998, and this also pertained to theoretical research. In addition, the environmental profile was strengthened through the prioritisation of three main areas: polar climate, environmental toxins, and biodiversity.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">In this way, the 1990s introduced a pronounced increase of Norwegian polar research with a great deal of political support. The motives for this increased investment are explicitly stated in the White Paper about Norwegian polar research from 1993 <a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_edn9" name="_ednref9" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[ix]</span></span></span></a>, where the move of the Polar Institute was also introduced. The report is thoroughly explicit with regard to both the goals of and justifications for the government’s increased investment. The increase was necessary in order to strengthen Norway’s position as an arctic nation in a time in which several large nations showed increased interest in the polar regions. It is pointed out that polar research is an important means for protecting national interests linked to sovereignty and jurisdiction, resource-related questions and environmental conservation.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">According to the White Paper, polar research was a precondition for achieving several political objectives. Yet this vigorous effort was also necessary in relation to the theoretical research. The politics of national interest clearly emerge in the White Paper. In this report, it is strongly emphasised that Norway must actively participate in international research cooperation, not only to retain its role as a polar nation, but also because this research is quite demanding on resources and expenses. One condition for active Norwegian participation in this type of research cooperation across national borders was that Norwegian polar research be of high international quality. During the Cold War, this research cooperation took place within the two power blocs. One exception from this is The Antarctic Treaty from 1961, in which the signing powers, including the Soviet Union, together accept responsibility for the management of the area.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">After the fall of the Berlin Wall, new possibilities for cooperation opened up. One of the important factors behind the relocation of the Polar Institute to Tromsø, and the establishment of university studies on Svalbard, was the establishment of the Barents Region in 1993, following an initiative by the Foreign Minister at the time, Thorvald Stoltenberg. It then became necessary to establish several national research institutions within the region. Thus, it is no accident that a scholar within Norwegian Polar History has used the heading, “Et polart felleskap” (A polar community), to refer to the postwar period, indeed with a question mark following.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The next time distinction in Norwegian polar research can be located in 2006, when the new government introduced its strategy on the northern region. <a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_edn10" name="_ednref10" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[x]</span></span></span></a> Here, the production of knowledge and research, including polar research, is also a key element. It is “the hub” itself, as it is called, of the entire investment into the northern region. This was characterised in the following way in the government’s strategy on the northern region: “As a part of knowledge development, we are going to further develop foreign policy to have a greater capacity to raise Norwegian interests in the northern region.” Here, national interests clearly emerge in the way they did in the White Paper on Norwegian polar research in 1993.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">What research profile has the investment in the northern region resulted in? The statistics that are available from the Norwegian Institute for Studies in Innovation, Research and Education, show that the natural sciences and technological sciences in 2009 <a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_edn11" name="_ednref11" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[xi]</span></span></span></a> constituted three-quarters of the research in the northern region, while social sciences and humanities constituted about one-tenth, measured in number of man-hours. The overview provided by the Research Council of Norway from the same year shows that oil-related research alone constituted 28 percent of the funds the Research Council granted to research in the northern region in 2009.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Even though it is too early to say, there is every reason to question whether investment in the northern territory has resulted in a research profile that points to a return to more economically-oriented research in the northern region, including polar research. There is less doubt that Norwegian activity and research even today is controlled by national interests.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> There are many similarities between today’s policies on the northern region and the political ambitions Adolf Hoel had on behalf of Norway during the period of imperialism in the Arctic Ocean before the last World War. Attempts to norwegianise the polar regions in the north through scientific activity are not at all sensational or particularly Norwegian. This was a part of a long tradition throughout the West. History tells us that scientific was a main pillar of western cultural conquest from pole to pole. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 24px;">In the postwar period, these interest-based policies have to a much greater degree been balanced with the recognition that the polar regions had to be managed within international legal regimes and through international research cooperation.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times;"> </span></p><p class="Body1" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 9pt;"><b><span lang="EN-US" style="font-family: times;">Literature:<o:p></o:p></span></b></p><p class="Body1" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 9pt;"><b><span lang="EN-US" style="font-family: times;"> </span></b></p><p class="Body1" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 9pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: times;">Arlov, Thor Bjørn: Svalbards historie. Tapir akademisk forlag. 2003.<o:p></o:p></span></p><p class="Body1" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 9pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: times;">Barr, Susan: Norway – a Consistent Polar Nation. Analysis of an image seen through the history of the Norwegian Polar Institute. Oslo 2003.<o:p></o:p></span></p><p class="Body1" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 9pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: times;">Bones, Stian: <i>Norway and past International Polar Years – a historical account</i>. In “Polar Research” 26 2007 , Norwegian Polar Institute.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Drivenes, Einar-Arne, Harald Dag Jølle: Into the Ice-The History of Norway and the Polar Regions.<i> </i>Oslo Gyldendal, 2006. </span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><a href="http://issuu.com/polarhistorie/docs/intotheice_del1?mode=window&backgroundColor=%23222222" style="color: #954f72;"><span lang="EN-US">http://issuu.com/polarhistorie/docs/intotheice_del1?mode=window&backgroundColor=%23222222</span></a></span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><a href="http://issuu.com/polarhistorie/docs/intotheice_del2?mode=window&backgroundColor=%23222222" style="color: #954f72;"><span lang="EN-US">http://issuu.com/polarhistorie/docs/intotheice_del2?mode=window&backgroundColor=%23222222</span></a></span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> (</span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">This is a 1 volume version of the three-volume "Norwegian polar history" published by Gyldendal norsk forlag. Oslo 2004).<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Drivenes, Einar-Arne: “…<i>Så langt livet rakk, for Norges ære…”</i> i P2 Akademiet XXVIII. </span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Oslo 2002. (</span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Drivenes, Einar-Arne: "... So far his life had time, for Norway's honor ..." in P2 Academy XXVIII. Oslo 2002).</span><span lang="EN" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="Body1" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 9pt;"><span style="font-family: times;"><span lang="EN">Drivenes, Einar-Arne: <i>Ishavsimperialisme</i>. Kap 3 i Norsk Polarhistorie bd. 2. </span><span lang="EN-US">Oslo 2004. (</span><span lang="EN" style="color: #333333;">Drivenes, Einar-Arne: <i>Imperialisme in polar regions</i>. Chapter 3 of the Norwegian Polar History vol 2 Oslo 2004).<o:p></o:p></span></span></p><p class="Body1" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 9pt;"><span style="font-family: times;"><span lang="EN" style="color: #333333;">Friedman, Robert: <i>Playing with the big boys. </i>Chapter VI in </span><span lang="EN-US">Into the Ice-The History of Norway and the Polar Regions<i>. </i></span><span>Oslo Gyldendal, 2006</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></span></p><p class="Body1" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 9pt;"><span style="font-family: times;"><span>Friedman, Robert: <i>Å spise kirsebær med de store</i>. Kap 5 i Norsk Polarhistorie bd. 2. Oslo 2004. </span><span lang="EN-US">(</span><span lang="EN" style="color: #333333;">Friedman, Robert: <i>Playing with the big boys</i>. Chapter 5 of the Norwegian Polar History vol 2 Oslo 2004).</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: normal; margin: 0cm; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><span style="font-size: 12pt;">Hessen, Dag O.: <i>Klodens helse sett fra polene.</i> Kap. 6 i Norsk Polarhistorie bd. 2. </span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt;">Oslo 2004. (</span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt;">Hessen, Dag O.: <i>The world health as seen from the poles</i>. Chap. 6 of the Norwegian Polar History vol 2 Oslo 2004)<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: normal; margin: 0cm; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><span style="font-size: 12pt;">Dagbladet 10/9 1896.</span><span style="font-size: 12pt;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: normal; margin: 0cm; vertical-align: top;"><span style="font-family: times; font-size: 12pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: normal; margin: 0cm; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><span style="font-size: 12pt;">St.meld. nr. 42, 1993. Norsk polarforskning (Norwegian polar research).</span><span style="font-size: 12pt;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Regjeringens nordområdestrategi. </span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Utenriksdepartementet 2006. (</span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Government's strategy. Ministry of Foreign Affairs 2006). <a href="http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ud/pla/2006/0006/ddd/pdfv/302927-nstrategi06.pdf" style="color: #954f72;">http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ud/pla/2006/0006/ddd/pdfv/302927-nstrategi06.pdf</a><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Nordområdeforskningen 2009. </span><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Kartlegging av ressursinnsats, resultater og merverdi. </span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">NIFU-STEP: Rapport 31/2010. (High North </span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Research, 2009. Mapping of resource allocation, performance and value. NIFU-STEP: Report 31/2010).</span><span face="Arial, sans-serif" lang="EN-US" style="color: #888888; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoEndnoteText" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: times;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Forskningsrådet. Norsk polarforskning. </span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Forskningsrådet policy for 2010-2013. </span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">(Research Council. Norwegian polar research. Research Policy for 2010-2013)</span><span lang="EN-US" style="color: #888888; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="Body1" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 9pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: times;"> </span></p><div><span style="font-family: times;"><br clear="all" /></span><hr align="left" size="1" width="33%" /><div id="edn1"><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_ednref1" name="_edn1" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="color: black;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 11pt; line-height: 16.8667px;">[i]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">By polar research, I am referring to the research that takes place in the polar regions, or where the polar regions have had vital importance for research. The polar regions are defined here as the Arctic and Antarctica. The Arctic includes areas where the average temperature in July is 10 degrees Celsius or lower, which means that nearly all of the mainland of Norway falls outside of this. Antarctica constitutes the area south of the Antarctic </span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">convergence </span><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">, where warm ocean currents from lower latitudes meet cold polar waters, somewhere between 53 degrees and 62 degrees south latitude. </span><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoEndnoteText" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: times; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> </span></p></div><div id="edn2"><p class="MsoEndnoteText" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: times;"><a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_ednref2" name="_edn2" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[ii]</span></span></span></span></a><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> Dagbladet 10/9 1896.<o:p></o:p></span></span></p></div><div id="edn3"><p class="MsoEndnoteText" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: times;"><a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_ednref3" name="_edn3" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[iii]</span></span></span></span></a><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> Dagbladet 10/9 1896.<o:p></o:p></span></span></p></div><div id="edn4"><p class="MsoEndnoteText" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: times;"><a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_ednref4" name="_edn4" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[iv]</span></span></span></span></a><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> Drivenes, Jølle 2006: 287<o:p></o:p></span></span></p></div><div id="edn5"><p class="MsoEndnoteText" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: times;"><a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_ednref5" name="_edn5" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[v]</span></span></span></span></a><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> </span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Friedman </span><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> 2006: 319-361<o:p></o:p></span></span></p></div><div id="edn6"><p class="MsoEndnoteText" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: times;"><a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_ednref6" name="_edn6" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[vi]</span></span></span></span></a><span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> Forskningsrådet. Norsk polarforskning. </span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Forskningsrådet policy for 2010-2013. Oslo 2009. (s. 37) . (</span><span class="hps"><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Research Council.</span></span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> </span><span class="hps"><span lang="EN-US" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Norwegian</span></span><span lang="EN-US" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> <span class="hps">polar research.</span> <span class="hps">Research</span> <span class="hps">Policy for</span> <span class="hps">2010-2013. Oslo 2009. (</span>p. 37)</span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><o:p></o:p></span></span></p></div><div id="edn7"><p class="Body1" style="font-size: 12pt; line-height: normal; margin: 0cm 0cm 9pt;"><span style="font-family: times;"><a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_ednref7" name="_edn7" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="color: black; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[vii]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> Nordområdeforskningen 2009. Ka</span><span>rtlegging av ressursinnsats, resultater og merverdi. </span><span lang="EN-US">NIFU-STEP: Rapport 31/2010 (s. 38). (High </span><span lang="EN" style="color: #333333;">North Research, 2009. Mapping of resource allocation, performance and value. NIFU-STEP: Report 31/2010. p. 38).</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></span></p></div><div id="edn8"><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_ednref8" name="_edn8" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="color: black; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[viii]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> </span><span lang="EN-US" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">"</span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">The High North" in this context includes the circumpolar Arctic and the Barents Region. The circumpolar Arctic is defined as all land and sea territory north of the Arctic Circle.</span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><o:p></o:p></span></span></p></div><div id="edn9"><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: normal; margin: 0cm; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_ednref9" name="_edn9" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="color: black; font-size: 12pt;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[ix]</span></span></span></span></a><span style="font-size: 12pt;"> St.meld. nr. 42, 1993. Norsk polarforskning (Norwegian polar research)</span><span style="font-size: 12pt;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: normal; margin: 0cm; vertical-align: top;"><span style="font-family: times; font-size: 12pt;"> </span></p></div><div id="edn10"><p class="MsoNormal" style="background-color: whitesmoke; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt; vertical-align: top;"><span style="font-family: times;"><a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_ednref10" name="_edn10" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="color: black;"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 11pt; line-height: 16.8667px;">[x]</span></span></span></span></a> <span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Regjeringens nordområdestrategi. Utenriksdepartementet 2006. (</span><span style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Government's strategy. </span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Ministry of Foreign Affairs 2006). <a href="http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ud/pla/2006/0006/ddd/pdfv/302927-nstrategi06.pdf" style="color: #954f72;">http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ud/pla/2006/0006/ddd/pdfv/302927-nstrategi06.pdf</a></span><span lang="EN"><o:p></o:p></span></span></p></div><div id="edn11"><p class="MsoEndnoteText" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span style="font-family: times;"><a href="applewebdata://B01C84A1-6F26-4357-85BF-A6A7AF2147A1#_ednref11" name="_edn11" style="color: #954f72;" title=""><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoEndnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[xi]</span></span></span></span></a> <span style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Nordområdeforskningen 2009. Kartlegging av ressursinnsats, resultater og merverdi. </span><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">NIFU-STEP: Rapport 31/2010. (High North </span><span lang="EN" style="color: #333333; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">Research, 2009. Mapping of resource allocation, performance and value. NIFU-STEP: Report 31/2010)</span></span><span face="Calibri, sans-serif"><o:p></o:p></span></p></div></div>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-11363882355420720382022-03-21T03:13:00.000-07:002024-03-27T15:52:36.112-07:00 NANSEN OG VARDØ – PORTEN TIL POLHAVET<p><i><br /></i></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYxw3uTWeXsaK_Z28UOshGW-D7uvhGdPClPqeunZ-kO9HglhsDSrzap4PfS7TBUCXcIaJZwLOZhp_7B6RdKbdWyQo13WPKFYty9dAUGbvF0WBP_E-fLpTJlNsWN9O0Oovs2UlP3XDOrwvLc_eqGFV0MZqAOfs6GqzKkDCfKeUIzOnAE0PFxGC1FE4yFmM/s1024/15209445170_e760471240_b.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1024" data-original-width="691" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYxw3uTWeXsaK_Z28UOshGW-D7uvhGdPClPqeunZ-kO9HglhsDSrzap4PfS7TBUCXcIaJZwLOZhp_7B6RdKbdWyQo13WPKFYty9dAUGbvF0WBP_E-fLpTJlNsWN9O0Oovs2UlP3XDOrwvLc_eqGFV0MZqAOfs6GqzKkDCfKeUIzOnAE0PFxGC1FE4yFmM/w243-h360/15209445170_e760471240_b.jpeg" width="243" /></a></div><i><p><i> Nansen på sokkel i Vardø</i></p><div><i><br /></i></div>Min artikkel festskrift til Randi Rønning Balsvik. 2009.</i><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Av Einar-Arne Drivenes<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Vardø var det siste Fridtjof Nansen så av fedrelandet da han i slutten av juli 1893 satte kurs mot Karahavet med polarskuta Fram. Og det var Vardø som først tok imot han og Hjalmar Johansen da de vendte hjem i triumf nesten på dagen tre år senere.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn1" name="_ftnref1" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[1]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Det var ingen tilfeldighet at Vardø ble utgangspunktet for ekspedisjonen. Vardø var i århundrer landets grensepost mot øst, mot Russland. Her ble festningsverk og kirke reist i middelalderen for å markere norsk suverenitet og kongemakt. Men stedet hadde også vært siste havn for dristige ekspedisjoner inn Kvitsjøen, Østisen, Karahavet og selveste Nordøstpassasjen. Hit kom den engelske sjøfareren Richard Chancellor i 1553 for å finne veien gjennom Nordøstpassasjen, her var Stephen Burrough innom i 1556 og 1557 i et nytt forsøk på å finne seilingsruter østover, og her var Willem Barentsz i samme ærend 40 år senere. Hit kom kong Christian IV på sin berømte Finnmarksreise i 1599, den eneste norske konge som besøkte Finnmark før kong Oscar II i 1873. Kong Oscar var selvfølgelig også innom byen. Og da de sentrale delene av Polhavet, havbassenget mellom Asia, Europa og Amerika, ble mål for polarekspedisjonene, var Vardø tidvis utgangspunktet, men også hjemkomsthavn for dristige prosjekter. Det gjaldt for eksempel den østerriskungarske polarekspedisjonen 1872-1874, Payer-Weyprecht-ekspedisjonen. Tilbakekomsten til Vardø 3. september 1874 skapte en mediebegivenhet i hele Europa.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn2" name="_ftnref2" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[2]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><b>Avskjed<o:p></o:p></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Nansens polarekspedisjon var spektakulær. Sammen med 12 andre menn skulle han føre Fram inn i isen et sted nord for Sibir og la seg fange av ismassene. Havstrømmene skulle så bringe is og skute over Polhavet, forhåpentligvis også over selve polpunktet. Teorien var basert på funn av vrakgods og tømmer på Grønland som stammet fra Sibir. Men det var kun en teori som ingen ennå hadde testet. Ingen hadde heller til da bygget ei skute som kunne motstå skruisens ødeleggende krefter.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Ryktene hadde løpt foran Fram nordover langs kysten. Vardøværingene, ja til og med noen fra Vadsø, hadde stått på kaiene og ventet i timevis på Nansen og hans menn. Ventetida hadde blitt brukt til å samle penger til musikkorpset Nordpolen som var i beit for ei stortromme. Korpset bidro dag også med en verdig musikalsk velkomst fra moloen da Fram endelig viste seg. Og havna var full av båter og flagg.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn3" name="_ftnref3" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[3]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">I Vardø ble Fram liggende noen dager for å reingjøre og skrape skroget for skjell og grønske og gjøre de hektiske siste forberedelser før avreisen. Men det ble også tid til å nyte livets og sivilisasjonens goder før strabasene som lå foran. Nansen og hans mannskap takket ikke nei til byen gjestfrihet, som bl.a. innebar ”en dundrende fest, med taler og champagne i rigelige strømme.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn4" name="_ftnref4" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[4]</span></span></span></a> Like stort inntrykk var et besøk i ett av byens offentlige bad. På 1890-tallet fantes det to-tre kvenbad i Vardø. Badene hadde to sider som var adskilt, ”fiskersida” hvor det kostet tjufem øre å bade, mens en måtte betale omtrent tre ganger så mye på ”storkarsida”.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn5" name="_ftnref5" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[5]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Vi kan vel gå ut fra at Nansen hadde vært gjest på ”storkarsida” hvor han lå og ble kokt av den hete vanndamp som <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 35.45pt;">… stadig blir fornyet ved at slå vand på gloende stene inde i en uhyggelig varmeovn, selve helvede værdig; og alt imens blir en pisket med bjerkeris av unge kvænpiger. Siden blir en gnid, vasket, og tørket så yndig og net. Det hele velstelt, rent, og koseligt. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">For Nansen må det ha vært en nærmest himmelsk opplevelse: ”Jeg kom til at tænke på, om ikke gamle fader Muhamed har fåt i stand noget slikt i sit paradis.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn6" name="_ftnref6" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[6]</span></span></span></a> Andre reisende vitenskapsmenn og akademiske kolleger av Nansen ble da også entusiastiske tilhengere av den kvenske badekulturen etter et besøk i Vardø. Det gjaldt bl.a. geologen Hans Reusch som var innom først på 1890-tallet. Til de som rettet den moralske pekefinger mot de kvinnelige badeassistentene, hadde han følgende å si: ”Den som driver dette bad, er en strengttroende læstadiansk kvinne, som ingen upassende spøg skal tillade.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn7" name="_ftnref7" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[7]</span></span></span></a> Nansen synes ikke å ha vært særlig opptatt av den moralske siden av saken, for ham var det kun nytelsen som gjaldt.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Det ble et beveget farvel til Vardø. På samme måte som tilbakekomsten tre år senere ble avskjeden preget av emosjoner. Nansens følelser gjaldt ikke minst folk og land, eller mer presist: fedrelandet. Denne følelsesmessige innlevelse skal vi se ble viktig da Fram etter hjemkomsten ble ”nasjonalisert”, gjort til et nasjonalt symbol og etter hvert ble et nasjonalt ikon. Nansens egen beskrivelse av avskjeden i boka <i>Fram over Polhavet</i> gir et vink om det. Mens byen ennå lå i rolig søvn, kastet de loss en grytidlig sommermorgen. Nansen maler fram hva han ser: mastene på havnen, hustakene og pipene mot den kjølige morgenhimmel. Plutselig brøt sola gjennom tåka og ”smilte over stranden. Hård, nøgen og veirbidt, i morgendisen, men enda fager, hist og her små huse og skuter, - og hele Norge bag …”. Undrende stod han så ”landet langsomt svinde i himmelbrynet. Mon hva der vil hænde for os begge, inden vi atter ser dig stige over havet? Snart kom skodden og tog alt.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn8" name="_ftnref8" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[8]</span></span></span></a> Nansen tar farvel med fedrelandet som om det skulle være en kjær venn.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><b>Kvinnen</b><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Men de mest stormende følelsene delte Nansen bare med ektefellen, Eva. De gjaldt da også hans forhold til henne. Avskjeden var preget av store stemningsskifter og, naturlig nok, dårlig samvittighet. Hjemme satt Eva med deres førstefødte, Liv, bare 6 mnd gammel. I hver havn nordover skrev han til henne, ofte flere brev, til tider flere brev om dagen. De avslører at brevskriverens humør har vært like ustadig som den nordnorske sommeren. Tromsø hadde tatt imot Fram med et skikkelig grisevær. Snøbyger midt i juli var i overkant selv for en polfarer. ”Det er de sureste julidager jeg har oplevet.” Men en kunne vel ikke vente seg noe annet av en by som ”…holdt skirend St.Hans dag, …”.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn9" name="_ftnref9" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[9]</span></span></span></a> I Vardø derimot opplevde han strålende nordnorsk sommervær og sol døgnet rundt.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 35.45pt;">Her er så herlig, midnatssolen står i havet i nord, og her sidder jeg og ser udover den blå rolige havflade mod øst, --- sindet er så lyst og naturen så vakker og vugger meg i lykkelige drømme – Å hvor livet dog er skjønt for os to, --- Bare tanken ubevisst falder på Dig så stryger der noget varmt, blidt og ømt gjennem sindet; å det er så godt Evan min at tenke på Dig, lenge og sødt. <a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn10" name="_ftnref10" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[10]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt; text-indent: 35.4pt;"> <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Men brevvekslingen avslører også at det var mye de ikke hadde fått sagt hverandre ansikt til ansikt. Brevene strømmer riktig nok over av kjærlighetserklæringer, men som Roland Huntford, Nansens biograf skriver, det hele virket som et desperat forsøk ”i siste øyeblikk på å få til den samtalen, som underlig nok alltid glapp unna når de var sammen hjemme.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn11" name="_ftnref11" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[11]</span></span></span></a> Det var problematisk å <i>snakke</i> om de store følelsene, atskillig letter å <i>skrive</i> om dem – et velkjent fenomen knytta til tradisjonelle mannroller, ikke minst ”polarmannen”.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn12" name="_ftnref12" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[12]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">En tilværelse som polarforsker, overvintrer eller ishavsgast betydde i varierende grad atskillelse fra kone, kjæreste, barn og sosialt nettverk på fastlandet. Mest ekstremt gjaldt det de som overvintret, enten de nå var forskere eller fangstfolk. Egenskaper og teknikker for å tåle denne atskillelsen var viktige, men også viljen til å ta dette bruddet blir ofte understreket. I en av sine bøker skriver John Giæver om en dansk overvintrer på Grønland, Richard Bøgvad. ”Hva ville De ha gjort om De hadde vært nygift like før avreise?” spør Giæver leserne. ”Richard Bøgvad gikk i land og overvintret”, var det svar Giæver la i munnen på leserne. Underforstått: denne dansken var et skikkelig mannfolk.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn13" name="_ftnref13" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[13]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Hvordan taklet en så dette fraværet fra sine kjære? De snakket ikke om det, skal en tro mye av polarlitteraturen og også John Giæver. ”Aldri nevnte han med et ord den unge kvinnen som satt og ventet nede i Danmark og som fikk et kort lite brev den høsten istedenfor mannen sin. Nei, vi diskuterte heller inkafolkets religion eller muligheten for et Skandinavias Forente Stater. Aldri ble vi enige. Det var ikke meningen heller.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn14" name="_ftnref14" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[14]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Fangstmannen Bjørvik Jakobsen forteller fra Spitsbergen at han og hans to kamerater ble enige om ikke å prate om politikk, religion, kjærester eller koner. Slik kunne de unngå å provosere hverandre.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn15" name="_ftnref15" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[15]</span></span></span></a> Selv i fangstdagbøkene gir fangstmenn sjelden uttrykk for følelser, med noen få unntak. Hjemlengsel, savn etter kone, barn eller familie, depresjoner skulle kureres med arbeid og daglige faste rutiner som holdt tankene på plass. Føleri eller ”kjerringsjuke” kunne kureres med hardt arbeid: ” Sett karen i arbeid så hardt at han stuper i køya utpå seinkvelden. Jag han opp om morgenen. Til arbeids med elendigheta, arbeid er god medisin.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn16" name="_ftnref16" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[16]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Heller ikke Nansen ønsket å dele med andre sine kvaler, sin sinnsstemning og til tider fortvilelse når det gjaldt avskjeden med Eva. Flere ganger understreker han i sine brev hvordan han kjempet mot tårene og måtte ta seg sammen i samvær med andre når temaet var Eva og Liv. ”Jeg blir så rørt over de brevene, … at jeg har min nød ved at ikke gråte så andre ser på det …”.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn17" name="_ftnref17" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[17]</span></span></span></a> Under avskjedsfesten i Vardø ble det også holdt en tale for Eva, og Nansen kjempet igjen med tårene, ”men en må jo bekjempe sig, og jeg tror ikke nogen så noget på mig.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn18" name="_ftnref18" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[18]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><b>Mannen</b><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">De polare mannsidealene var preget av verdier som styrke, aktivitet, uavhengighet, mot, lederskap, aggressivitet, men først og fremst kontroll over følelser. Men mannsidealer varierer med tid, sted og miljø.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn19" name="_ftnref19" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[19]</span></span></span></a> Og mannsrollen har selvfølgelig også skiftet karakter gjennom tidene. På 1700-tallet og første del av 1800-tallet, under romantikken, skulle mannen vise følelser. ”… <span lang="EN-US">a real man should show his tears as often and as much as possible. </span><span lang="EN-GB">When King Gustav III visited the theatre in 1781 he was so moved by the play that he was crying from the start until the end; and so did the ones who observed the royal weeping.”</span><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn20" name="_ftnref20" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[20]</span></span></span></a> <span lang="EN-GB"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Et par generasjoner senere ble tårer og følelser forbundet med svakhet og det feminine. Det var en følge av at selvkontroll etter hver ble en viktigere del av mannsrollen. Det er da heller ikke vanskelig å tenke seg at en ekspedisjon mot Nordpolen ville forsterke nettopp dette elementet i mannsrollen, lederskap måtte kreve selvkontroll. Men det betyr ikke at følelseslivet er uten betydning i polarhistorien, heller tvert imot. Roald Berg har i sine studier av Roald Amundsen og den nye generasjonen polare aeronauter på 1920-tallet (Riiser-Larsen, Balchen, Ellsworth) hevdet at de var ”tyrannisert” av sine følelser mot hverandre.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn21" name="_ftnref21" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[21]</span></span></span></a> Mange av Nansens problemer med sin lederrolle under Fram-ekspedisjonen kan vanskelig forklares uten også å se dem i lys av hans følelser overfor Eva. Den på mange måter hasardiøse beslutningen om å forlate Fram vinteren 1895 i et framstøt mot polen, hadde ifølge Roland Huntford også et skjult motiv, ” – å komme tidligere tilbake til Eva.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn22" name="_ftnref22" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[22]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><b>Hjemkomst.<o:p></o:p></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Var avreisen preget av festivitas og følelser, ble hjemkomsten et fyrverkeri i sjampanje, festtaler, banketter, smil og gledestårer. Og festen startet i Vardø. Hit kom Hjalmar Johansen og Fridtjof Nansen 13. august 1896, nokså nøyaktig <span style="letter-spacing: -0.15pt;">17 måneder etter at de hadde forlatt Fram i et forsøk på å nå Nordpolen. De hadde måttet snu på vel 86 grader nord. Etter en dramatisk retur nådde de høsten 1895 Frans Josef Land, hvor de overvintret. På vei sørover langs kysten støtte de i juni 1896 på den engelske polarforskeren Frederick Jackson som kunne skaffe dem skyss hjem. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Samme dag som Nansen og Johansen ankom Vardø, kom Fram seg løs fra isen nord for Spitsbergen. Nå var slitet, frosten, lengselen tilbakelagt. Om ikke polpunktet var nådd, hadde mannskapet på Fram vist at det var mulig å slippe tilbake med viktige vitenskapelige resultater og med livet i behold, ved simpelt hen å la seg fange av naturens egne krefter og ved å arbeide på naturens egne premisser. Det eneste bruddet på dette prinsippet var selve framstøtet mot polpunktet, en kamp mot isdriften og naturkreftene. Den striden endte da også i nederlag.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Det eneste skår i gleden under dagene i Vardø, var at Nansen og Johansen ikke visste noe om Frams skjebne, selv om Nansen i telegrammet til landets statsminister skråsikkert slo fast: ”Venter ”Fram” hjem i år.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn23" name="_ftnref23" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[23]</span></span></span></a> Ved en tilfeldighet var opphavsmannen til den teorien som hele prosjektet var basert på, i Vardø denne dagen, nemlig grunnleggeren av norsk meteorologi og fysisk oseanografi, professor Henrik Mohn. Han hadde også tatt farvel med Fram<i> </i>i Vardø da ekspedisjonen forlot landet tre år tidligere. Mohn hadde i 1884 holdt et foredrag om de vrakrestene som hadde blitt funnet etter Janette-ekspedisjonen på vestkysten av Grønland. Jeanette hadde blitt skrudd ned av isen ved de Nysibirske øyer utenfor Sibirkysten i 1881. Mohn mente at vrakrestene hadde blitt ført med en strøm som måtte gå over tvers Polhavet og videre ned langs Grønlands østkyst. Det satte Nansen på ideen om å la seg drive over Polhavet. Mohn var også en av hovedmennene bak den første større norske forskningsekspedisjonen i Nord-Atlanteren (Nordhavet) og i arktiske farvann, Nordhavsekspedisjonen 1876-78. Resultatet av den ekspedisjonen var bl.a. at de like godt døpte om Nordhavet til Norskehavet. Mohn knytta også tidlig kontakt med det nordnorske ishavs- og fangstmiljøet for å få fangsfolkene til å sende inn meteorologiske observasjoner.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn24" name="_ftnref24" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[24]</span></span></span></a> Mohn hadde vært en aktiv støttespiller for Nansens prosjekt fra første stund. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Det ble et hjertelig møte. Nansen hadde først vært innom Telegrafstasjonen og sendt telegram til Eva, Hjalmar Johansens mor, til de andre ekspedisjonsdeltakernes nærmeste, til kongen og til den norske regjering, i den rekkefølgen. Telegrafbestyreren hadde fortalt at professor Mohn var i byen, han skulle befinne seg på hotellet. Nansen og Johansen brøytet seg da vei gjennom folkemengden som hadde begynt å samle seg i gatene etter at nyheten hadde sivet ut. Nansen stormet inn og spurte etter Mohn:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 35.45pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Han var på sitt værelse nummer så og så, het det; men han sov nok middagslur. Hva respekterte jeg middagslur i det øieblikk? Jeg dundret mot døren og rev den op. Der lå Mohn på sofaen og leste, med lang pipe. Han skvatt op, stirret vilt som et galt menneske på den høie mannen som blev stående på dørstokken; - pipen falt i gulvet, det kjempet i ansiktet, og så brøt det ut: ”Kan det være sant? Er det Fridtjof Nansen?” Han var visst redd for sig selv, var redd han hadde et syn; men da han så hørte min velkjente stemme, brøt tårene frem; ”Gud være lovet at De ennu er i live!” Og han styrtet i mine armer. Så kom turen til Johansen.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn25" name="_ftnref25" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[25]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><b><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Fedrelandet<o:p></o:p></span></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Byens ordfører, overrettssakfører Nordvang startet øyeblikkelig forberedelsene til velkomstfesten, og søndag 16. august var arbeiderforeningens sal pyntet til fest, ”takket være byens damer” som det het i <i>Vardøposten</i>.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn26" name="_ftnref26" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[26]</span></span></span></a> Damene hadde lagt seg i selene, og utsmykningen var både ”rig” og ”smagfuld”, med ”flag, guirlander og malerier m.v.” Og ved 9-tiden ankom æresgjestene til ”tordnende hurraraab”. Ordføreren holdt talen for Nansen hvor han understreket hvilken bragd han og Johansen hadde utført ikke bare på egne vegne, men også ved at ferden ville komme fedrelandet til gode. Talen ble avsluttet med med ”rungende hurraer og fanfarer”. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Så sang vardøværingene:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 69.6pt; text-indent: 1.2pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 69.6pt; text-indent: 1.2pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Ja, vi hilser Nordens Nansen<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Som han stiger frem,<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Velfortjent han Hæderskransen<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Bringer med sig Hjem,<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Idrætskonge er han vorden,<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Norge har ham kjær.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Velkomst fra det høie Norden<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Bringer vi Dig her.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Ja, for lange 3 Aar siden<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Vardø du forlod.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Fuld af Haab var Ventetiden;<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Thi Du eied’ Mod.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Verden kjendte Dine Kræfter,<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Mod og Energi,<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Varmt Dit Hjerte higed efter<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Polens Sceneri.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Ja, modtag fra hele Verden<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Millioners Pris.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Aldrig glemmes Nansenfærden<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 34.8pt; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Mellem Polens Is.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 34.8pt; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Vær velkommen da tilbage,<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 34.8pt; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Hør vor varme Bøn:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 34.8pt; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Gud velsigne Dine Dage<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 34.8pt; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Norges ædle Søn.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn27" name="_ftnref27" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[27]</span></span></span></a> <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Nansen takket for den varme sympati og deltakelse Vardøs befolkning hadde vist han, og mintes ennå med takk den hengivenhet de hadde vist ved hans avreise fra byen. Meget beveget skildret han sine lengsler om bord i Fram i den lange ”polarnat, hvorledes Norge beskjæftigede hans tanke, og da ikke minst det sted, hvor han sidst satte foden på norsk grund.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn28" name="_ftnref28" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[28]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Så skålte han for byen. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Velkomsten i Vardø ble starten på en sammenhengende fest, kysten rundt fra by til by: Hammerfest, Tromsø, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Larvik, og den store finalen i Kristiania. Og overalt i skipsleia ble de møtt av båter, små og store, som kom ut for å hilse Fram-mennene. Harstad, ennå ikke by, hadde de egentlig bestemt seg for å seile forbi, men Nansen ombestemte seg da de så den mottakelsen som var forberedt: et ildhav av bål og mange hundre ”kulørte lamper som i forskjellige figurer kransede omtrent samtlige huse.” Et vakrere syn kunne en neppe tenke seg, het det i <i>Tromsø Amtstidende</i>.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn29" name="_ftnref29" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[29]</span></span></span></a> I Trondheim mente en at over 20 000 mennesker hadde møtt fram, over halvparten av byens befolkning. I hovedstaden ble dette den største festdagen i byens historie.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn30" name="_ftnref30" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[30]</span></span></span></a> Talene som ble holdt kysten rundt, var stort sett en uendelig variasjon over to tema:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 35.45pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Det eine var ein stordåd som heile verda beundra, og som gjorde Noregs namn kjent, ja som gjorde kjent at det i det heile fanst noko slikt som Noreg. Det andre var at endeleg hadde heile nasjonen noko å samla seg om etter år med uforsonleg politisk strid.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn31" name="_ftnref31" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[31]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Landet stod midt inne i den siste fase av veien mot selvstendighet. I 1814 var båndene til Danmark brutt og indre selvstyre etablert, men samtidig hadde landet måttet inngå et konge- og unionsfellesskap med Sverige. I 1884 hadde Stortinget bundet regjeringsmakta, og dermed kongens makt, ved at det parlamentariske prinsipp var tvunget gjennom i innenrikspolitikken. Men fortsatt var utenriksstyret i kongens og svenskenes hender. Mens årene fram til 1884 var preget av striden om parlamentarismen, ble de to neste tiårene preget av politisk uenighet om landets forhold til unionen.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I denne situasjonen var det ikke rart at Fram ble gjort til et samlende nasjonalt symbol. Hele ferden sørover langs kysten – fra Vardø til Kristiania – var et sammenhengende forsøk på å <i>nasjonalisere</i> ekspedisjonen. I Vardø brukte en kort og godt nasjonalsangen som mal når velkomstsangen skulle komponeres, det gjaldt både tekst og melodi. Det kan knapt gjøres klarere om en ønsket å gjøre dette til et nasjonalt prosjekt. Under den store folkefesten på festningsplassen i Kristiania en måned senere fullførte nasjonalsangens opphavsmann, Bjørnstjerne Bjørnson, dette prosjektet. Hans tale var en mesterlig blanding av argumenter, retorikk og følelser med et eneste mål for øye, å gjøre Fram norsk. Det viktigste grepet var å skape en følelsesmessig <i>identifikasjon </i>mellom Nansens ekspedisjon og folk flest: <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 35.45pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Mang en gang spørger man: Det norske Folk - hvor er det norske folk, hvad er det norske folk for noget? Her er det norske folk. Her var det noget, som Veslegut og som Veslejenten og som Gamlingen med, hver eneste én, forstod og syntes at de havde del i.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn32" name="_ftnref32" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[32]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Ekspedisjonen hadde virket oppdragende for norsk ungdom til selvbeherskelse, utholdenhet og mot til å sette seg store mål. Fram var ifølge taleren på denne måten et samlingsmerke for nasjonen og en inspirasjon til gode norske dyder. Så snur Bjørnson på flisa: Ekspedisjonen var også et <i>resultat</i> av norske dyder, kunnskap og storhet. Nansens nitidige planlegging var uttrykk for en særlig samvittighetsfullhet som igjen var et resultat av slektledd på slektledds arbeid: ”et folks fineste og ædleste Arvesmykke”.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn33" name="_ftnref33" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[33]</span></span></span></a> Et motsvar til Nansens mot fant Bjørnson hos det norske folk. Om troskap het det: ”I kan gjerne gaa ind i Husene ude ved Skjærene eller oppe under Fjeldene, saa skal en overalt finne noget af det samme”.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn34" name="_ftnref34" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[34]</span></span></span></a> Kunnskaper, troskap og selvbeherskelse var utvikla i stille slit hos det norske folk og plutselig slo det ut i stordåd. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Der fantes riktignok alternative tolkninger. Kong Oscar II lanserte en av dem. Her må det innskytes at kong Oscar ikke var særlig populær på venstresiden. <i>Dagbladet</i> hadde til og med advart mot at han skulle blande seg inn i feiringa: ”... ved Kongehusets Nærvær vil Festens nationale Karakter ikke fremhæves, men fordunkles...”.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn35" name="_ftnref35" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[35]</span></span></span></a> Under festmiddagen på slottet noen dager før folkefesten på Festningsplassen forsøkte kongen å <i>internasjonalisere </i>Fram-ekspedisjonen.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn36" name="_ftnref36" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[36]</span></span></span></a> Nansens nordpolferd tilhørte ”hele verden og Menneskeheden i sin Almindelighed, altsaa ikke udelukkende noget enkelt land” kan vi lese i Dagbladets referat fra kongens tale.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn37" name="_ftnref37" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[37]</span></span></span></a> Kong Oscar prøvde på den måten å tolke Fram-ferden som et internasjonalt vitenskapelig og kulturelt samarbeidsprosjekt, riktignok med nasjonal gevinst. Det var ei dristig tolkning i en situasjon da enkelte kretser i Norge mente at kongens tilstedeværelse i seg selv var nok til å ta fokus vekk fra festens ”nasjonale karakter”.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn38" name="_ftnref38" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[38]</span></span></span></a> Forsøket fra kongen falt da også på steingrunn.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I Nansens mange taler under velkomstfeiringene og i bøker og skrifter om Fram-ferden motsetter han seg aldri denne nasjonaliseringa av sitt store prosjekt. Han forsterker den heller ved å understreke den <i>emosjonelle</i> bindingen mellom Fram<i>-</i>mennene og det norske folk. I sin takketale på Festningsplassen la han vekt på hvor viktig det var at han hadde hele nasjonen i ryggen og hvilket ansvar det innebar. På seilasen nordover langs norskekysten sommeren 1893 hadde han sett nordnorske fiskere reise seg i sine småbåter og hilse Fram i ærbødighet med blottede hoder. Da følte han hvor nær han og hans menn stod det norske folks hjerte. Dersom de sviktet sin plikt, følte de at de også sviktet folkets kjærlighet. Og de var villige til å risikere alt for plikten og kjærligheten til folk og land: ”Mine Kamerater vilde kjæmpe, saa langt Kræfterne rak, saa langt Livet rak, for Norges ære".<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn39" name="_ftnref39" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[39]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><b><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Ishavsbyene<o:p></o:p></span></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Under velkomstfeiringene i ishavsbyene Vardø, Hammerfest og Tromsø var Nansen påpasselig med å skrive disse byene inn i denne nasjonale fortellingen.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn40" name="_ftnref40" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[40]</span></span></span></a> Det var neppe kun av høflighetsgrunner. Nansen hadde lært av den finsk/svenske polarforskeren og grunnleggeren av den skandinaviske polarforskningsskolen, Adolf Erik Nordenskiöld, at kunsten å ta seg fram og overleve i polarstrøkene måtte læres av de folk som til daglig levde der.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn41" name="_ftnref41" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[41]</span></span></span></a> Nansen hadde gjort sine første erfaringer på en selfangstskute fra Vestfold og siden gått i skole hos inuittene under sin overvintring på Grønland vinteren 1888/89. Nordenskiöld hadde utnyttet både kunnskaper, ferdigheter og utstyr som Skandinavias eget arktiske urfolk, samene, hadde utviklet, men ikke minst hadde han gjort bruk av nordnorske ishavsfolk og isloser under sine ekspedisjoner.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn42" name="_ftnref42" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[42]</span></span></span></a> Nansen hadde derfor god grunn til å takke og inkludere sitt vertskap i de tre nordnorske ishavsbyene.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Den moderne norske ishavsfangsten startet på slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet. Med inspirasjon og kompetanse fra russisk hold greide handelsmenn i Hammerfest å få organisert og rustet ut fangstfolk til områdene rundt Svalbard. <a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn43" name="_ftnref43" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[43]</span></span></span></a> Litt senere kom Tromsø med, og gikk etter hvert forbi Hammerfest. Vardø kom senere i gang med ishavsfangsten, og så seint som i 1888 skrev <i>Vardøposten</i> at ishavsfangsten ennå var i sin barndom i Vardø. Mens Hammerfest i tidsrommet 1896-1914 årlig utrustet mellom 22 og 36 fartøyer, lå det tilsvarende tallet for Vardø mellom 2 og 11 fartøyer.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn44" name="_ftnref44" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[44]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Vardø var derimot ledende når det gjaldt handelsforbindelser og økonomisk samkvem med Russland. Byen var vertskap for russiske sesongarbeidere og fiskere. I tillegg kom den store handelsvirksomheten pomorhandelen representerte. På 1870-tallet var det gjennomsnittlig per år nesten 300 skipsanløp til og fra Russland, mens antallet skipsanløp på 1890-tallet hadde steget til 360-390 i gjennomsnitt pr. år. Til sammenligning ble det i Tromsø bare registrert mellom 30 og 51 skipsanløp til og fra Russland per år på 1890-tallet. Vardø var således definitivt ”pomorhovedstaden” i Norge.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn45" name="_ftnref45" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">[45]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Fangst- og handelsmiljøet i de tre nordligste byene, Tromsø, Hammerfest og Vardø, var en viktig kunnskapsbase m.h.t. logistikk, navigering og kunsten å overleve i polarstrøkene. Nå var langt fra alle polarforskere like begeistret som Nordenskiöld, Nansen og Amundsen for nordnorske fangstfolk. Østerrikeren </span>Weyprecht som på 1870-tallet hadde vært med på oppdagelsen av Frans Josef Land, hadde store innvendinger til ferdigheter, arbeidsmoral, og evne til å fryse hos nordnorske ishavsfolk, til tross for at islosen om bord på hans ekspedisjonsskip var den legendariske Tromsø-skipperen Elling Carlsen.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn46" name="_ftnref46" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[46]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"> Også på en mer direkte måte spilte ishavsskippere en rolle i utforskningen av polarområdene. En rekke av dem var opptatt av geografiske og vitenskapelige spørsmål. Det var resultatet av det samarbeidet de hadde hatt med svenske polarforskere på 1850- og 1860-tallet, som leide både fartøyer og mannskap fra Tromsø under sine ekspedisjoner til Spitsbergen. Geologen Karl Pettersen som var sterkt involvert i opprettelsen av Tromsø Museum, og meteorologen <span style="letter-spacing: -0.15pt;">Henrik Mohn</span> oppmuntret, som nevnt, skipperne til å foreta systematiske observasjoner og skaffet også sponsorer til innkjøp av vitenskapelige instrumenter. Skipperne skulle fylle ut daglige skjemaer med bl.a. barometerstand, temperatur, vindstyrke og nedbør, foreta opplodning av farvannene, observere strøm og isforhold. Dette materialet skulle så stilles til disposisjon for forskere.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn47" name="_ftnref47" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[47]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"> Nå viste det seg ikke å være like enkelt å skrive det betydelige <i>kvenske</i> ishavsmiljøet i Hammerfest og Alta inn i en norsk fortelling om den økonomiske erobringen og utforskningen av Arktis.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn48" name="_ftnref48" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[48]</span></span></span></a> Men Nansen var i 1896 påpasselig med å nevne både Vardø og Hammerfest i tillegg til Tromsø, da han holdt sin tale for fangstfolk og ishavsskippere under festen i Tromsø. Ifølge referatet i <i>Tromsø Stiftstidende</i> ordla Nansen seg slik: <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 35.45pt;">Der er tidligere i aften talt om Vikingefærd og Vikingenatur. Ja det finder man nok af heroppe. Jeg sigter til alle de kjække og dristige Ishavsskippere som fra Tromsø, Hammerfest og Vardø Aar etter Aar ligger oppe i Ishavet med sine smaa Fartøyer, ---De er idrettsmænd disse Folk, og deres Færd er en Vikingefærd Aar efter Aar. Deres Bedrifter i Ishavet er ligesaa meget Ros værd som vor.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn49" name="_ftnref49" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[49]</span></span></span></a> <i><o:p></o:p></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Kvinnene ble heller ikke glemt i festtalene. Nansen var raus med komplimentene også under festlighetene i de tre ishavsbyene. Ikke minst gjaldt det i Hammerfest hvor han ble gjenforent med Eva. I sin tale for ”Kvinden” understreket Nansen at bak hver stor og mandig dåd, sto kvinner. ”Fru Nansen var da meget bevæget”, kunne <i>Finnmarksposten </i>fortelle.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn50" name="_ftnref50" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[50]</span></span></span></a> <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">I Vardø noen dager tidligere hadde konsul Anton Holmboe holdt en tale for Eva Nansen der han framhevet viktigheten av den feminine støtten. Ifølge <i>Vadøposten </i>understreket Holmboe dybden i den kjærlighet som ga seg utslag i en slik tro og tillit som Eva Nansen hadde vist. ”Den kjærlighed maatte være stærk som sligt savn kunde bære.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn51" name="_ftnref51" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[51]</span></span></span></a> Nansen takket rørt for talen. Ingen kunde vurdere betydningen av det kvinnelige element i naturen slik som han og hans kamerater framholdt han i sin takketale.<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn52" name="_ftnref52" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[52]</span></span></span></a> Så tømte Nansen sitt glass for ”kvinden og da isærdeleshed for Vardøkvinder.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn53" name="_ftnref53" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[53]</span></span></span></a> Etterpå gikk dansen hele natten: ”Polfarerene lod til med meget energi at opfriske gamle kunster.”<a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftn54" name="_ftnref54" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[54]</span></span></span></a> Først i sekstida neste morgen marsjerte selskapet med byens musikkorps Nordpolen i spissen ned til dampskipskaia hvor Nansen og Johansen gikk om bord i postskipet. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"> <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Hadde den Vardø-damen som er gjenstand for dette festskriftet vært født tre generasjoner tidligere, hadde hun ganske sikkert svinget seg i valsen med Fridjof Nansen i den lyse Vardø-natten i 1896.<o:p></o:p></p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt; line-height: 24px;"><br clear="all" style="break-before: page;" /></span><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><b><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Kilder og litteratur<o:p></o:p></span></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Nasjonalbiblioteket, Oslo, Brevs. Nr. 48 Nansen, Fridtjof til Nansen, Eva.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><i><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Dagbladet</span></i><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> årg. 1896. Kristiania.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><i><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Finnmarksposten</span></i><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> årg. 1896. Hammerfest.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><i><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Tromsø Amtstidende</span></i><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> årg. 1896. Harstad.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><i><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Tromsø Tidende</span></i><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> årg. 1896. Tromsø.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><i><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Vardøposten</span></i><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> årg. 1896. Vardø.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Balsvik, Randi Rønning 1989/2007, <i>Vardø Grensepost og fiskevær. </i>Bd.1-2. Vardø, Vardø kommune. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Balsvik, Randi Rønning 1992, Pomorbyen, Vardø og Russland. I Einar Niemi (red.), <i>Pomor. Nord-Norge og Nord-Russland gjennom tusen år.</i> Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span lang="EN-GB" style="letter-spacing: -0.15pt;">Berg, Roald 2006, Gender in Polar Air: Roald Amundsen and his Aeronautics. <i>Acta Borealia, </i>V</span><span style="letter-spacing: -0.15pt;">ol 23. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Berg, Roald 2004, Amundsen og hans aeronauter. I Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle (red.), <i>Norsk Polarhistorie. </i>Bd.1.<i> Ekspedisjonene. </i> Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Bjørnsen, Vidar 2003, <i>Naturvitenskap og politikk. Den norske Nordhavsekspedisjonen 1876-78.</i> Hovedoppgave i historie, Universitetet i Tromsø.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Drivenes, Einar-Arne 2003, ”…saa langt livet rakk, for Norges ære.” Polarforskning og nasjonsbygging.<i> P2-Akademiet XXVIII.</i> Oslo, Transit. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Drivenes, Einar-Arne 2007, Polarmannen. I Marit Anne Hauan (red.), <i>Maskuliniteter i Nord. </i> Tromsø, Kvinneforsks skriftserie 6.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Fulsås, Narve 2004, ”En æressag for vor nation”. I Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle (red.),<i> Norsk Polarhistorie. </i>Bd. 1.<i> Ekspedisjonenene. </i>Oslo,<i> </i>Gyldendal Norsk Forlag.<i><o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Giæver, John 1970, <i>Den gang jeg dro av sted.</i> Oslo, Tiden Norsk Forlag. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Gerrard, Siri 2007, Marginalisering av næring – mangfold av maskuliniteter: refleksjoner omkring endringer i fiskerliv. I Marit Anne Hauan (red.), <i>Maskuliniteter i Nord. </i>Tromsø, Kvinnforsks skriftserie 6.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Hauan, Marit Anne 2004, Det sterke, frie liv i villmarken.<i> </i>I Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle (red.),<i> Norsk Polarhistorie. </i>Bd.3.<i> Rikdommene.</i> Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Hagen, Rune Blix 2004, Kong Christians IVs tokt til det ytterste nord i 1599 – Bakgrunn og konsekvenser. I Rune Blix Hagen og Per Einar Sparboe (red.), <i>Kongens reise til det ytterste nord. Dagbøker fra Christians IVs tokt til Finnmark og Kola 1599.</i> </span><span lang="EN-US" style="letter-spacing: -0.15pt;">Tromsø, </span><span lang="EN-GB" style="letter-spacing: -0.15pt;">Ravnetrykk. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span lang="EN-GB" style="letter-spacing: -0.15pt;">Holland, Clive 1994, <i>Arctic Exploration and Development c. 500 B.C. to 1915. An Encyclopedia.</i><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><i><span lang="EN-GB" style="letter-spacing: -0.15pt;"> </span></i><span lang="EN-GB" style="letter-spacing: -0.15pt;">New York/London, Garland Publishing Inc. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span lang="EN-GB" style="letter-spacing: -0.15pt;">Hultgren, Tora og Jens Petter Nielsen 2005, Stephen Burrough at ’Cola River’: a reconsideration. </span><i><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Polar Record </span></i><span style="letter-spacing: -0.15pt;">41 (217)<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Huntford, Roland 1996, <i>Fridtjof Nansen mennesket bak myten.</i> Oslo, Aschehoug. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Jølle, Harald Dag 2004, Nordpolens naboer. I Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle (red), <i>Norsk Polarhistorie. </i>Bd.2.<i>Vitenskapene.</i> Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Jølle, Harald Dag 2000, <i>”Hvorfor holder jeg eskemoen for stående over europæerne?” Kulturforskeren Fridtjof Nansen og ”de arktiske andre”.</i> Hovedoppgave i historie, Universitetet i Tromsø.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Jørgensen, Tor-Hallvard 1987, <i>Handelshuset A.Brodtkorb, Vardø, ca 1895 - ca 1930. </i>Hovedoppgave i historie, Universitetet i Tromsø.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Johannesen, Sven 2000, <i>De nordnorske ishavsskipperne og polarforskningen. En studie av deres innsats i oppdagelsen og utforskningen av det europeiske Arktis mellom Grønland og Asias nordspiss- perioden 1850-1920.</i> </span><span lang="EN-US" style="letter-spacing: -0.15pt;">Hovedoppgave i historie, Universitetet i Tromsø.<i><o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span lang="EN-GB" style="letter-spacing: -0.15pt;">Kirwan, L.P. 1960, <i>A History of Polar Exploration. </i>New York, Norton. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Knutsen, Nils Magne 2007, Barsk og sterk – eller full og infantile? Mannsbilder i norsk polarlitteratur. I Marit Anne Hauan (red.), <i>Maskuliniteter i Nord. </i>Tromsø, Kvinnforsks skriftserie 6. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Nansen, Fridtjof 1897, <i>Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896. </i>Bind I. Kristiania,<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Aschehoug. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Nansen, Fridtjof 1942,<i> Fram over Polhavet. </i>Bind II. Oslo, Aschehaug. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Nielsen, Jens Petter 2004, Ishavet er vår åker. I Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle (red.),<i> Norsk Polarhistorie. </i>Bd. 3<i>. Rikdommene. </i> Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Niemi, Einar 1988, Christian 4.s Finnmarksreise i 1599. Oslo. <i>Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok.</i><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Niemi, Einar 2007, Menn, steder og stereotypier i Finnmark.<i> </i>I Marit Anne Hauan (red.), <i>Maskuliniteter i Nord. </i>Tromsø, Kvinnforsks skriftserie 6. <o:p></o:p></span></p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">Paulgård, Gry 2007, Ungdom og kjønn i endring? Ungdom, humor og maskulinitet på 71 gr. Nord. I Marit Anne Hauan (red.), <i>Maskuliniteter i Nord.</i>Tromsø,<i> </i>Kvinnforsks skriftserie 6. Schimanski, Johan og Spring, Ulrike 2008, Den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen 1872-1974<i>. </i></span><i><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;"><a href="http://polarhistorie.no/artikler/2008/Den%20osterriksk-ungarske%20polarekspedisjonen%201872-1874" style="color: purple;"><span lang="NO-BOK">http://polarhistorie.no/artikler/2008/Den%20osterriksk-ungarske%20polarekspedisjonen%201872-1874</span></a></span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;"> </span></i><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; letter-spacing: -0.15pt;">(28/5 2008)</span><div><br clear="all" /><hr align="left" size="1" width="33%" /><div id="ftn1"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref1" name="_ftn1" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[1]</span></span></span></span></a> Harald Dag Jølle som arbeider med en biografi om Fridtjof Nansen, har velvilligst delt sitt kildemateriale, sine kunnskaper og synspunkter med meg under arbeidet med denne artikkelen. <o:p></o:p></p></div><div id="ftn2"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref2" name="_ftn2" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[2]</span></span></span></span></a> Balsvik 1989/2007 bd.1: 23; Niemi 1988; Hagen 2004; Holland 1994; Schimanski og Spring 2008; Hultgren og Nielsen 2005.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn3"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref3" name="_ftn3" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[3]</span></span></span></span></a> Nansen 1897 bd.1: 83.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn4"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref4" name="_ftn4" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[4]</span></span></span></span></a> Nansen sm.st.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn5"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref5" name="_ftn5" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[5]</span></span></span></span></a> Balsvik 1989/2007 bd.2: 37.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn6"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref6" name="_ftn6" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[6]</span></span></span></span></a> Nansen 1897 bd.1: 83.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn7"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref7" name="_ftn7" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[7]</span></span></span></span></a> Balsvik 1989/2007 bd. 2: 37.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn8"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref8" name="_ftn8" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[8]</span></span></span></span></a> Nansen 1897 bd. 1: 85.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn9"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref9" name="_ftn9" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[9]</span></span></span></span></a> Nansen 1997 bd. 1: 82.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn10"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref10" name="_ftn10" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[10]</span></span></span></span></a> Nansen 1893: Brev til Eva 19. juli 1893.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn11"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref11" name="_ftn11" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[11]</span></span></span></span></a> Huntford 1996: 187.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn12"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref12" name="_ftn12" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[12]</span></span></span></span></a> Drivenes 2007: 75 ff.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn13"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref13" name="_ftn13" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[13]</span></span></span></span></a> Giæver 1970: 103.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn14"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref14" name="_ftn14" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[14]</span></span></span></span></a> Giæver sm.st.: 104.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn15"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref15" name="_ftn15" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[15]</span></span></span></span></a> Hauan 2004: 206.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn16"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref16" name="_ftn16" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[16]</span></span></span></span></a> Hauan sm.st.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn17"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref17" name="_ftn17" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[17]</span></span></span></span></a> Nansen 1893: Brev til Eva fra Tromsø 12/7 1893.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn18"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref18" name="_ftn18" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[18]</span></span></span></span></a> Nansen 1893: Brev til Eva fra Vardø 20/7 1893.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn19"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref19" name="_ftn19" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[19]</span></span></span></span></a> Gerrard 2007; Knutsen 2007; Niemi 2007; Paulgård 2007.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn20"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref20" name="_ftn20" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[20]</span></span></span></span></a> Berg 2006: 130 ff.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn21"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref21" name="_ftn21" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[21]</span></span></span></span></a> Berg sm.st ; Berg 2004: 227 ff.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn22"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref22" name="_ftn22" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[22]</span></span></span></span></a> Huntford 1996: 233.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn23"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref23" name="_ftn23" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[23]</span></span></span></span></a> Nansen 1942 bd. 2: 213.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn24"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref24" name="_ftn24" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[24]</span></span></span></span></a> Johannesen 2000: 64 ff.; Bjørnsen 2003: 96.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn25"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref25" name="_ftn25" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[25]</span></span></span></span></a> Nansen 1942 bd. 2: 213.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn26"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref26" name="_ftn26" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[26]</span></span></span></span></a> <i>Vardøposten</i> 23/8 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn27"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref27" name="_ftn27" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[27]</span></span></span></span></a> <i>Vardøposten</i> 23/8 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn28"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref28" name="_ftn28" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[28]</span></span></span></span></a> <i>Vardøposten</i> sm.st. <o:p></o:p></p></div><div id="ftn29"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref29" name="_ftn29" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[29]</span></span></span></span></a> <i>Tromsø Amtstidende</i> 26/8 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn30"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref30" name="_ftn30" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[30]</span></span></span></span></a> Fulsås 2004: 173.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn31"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref31" name="_ftn31" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[31]</span></span></span></span></a> Fulsås 2004: 174.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn32"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref32" name="_ftn32" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[32]</span></span></span></span></a> <i>Dagbladet </i>14/9 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn33"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref33" name="_ftn33" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[33]</span></span></span></span></a> <i>Dagbladet</i> sm.st.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn34"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref34" name="_ftn34" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[34]</span></span></span></span></a> <i>Dagbladet</i> sm.st.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn35"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref35" name="_ftn35" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[35]</span></span></span></span></a> <i>Dagbladet</i> 27/8 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn36"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref36" name="_ftn36" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[36]</span></span></span></span></a> Drivenes 2003: 173 ff.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn37"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref37" name="_ftn37" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[37]</span></span></span></span></a> <i><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Dagbladet</span></i><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> 10/9 1896.</span><o:p></o:p></p></div><div id="ftn38"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref38" name="_ftn38" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[38]</span></span></span></span></a><i> Dagbladet</i> 27/8 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn39"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref39" name="_ftn39" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[39]</span></span></span></span></a> <i>Dagbladet</i> 14/9 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn40"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref40" name="_ftn40" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[40]</span></span></span></span></a> Nielsen 2004: 109.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn41"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref41" name="_ftn41" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[41]</span></span></span></span></a> Kirwan 1960: 190 ff.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn42"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref42" name="_ftn42" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[42]</span></span></span></span></a> Johannesen 2000.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn43"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref43" name="_ftn43" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[43]</span></span></span></span></a> Nielsen 2004: 47 ff.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn44"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref44" name="_ftn44" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[44]</span></span></span></span></a> Jørgensen 1987: 79.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn45"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref45" name="_ftn45" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[45]</span></span></span></span></a> Balsvik 1992: 104.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn46"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref46" name="_ftn46" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[46]</span></span></span></span></a> Knutsen 2007: 91 ff.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn47"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref47" name="_ftn47" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[47]</span></span></span></span></a> Nielsen 2004: 95; Johannesen 2000: 82 ff.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn48"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref48" name="_ftn48" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[48]</span></span></span></span></a> Nielsen 2004: 109.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn49"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref49" name="_ftn49" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[49]</span></span></span></span></a> <i>Tromsø Tidende</i> 27/8 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn50"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref50" name="_ftn50" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[50]</span></span></span></span></a> <i>Finnmarksposten</i> 21/8 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn51"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref51" name="_ftn51" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[51]</span></span></span></span></a> <i>Vardøposten</i> 23/8 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn52"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref52" name="_ftn52" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[52]</span></span></span></span></a> <i>Vardøposten</i> 23/8 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn53"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref53" name="_ftn53" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[53]</span></span></span></span></a> <i>Vardøposten</i> 23/8 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn54"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://6FE20486-FFDC-4820-8844-A0E65FA00CE2#_ftnref54" name="_ftn54" style="color: purple;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[54]</span></span></span></span></a> <i>Vardøposten </i>23/8 1896. <o:p></o:p></p></div></div>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-23271735308462735542022-03-17T05:21:00.018-07:002024-03-27T16:02:43.306-07:00Science and politics. Svalbard 1870-1925.<p align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; text-align: left;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIgQYc3uwW8ayZ_rXAy-wbpQa8DLj28QAsw6pzpA-SG2IiKAvvUm-yW3H2Dobw0uK92Ff06E0wTNzQ_s0bsCLn9nMzLAXlyPX1obqEhgoHO9kopmTXlxfSDtbStM0xQxzqo7o7cfo3oEQp4GybwM6s0Nb1ryq9VHMc0ozooADm7-lAepSGfmcwNCwzSyE/s275/download-6.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="183" data-original-width="275" height="262" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIgQYc3uwW8ayZ_rXAy-wbpQa8DLj28QAsw6pzpA-SG2IiKAvvUm-yW3H2Dobw0uK92Ff06E0wTNzQ_s0bsCLn9nMzLAXlyPX1obqEhgoHO9kopmTXlxfSDtbStM0xQxzqo7o7cfo3oEQp4GybwM6s0Nb1ryq9VHMc0ozooADm7-lAepSGfmcwNCwzSyE/w394-h262/download-6.jpeg" width="394" /></a></div><br /><p align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-align: center;"><br /></p><div><span style="font-size: 11pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Einar-Arne Drivenes</span></span></div><div><span lang="EN-GB" style="line-height: 24px;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Professor</span><span style="font-family: Times New Roman, serif; font-size: small;"> emeritus</span></span></div><div><span lang="EN-GB" style="line-height: 24px;"><span style="font-family: Times New Roman, serif; font-size: small;">Tromsø 2012</span></span></div><div><br /></div><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">There has always been a close link between science and politics in the polar regions. </span>[1<span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> This pertains not only to the research that individual nation-states have sponsored, but is also relevant to collaboration in international research. Science and exploration have often been used in a political way, for example, in nation-building processes. Yet polar researchers have also served as political actors, which is something that I will attempt to make clear in this article. I will use the Svalbard affair, or the process that led to the Norway assuming sovereignty of the archipelago in 1925, as the basis for such a discussion. </span><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn2" name="_ftnref2" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[2]</span></span></span></a><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> There are many factors to get a grasp on, including the following questions: In what sense have researchers been the driving force behind a certain policy, and to what end? Are there differences between various scientific disciplines, for example, cultural studies, history, international legal studies/jurisprudence and natural sciences? And are there differences between various countries with regard to the relationship between politics and research? </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The Svalbard process, during which Svalbard’s status was changed from terra nullius to becoming a part of the kingdom of Norway, can be represented as a play with four acts: the first act includes the period from 1870 until 1890 (approximately), the second act goes from 1890 until about 1907-08, the third act from 1907-08 until 1918-19, and the last act would be concluded in August 1925, when Norway was formally granted sovereignty over the archipelago. Both research and researchers have been in some way involved in all of these turning points in the politics of Svalbard. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Research and commercial activities in the Scandinavian part of the Arctic noticeably increased during the final decades of the 1800s and up until the 1920s. Unsurprisingly, the idea of putting the largest group of the unclaimed Arctic islands, Spitsbergen, under Norwegian or Swedish control was introduced during this period.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">In 1867, a Norwegian trapper applied for economic sponsorship to establish a permanent colony on Spitsbergen as a base for both trapping and scientific observations. The application was probably submitted in collaboration with the Swedish polar researcher, Adolf E. Nordenskiöld (1832-1901), who, in 1970, had himself applied to establish a colony by Cape Thordsen. Around 1870, meteorologists had become interested in the connection between climatic conditions in both the polar regions and in Europe The geographic community in Paris had initiated the idea of a meteorological station on Svalbard. The Americans also had their plans, as polar explorer Charles F. Hall planned an expedition to Spitsbergen, among other things.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn3" name="_ftnref3" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[3]</span></span></span></a> Nordenskiöld thought that knowledge about the climate conditions in the polar basin was also critical for understanding Europe and Scandinavia’s weather conditions. Nordenskiöld was an ardent supporter of bringing Spitsbergen under Norwegian control, and the Swedish government also proposed in 1871 that sovereignty over the archipelago should be granted to Norway. Certain circles within the Swedish business community showed interest in such a campaign, and Nordenskiöld’s initiative happened in collaboration with them. In 1864, Nordenskiöld had found large deposits of coprolite near Cape Thordsen, which was sought to be exploited for commercial reasons.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn4" name="_ftnref4" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[4]</span></span></span></a>Nordenskiöld’s initiative shows how important the Arctic Ocean environment in Tromsø was for him. Here, he procured skilled Arctic Ocean skippers and ice navigators who had many years of experience with maneuvering and getting by among the floating ice. Nordenskiöld planned to establish a Norwegian colony by Cape Thordsen. According to Nordenskiöld, establishing a permanent settlement with competent people from the areas surrounding the Arctic Ocean was a precondition for conducting research in the polar regions.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The story ended with Sweden proposing that Norway take over Spitsbergen. Yet opposition from Russia, among others, along with the palpable lukewarm reception the proposal received in Norway led to the initiative falling apart. Polar research was merely in its infant stages in Norway, and the Norwegian trapping and fishing industry had other interests than the Swedish capitalists in this area. In addition, this could turn out to be an expensive project.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The next turning point in the Svalbard affair first took place in the 1890s, when Spitsbergen’s political status was again brought up for discussion, this time from the Norwegian side through a confidential inquiry by the Minister of the Interior Wollert Konow (H) to Foreign Minister Lewenhapt in the spring of 1892. Konow feared that some of the superpowers would usurp Spitsbergen and threaten Norwegian economic and national interests. In 1898 and 1899, the German Deep-Sea Fishing organisation conducted studies on fishing in the areas around Bjørnøy, with positive results. This tempted two private companies to occupy Sørhamna on Bjørnøya. The plan was to establish a whaling station. <a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn5" name="_ftnref5" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[5]</span></span></span></a> In 1896, several newspapers demanded that Norway take possession of Spitsbergen. These proposals were probably influenced by the high the nation felt after Fridtjof Nansen’s successful polar expeditions. Now that Norway’s efforts in polar research had received international recognition, it was time to claim sovereignty over Spitsbergen. Yet in contrast to Sweden in the 1870s, I cannot imagine that researchers in Norway were political actors in the way </span><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Nordenskiöld</span><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> </span><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">was.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn6" name="_ftnref6" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[6]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Indeed, some historians have committed their energies to the question regarding who discovered this archipelago. Was Wilhelm Barents really the first explorer to discover it? When <i>Dagbladet</i> proposed an international agreement that ensured Bjørnøya’s status as a no man’s land where everyone would be able to reap the natural resources under “the supervision and guarantee of all interested powers”,<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn7" name="_ftnref7" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[7]</span></span></span></a> opposition was raised among historians like Gustav Storm and Aleksander Bugge. They emphasised the <i>historical</i> relations, and linked the lines of connection back to the trips north made by the Håløyg chief Ottar to the White Sea, and to Norwegian and Icelandic sea voyages in the northern territories, where, according to Icelandic annuals, a new country was discovered in 1194, <i>Svalbardi.</i> Svalbard was Norwegian – in so many words. Thus, researchers in Norway played a more indirect, yet not a less important role in the increased Norwegian interest in Spitsbergen from the 1890s onward. Specifically, the aforementioned historians played a part in reinforcing the image and awareness of Norway as a polar nation. It was an important ideological and cultural backdrop for the national and economic political interests that eventually came to dominate the question of Spitsbergen in the years that followed. However, this increased interest did not lead to any change in Spitsbergen’s international legal status.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">For decades, Norway had been involved in a great deal of the commercial activities on the archipelago, from trapping and fishing to tourism. Still, the Norwegian scientific efforts had been modest, especially in comparison with the Swedish efforts in this area. Yet - rather abruptly - in the years directly following 1905, when the union with Sweden ended and Norway was able to conduct its own foreign affairs, Norwegian researchers and mappers became interested in a scientific mapping of Spitsbergen.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn8" name="_ftnref8" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[8]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">There were nearly annual expeditions up until the interwar period, from 1909 through the Norwegian state-sponsored expedition to Spitsbergen. Prior to 1911, the captain and topographer, Gunnar Isachsen, was the leader and driving force behind the Norwegian exploration of Spitsbergen. From 1911, the geologist Adolf Hoel took over the role as the great research entrepreneur with regard to Svalbard. Yet it was not merely as research entrepreneurs that the polar researchers, hereafter referred to as the Svalbard researchers, had an impact. During the period from 1906 until 1925, they increasingly became political actors, and partly activists on the matter of Svalbard.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The first Spitsbergen researcher who officially argued for a Norwegian takeover was Arve Staxrud, who was a topographer on Isachsen’s first Spitsbergen expedition. He did this in a lengthy article in <i>Aftenposten</i> in 1906. Expedition leader Isachsen officially supported the historians who were of the opinion that Norwegians/Icelanders had to have been the first ones on the archipelago.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn9" name="_ftnref9" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[9]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">In January 1907, a Norwegian takeover of the archipelago was discussed in a meeting at the Ministry of Foreign Affairs, where business people and politicians, and three renowned researchers and explorers, the geologist W.C. Brøgger, Captain Gunnar Isachsen and Fridtjof Nansen, were called in. The increased activity on Svalbard through coal mining and research had led to an acute need for a national power to instil order. This was then also the most important reason the meeting took place. However, Isachsen kept a low profile at the meeting. Nansen was quite sceptical to an occupation and Brøgger was absent. At this point, the polar researchers also did not bring research arguments into the debate, the way </span><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Nordenskiöld</span><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> had done in the 1870s. The meeting concluded with the plan that Norway seek out an international arrangement to ensure calm and orderliness on the archipelago, regulating property relations and game hunting. None of the participants supported a Norwegian occupation.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">In 1908, the Norwegian Ministry of Foreign Affairs approached other interested countries and asked for negotiations with the intention of achieving an international agreement concerning Spitsbergen. In anticipation of any reactions towards the Norwegian initiative in this regard, it was important for the country to intensify its activity on the archipelago, especially through scientific mapping. The purpose was to occupy a stronger position in potential negotiations. In 1909 and 1910, extensive research expeditions were equipped with solid state support, and also with the help of private sponsors. Like in 1906-07, the expeditions were led by Gunnar Isachsen. Even though it has not been explicitly stated, there is little doubt that the political game that Norway in 1907 had set in motion through its request that any interested countries come to an international agreement about Spitsbergen was the most important reason for why the two-year long research expedition was swiftly equipped with solid state support and private sponsors backing them up: “Now that the question regarding the settlement of ownership and other relations are of current interest for obvious reasons, it is precisely the time to get started.”<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn10" name="_ftnref10" title=""><sup><sup><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[10]</span></sup></sup></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Norway’s all-out effort with regard to Svalbard research was an attempt to overtake the lead Sweden had procured for itself through its solid research efforts during the decades before 1905. For political reasons, it was important to equalise this imbalance between the two countries. Isachsen was especially impressed by the Swedish plans for the International Geological Congress in 1910 in Stockholm. There, the research material from Spitsbergen was to be presented on a broad basis. Among the twenty-something excursions the arrangers of the event tempted the 800 participants with, the most spectacular one went via Narvik to Spitsbergen. Those who accepted the opportunity to make three-week long excursion were well pleased.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn11" name="_ftnref11" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[11]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> Despite the fact that it was not explicitly stated, there is a pretty clear premise underlying Isachsen’s focus on Swedish research. An escalation of Norwegian research would in the long run weaken the Swedish rhetoric that the country held a unique position on the archipelago, thanks to longstanding efforts by Swedish polar researchers. At the same time, Isachsen’s strong emphasis on the imbalance between Norwegian and Swedish scientific activity was a direct admission that the Norwegian research expeditions also had political objectives. This had been claimed on several occasions by Swedish scientists, including Axel Hamberg. The fact that Swedish scientists were caught in the same net when they made such a big deal out of Swedish research in the contest over Spitsbergen was something that Hamberg apparently had not thought of. <a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn12" name="_ftnref12" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[12]</span></span></span></a> It had now become clear that when the negotiations over Spitsbergen commenced, Sweden had also used its scientific efforts to strengthen its position.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> According to Isachsen, economic conditions also called for a powerful stepping up of research efforts. Norwegian interests were involved in whaling, fishing, the trapping industry, tourism and coal mining. Yet if Norwegians were still to be able to reap the natural resources in this unclaimed country, it was necessary to “participate in its exploration.”<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn13" name="_ftnref13" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[13]</span></span></span></a> The objective of the expedition was therefore also to generate hydrographic, topographical and geological mappings of the region. The drafting of proper navigational charts, as well as topographical and geological maps would enable a more effective exploitation of the natural resources. As a result, these were the factors that were given the most emphasis in both the Foreign Ministry and the budget committee. The ongoing discussion about the political status of Spitsbergen was only mentioned in passing by Prime Minister Gunnar Knudsen during the debate in Parliament, where the sought -after amount of 25.000 kroner was unanimously granted. In addition, a marine vessel, “Farm”, was furnished to the expedition for use both in 1909 and 1910.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn14" name="_ftnref14" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[14]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">It was not difficult to get the Norwegian Parliament to grant money towards the research expeditions. Until Spitsbergen formally became subject to Norwegian sovereignty in 1925, these expeditions to the region received their grants largely without any major discussion. This could not have been without reason, which is something the Swedes also noted.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn15" name="_ftnref15" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[15]</span></span></span></a>Adolf Hoel, who took over the leader role after Gunnar Isachsen, also did not encounter any major problems in obtaining state sponsorship. And he was totally explicit about the connection between science and the politics of Svalbard : “our expeditions are included as a part of such efforts toward the Norwegianisation of Spitsbergen”.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn16" name="_ftnref16" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[16]</span></span></span></a> Thus, the fact that the Norwegian scientific and economic advances on Spitsbergen corresponded with the competing interests in the island is hardly surprising. Yet it is not always easy to separate the causes form the effects. Were Norwegian politics with regard to Spitsbergen motivated by the growing Norwegian economic and scientific efforts there, or was the increased activity on the archipelago the result of a more active and persistent Norwegian polar politics? It is also not easy to determine the order of such factors with regard to the relationship between economy and science.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">If we look in the Foreign Ministry’s archives, we can see how infiltrated these factors were . While in 1909, the Foreign Ministry wholeheartedly rallied around Isachsen’s expedition in order to strengthen Norway’s position on the archipelago, it was much more reserved in the fall of 1910 toward a similar expedition out of consideration for the international consultations that were taking place as a result of the first Spitsbergen conference in Oslo during the summer of 1910. Thus, Norwegian research on the archipelago depended on the international process regarding Spitsbergen.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn17" name="_ftnref17" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[17]</span></span></span></a> Another example of how disorderly these factors were has to do with the question about whether the expeditions could annex land for themselves or on the behalf of other people. Hoel and Holmsen had unceremoniously worked as scientists and economic entrepreneurs in 1908. In 1909, Holmsen was again on Svalbard on an assignment from the company A/S Kulspids. Adolf Hoel, who was employed as a geologist on Isachsen’s expeditions in 1909 and 1910, travelled to the archipelago in 1909 for up to a month before the others to aid The Norwegian Coal Company Ltd, Green Harbour, a company in which he himself had ownership interests, with starting up coal mining. Neither Hoel nor Holmsen saw anything wrong in this. On the contrary, Hoel claimed that he was advised by his colleague and elder within geology, Professor Amund Helland, to try and economically exploit his discovery of coal on Spitsbergen. Helland also gave him tips about where he should go to stir up capital.”<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn18" name="_ftnref18" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[18]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">In the spring of 1910, the Ministry of Foreign Affairs was eager for the fields in Bellsund to be secured for Norwegian subjects. Plans had circulated within the Ministry to provide grants through “hidden expenses” toward supporting Norwegian annexation of the coal fields, in order to prevent large Swedish occupations, among other things.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn19" name="_ftnref19" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[19]</span></span></span></a> It is unclear what position the Foreign Minister, Johannes Irgens, had on this. At the same time, the Foreign Ministry was careful to emphasise that the state itself could not carry out occupations, and that this also pertained to state-supported research expeditions. Isachsen disagreed with this. In any case, on June 6<sup>th</sup>, he carried out an annexation that encompassed all of northwest Spitsbergen: all of the land west of a line drawn from the center of Van Mijen fjord in the south to Verlegenhuken on Mosselhalv island in the north, excepting the other occupations that had been carried out by others within the same area.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The Foreign Minister deemed it necessary to alert to Isachsen to the fact that he found it impossible for his occupation to be respected, due to its “enormous size”. Isachsen was also made aware of the fact that his position as a Norwegian civil servant, and leader of a state-sponsored expedition made his occupation venture a “most dubious affair”.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn20" name="_ftnref20" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[20]</span></span></span></a> During the meetings in the Ministry prior to Isachsen’s annexation, he had also implied that there had been additional occupations on Spitsbergen during the summer of 1910. After reflecting on the matter, he wrote a letter from Green Harbour in July 1910 to Foreign Minister Irgens, and promised he would not carry out further occupations.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn21" name="_ftnref21" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[21]</span></span></span></a> Later, Isachsen claimed that he had submitted this report so that Norway could refer back to it in the event that foreign actors should advance similar annexation demands.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn22" name="_ftnref22" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[22]</span></span></span></a> The Foreign Ministry’s position can be explained by the fact that they had absolutely no desire to provoke any of the participants at the Spitsbergen conference, which was to take place in Kristiania a few weeks after “Farm”, with Isachsen’s expedition on board, had started making its way toward Spitsbergen.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn23" name="_ftnref23" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[23]</span></span></span></a> This concern about provocation then caused the Prime Minister to come out against the viewpoints of the historian Macody Lund. Lund had published an article right in the middle of the Spitsbergen conference, where he claimed that Spitsbergen was an old Norwegian land, and that the government should not enter into any negotiations about it. He repeated the viewpoints that historians and others had previously advanced without having caused any uproar. Yet the timing, and the fact that Lund’s article was printed in a newspaper that was closely affiliated with the government, generated strong reactions. Fridtjof Nansen attempted on behalf of foreign leaders to point out that Lund’s viewpoints were not representative of the Norwegian government, but did not make the situation any better in saying that he himself agreed that the archipelago actually were old Norwegian land.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn24" name="_ftnref24" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[24]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The expedition in 1910 ended up being Isachsen’s resignation as a researcher of Spitsbergen, even though he would make a strong comeback as a Norwegian expert during the peace negotiations in Paris. His expeditions to the country with the cold coasts ended up being a great triumph in research, but for Isachsen, it was sad exit.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt; text-indent: 36pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The man who was to take over Isachsen’s role within Norwegian exploration on Svalbard was Adolf Hoel. He was born on May 15, 1879, as the first of six in Sørum municipality in Akershus. His father, Martin Hoel, was a railroad official, and the family moved between different station towns in Østfold, while Martin rose up the ranks. On one occasion in the 1890s, they arrived in Kristiania, where the oldest son took his university qualifying exams as an independently educated student at the Cathedral School, Adolf Hoel was ready to commence his academic career. It became an academic career that ended with him becoming the headmaster of the country’s only university, a career that, for most others and under normal circumstances, would have been a success. For Adolf Hoel, it became a tragedy that ended with a verdict of treason after the war that lasted from 1940 to 1945.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn25" name="_ftnref25" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[25]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">During the years from 1910 until 1914, three international meetings were held concerning Svalbard, in which the objective was to achieve an international administration and reach a legal settlement for the area. However, no agreement was reached at this point either.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Nevertheless, the World War from 1914-1918 helped the question of Svalbard re-emerge in a new light. Activities on Svalbard had changed during the war. Since 1910, Norway had taken over Sweden’s leading role with regard to scientific activities, and, during the war, Norwegian companies took over most of the coal production. Further, Norwegian hunters and trappers were completely dominant.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The peace settlement after the World War brought about a number of territorial changes, even in northern Europe. It also opened up the opportunity for resolving the Spitsbergen question once and for and all. Norway changed its position in the course of a few months after the weapons had been put down on the Western Front, moving from working toward some form of collective governance to demanding sovereignty over the archipelago, that is, complete control.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn26" name="_ftnref26" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[26]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> Gunnar Isachsen was selected as an advisor during the final negotiations in the spring of 1919. On behalf of the Norwegian government, he was asked to travel to Paris. He was to assist the Norwegian legation “concerning Spitsbergen’s economic conditions, the occupations there, and scientific expeditions.” Together with international law expert Arnold Ræstad (1878-1945), he immediately began his task: to assist Norwegian negotiators under the leadership of ambassador Wedel Jarlsberg in the work of securing Spitsbergen for Norway. Ræstad was one of the many international law attorneys who submitted arguments on behalf of Norwegian polar politics during the interwar period. Ræstad’s studies of international law were closely linked to Norwegian political interests in the Arctic.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Ræstad was part of a small, yet very competent group of Norwegian international law attorneys who played an important role during the period between 1905 and 1940, and who were drawn in as experts in the two big foreign policy cases in the decades before the Second World War: the case of Svalbard, and the case of Greenland. In addition to</span><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> </span><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Ræstad, this circle of people consisted of the following: Professors Frede Castberg, Nikolaus Matias Gjelsvik, and Jon Skeie, as well as Supreme Court Judge Helge Klæstad.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Like Arnold Ræstad, Helge Klæstad (1885-1965), cand.jur. in1908, also had experience from the Ministry offices. He was at the Ministry of Justice for several years before he was employed at the Ministry of Foreign Affairs in 1921. Klæstad had been an expert on maritime law, and the Foreign Ministry’s foremost expert in negotiating territorial limits with England in 1924-25, but had a huge fall out with Prime Minster and Foreign Minister Mowinckel, who, according to Klæstad, was far too compliant. From 1929, he was a Norwegian member of the arbitration court of law before he became an extraordinary judge in the Supreme Court in 1931. He became a permanent judge of the Supreme Court in 1935.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn27" name="_ftnref27" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[27]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The three professors from the Faculty of Law represented a broad spectrum of authority, especially within international law, where they made up the country’s finest experts at the time. The youngest of them, Frede Castberg (1893-1977), became a Counselor of International Law in the Ministry of Foreign Affairs in 1925, and was appointed to professor in 1928. He was a key figure in Norwegian jurisprudence during a large part of the 1900s. Jon Skeie (1871-1951) and Nikolaus M. Gjelsvik (1866-1938) were both senior members of the faculty during this time. They were the sons of farmers, and grew up being greatly influenced by the political polarisation that existed during the final decades of the 1800s, which resulted in parliamentarism, political parties and the dissolution of the union in 1905. Both Skeie and Gjelsvik belonged to Venstre (the Left Party), and they were supporters of the language New Norwegian, and nationally radical with regard to the union. Frede Castberg was the son of a man who supported Venstre, Johan Castberg, who was also a member of parliament and a cabinet minister. He had also grown up being greatly affected by the radical nationalism in the years around the dissolution of the union. “Politics was the air we breathed,” he says in his memoirs, “the national view of hostility towards the union was obviously the correct one, as valid as a religious belief.”<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn28" name="_ftnref28" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[28]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Arnold Ræstad received his law degree in 1900 after just three years of study. After his studies, he worked as a deputy judge and deputy attorney, and studied abroad. In 1906, he became secretary in the new Ministry of Foreign Affairs, where he worked until 1910. In 1912, he defended a dissertation in history regarding the Norwegian territorial waters, “The King’s Stream”. The dissertation resulted in the Nansen Award and a distinction from the Institut de France. In 1912, he also published a dissertation about “Norway’s sovereignty over Svalbard”. Ræstad based his dissertation on primary sources, and received recognition for being a thorough, sharp and imaginative attorney who was rich in ideas. It was as an attorney of international law that he received the most recognition, but he also occupied himself with a large number of other matters. He wrote not only about Greenland and Svalbard, territorial limits, and whaling, but also about the legal and political aspects of civil war and asylum rights, trade, neutrality and collective security, as well as international recognition and the rights of stateless people. From 1913 to 1918, he was a university scholar in international law and trade policy. During a brief period at the beginning of the 1920s, he was the Foreign Affairs in Blehr’s government.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">The trio Wedel-Jarlsberg, Isachsen and Ræstad also drew in scientists like Hoel, and the geologist/geographer Werner Werenskiold (1883-1961) in the work documenting Norwegian commercial activity and science in Spitsbergen. As is already known, the result of the negotiations in Paris was that the Svalbard Treaty was signed there in February of 1920. It gave Norway sovereignty over the archipelago, indeed with certain limitations with regard to economic activities, tax conditions and military activity. However, an entire five years passed before Norway was formally able to take over Spitsbergen. The treaty first had to be approved by Parliament, and a mining settlement had to be prepared. In addition, the approval of Germany and Russia had to be obtained.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn29" name="_ftnref29" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[29]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Norway’s national political ambitions in the north appear to have grown in conjunction with its economic and scientific activity there. What role did science play in the Svalbard case? There is no reason to claim that the natural sciences distinguished themselves from history, cultural studies and law with regard to the Norwegianisation of the Arctic, the way some researchers have done.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn30" name="_ftnref30" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[30]</span></span></span></a> In connection with the Svalbard Treaty, the journal <i>Nature</i> printed a number of articles about the scientific mapping of Spitsbergen and the Arctic, a broad documentation of Norwegian Arctic research in fields like climate, geology, biology, topography/geography, history of research and history. The first issue contained, among other things, an article about the discovery of Spitsbergen, authored by none other than Fridtjof Nansen. His conclusion was the following: “It is probable that Spitsbergen first was discovered by Norwegians…”.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn31" name="_ftnref31" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[31]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Several of the articles about the seemingly neutral scientific topics also seem to be written from the basic attitude that Spitsbergen was Norwegian. The geologist Olaf Holtedahl claimed in his article in <i>Nature</i> that it was true that many of the younger geological formations on Svalbard were essentially different from Norway and northern Europe, but, on the whole, the geological conditions were strongly connected to our own country.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn32" name="_ftnref32" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[32]</span></span></span></a> Thus, even in a geological sense, Spitsbergen’s mountains were Norwegian.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Or they were made Norwegian. The first of Adolf Hoel’s disembarkments in Kongsfjord on Spitsbergen during the summer of 1907 became a reminder that this was not Norwegian territory. Fuglehuken (Vogelhook), which make up the northern tip of Prince Karl’s Forland, was given that name by the Dutchman Barentsz as early as 1596, and, in 1818, the Englishman Scoresby had established the name Cape Mitra. In this area of Svalbard, there was hardly a place name that indicated Norwegian activity, but when the French/Norwegian expedition that Hoel took part in was finished with its mapping work, which took place over two short summer months in 1906 and 1907, the area between Forlandssundet in the south, Magdalena fjord in the north, and Liefdefjord in the northeast had received 86 new place names. Renowned scientists, expedition members, and family members had places named after them, and of these 86 people, 49 were Norwegian. Adolf Hoel had his name attached to a peninsula and a mountain, while the leader of the Norwegian part of the expedition, Gunnar Isachsen, generously used his own family to give names to the area. The Norwegianisation of Spitsbergen had seriously gotten started due to Norwegian topographers, surveyors and geologists.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Thus, in the contest to win Svalbard, Norwegian authorities deliberately used both research results and activities to argue that Spitsbergen was Norwegian. Yet Spitsbergen researchers also worked systematically for a Norwegian conquest of the archipelago, first economically and culturally, but ultimately, politically.<a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftn33" name="_ftnref33" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt; line-height: 18.4px;">[33]</span></span></span></a> They operated both independently and on assignment by the government, as did their colleagues in other countries. The scientific activity was an important part of the consolidation of the nation-state and in the attempts to put new countries under their control.<o:p></o:p></span></p><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"><br clear="all" style="break-before: page;" /></span><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 18.4px;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;">Literature:<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_1"><i>Norsk Biografisk Leksikon</i></a>. Oslo, 1999-2003.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_2">Amundsen, Leiv, <i>Det juridiske fakultet. Lærere og forskning. Universitetet i Oslo 1911–1961</i>. Oslo1961.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_3">Anker, Peder, "Norsk Polarhistorie " Isis 96, no. 4 (2005): 662.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_4">Berg, Roald, <i>Norge På egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>. Oslo1995.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_5">Bjørgo, Narve, Øystein Rian, Alf Kaartvedt, <i>Selvstendighet og union. Fra middelalderen til 1905, Bd. 1 Norsk utenrikspolitikks historie</i>. Oslo1995.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_6">"Dagbladet."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_7">Drivenes, Einar-Arne, "Norsk polarforskning på 1900-tallet." <span lang="EN-US">Tromsø, 1989.</span></a><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><span lang="EN-US">Drivenes, Einar-Arne, Harald Dag Jølle, <i>Into the Ice-The History of Norway and the Polar Regions. </i>Oslo Gyldendal, 2006.<i><o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_8">Drivenes, Einar-Arne, Harald Dag Jølle, red. <i>Norsk polarhistorie.</i> 3 bind<i> .</i> Oslo Gyldendal, 2004.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_9">Fure, Odd-Bjørn, <i>Mellomkrigstid. 1920–1940.</i> <i>Vol. 3 Norsk Utenrikspolitikks Historie.</i> Oslo1996.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_10">Hoel, Adolf 1966, <i>Svalbards Historie 1596–1965</i>. Oslo 1966.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_11">Holtedahl, Olaf, "Spitsbergens og Bjørnøens geologi.” Naturen. Illustrert maanedskrift for populær naturvidenskap (1920).</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_12">Isachsen, Gunnar, "Om Opdagelsen Af Svalbard." <i>Det Norske Geografiske Selskabs Aarbog</i><u> </u> (1906/07).</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_13">Mathisen, Trygve, <i>Svalbard i internasjonal politikk 1871–1925</i>. Oslo1951.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_14">Nansen, Fridtjof, "Spitsbergens Opdagelse." Naturen. Illustrert maanedskrift for populær naturvidenskap (1920).</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_15">"Norsk Biografisk Leksikon Bd. Vii. Oslo Mcmxxxvi."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_16">Reusch, Hans, "Et par ord om geologkongressen i Stockholm. Turen Til Spitsbergen." 7/9 1910.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_17">Ruud, Morten, "Svalbardtraktaten i Norsk og internasjonal Svalbardpolitikk." Speculum Boreale. Skriftserie frå Institutt for historie, Universitetet i Tromsø. 5 (2004).</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_18">Ræstad, Arnold, <i>Grønland og Spitsbergen</i>. Kristiania1923.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_19">"St.Prp. 1 1909. Hovedpost V. Bilag Nr. 6 : Plan for Den Norske Spitsbergenekspedition 1909 Og 1910." 1909.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_20">Storm, Gustav, "Ginnungagap i mythologien og i geografien." Arkiv för nordisk filologi<u> </u> (1889).</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_21">"Stortingsforhandlingene 1909. Innst. S. Nr. 34." 1909.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_22">" Ud. Boks 5175. P 7d/09. Rittmester Isachsen Spitsbergenekspedisjon 1909-10. Notat 18/10 Og 25/10."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_23">"Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. Om Okkupasjon Av Kulfelter På Spitsbergen. Brev Fra Isachsen Til Utenriksminister Irgens 1/7 1910."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_24">"Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. Om Okkupasjon Av Kulfelter På Spitsbergen. Internt Notat 24/2 1919 Og Brev Fra Isachsen 12/1 1926. Ra."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_25">"Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. Om Okkupasjon Av Kulfelter På Spitsbergen. Pm Datert 27/5 Og 30/5 1910. Ra."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_26">Østreng, Willy, <i>Økonomi og politisk suverenitet. Interessespillet om Svalbards politiske status</i>. <span lang="EN-US">Oslo1974.</span></a><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-size: 14pt; line-height: 28px;">Summary:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB"> Research and commercial activity in the Scandinavian part of the Arctic increased appreciably during the last decades of the 19<sup>th</sup> century and up until the 1920s. Not unexpectedly, the idea arose during this period to bring the largest group of the as yet unclaimed Arctic islands, Spitsbergen, under Norwegian or Swedish control.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span face="Arial, sans-serif" lang="EN-GB"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-GB">Norwegian political ambitions in the far north seem to have expanded proportionally with its economic and scientific activity there. (<i>Ive translated this to: “</i></span><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;">Norway’s national political ambitions in the north appear to have grown in conjunction with its economic and scientific activity there” <i>on page 13. I don’t know if you want to use the same wording?)</i> </span><span lang="EN-GB"> What role did science play in this process? In the contest to win Svalbard, Norwegian authorities deliberately used both research results and activity as justification/to argue that Spitsbergen was Norwegian. Also, Spitsbergen researchers worked systematically towards a Norwegian conquest of the archipelago, economically and culturally at first, but ultimately politically.</span><span lang="EN-US" style="font-size: 14pt; line-height: 28px;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-size: 14pt; line-height: 28px;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: white; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 12pt;">Key words: Spitsbergen, Svalbardsaken, polarpolitikk, polarforskning, interessepolitikk, vitenskap og politikk. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="background-color: white; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 12pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="background-color: white; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 12pt;"><span lang="EN-US">Einar-Arne Drivenes, Professor at The Department of History and Religious Studies, University of Tromsø.</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: white; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 12pt;"><span lang="EN-US">Research areas: History of Science linked with the exploration of the Arctic and Antartica in the 19th and 20th centuries; social and economic history in the 1800s and 1900s; political history linked to the labour movement and regional uprising in Northern Norway; and ethnohistory and minority history, particularly in connection with Laestadianism </span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: white; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.8667px; margin: 0cm 0cm 12pt;"><span lang="EN-US">Greater publications (author og editor)<i>: Fiskarbonde og gruveslusk</i> 1985<i>, Nordnorsk kulturhistorie (2 vol.) </i>1994<i> , Norsk polarhistorie (3 vol.)2004, Into the Ice- The History of Norway and the Polar Regions 2006.</i></span><i><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 22px; margin: 0cm 0cm 10pt;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt; line-height: 24px;"> </span></p><div><br clear="all" /><hr align="left" size="1" width="33%" /><div id="ftn1"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref1" name="_ftn1" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[1]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Trygve Mathisen, <i>Svalbard i internasjonal politikk 1871–1925</i> (Oslo 1951), 45; Roald Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i> (Oslo 1995); Einar-Arne Drivenes, Harald Dag Jølle, red., <i>Norsk polarhistorie</i>, 3 vols. (Oslo Gyldendal,2004).<o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn2"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref2" name="_ftn2" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[2]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;">Drivenes, Jølle, red., <i>Norsk polarhistori </i>and <i>Into the Ice, The History of Norway and the Polar Regions</i> 281-315; Berg, <i>Norge på egen hånd. </i></span><i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</span></i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">, 150 ff.</span><o:p></o:p></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p></div><div id="ftn3"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref3" name="_ftn3" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[3]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Mathisen, <i>Svalbard i internasjonal politikk 1871–1925</i>, 24</span>.<o:p></o:p></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p></div><div id="ftn4"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref4" name="_ftn4" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[4]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Ibid., 24</span>.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn5"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref5" name="_ftn5" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[5]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Ibid., 45.</span><o:p></o:p></p></div><div id="ftn6"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref6" name="_ftn6" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[6]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Ibid. 24, 26, 151 ff; Narve Bjørgo, Øystein Rian, Alf Kaartvedt <i>Selvstendighet og union. Fra Middelalderen til 1905, Bd. 1 Norsk utenrikspolitikks historie</i> (Oslo1995), 319 ff; Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>, 150 ff; Willy Østreng, <i>Økonomi og politisk suverenitet. Interessespillet om Svalbards Politiske Status</i> (Oslo1974). 17; "Dagbladet." 8.august 1899; ibid., 4. august 1899; ibid. 8., 16., 20. og 21 august 1899. Forfatteren kan ha vært histrikeren Alexander Bugge; Gustav Storm, "Ginnungagap I mythologien og i geografien," <i>Arkiv för nordisk filologi</i> (1889</span>).<o:p></o:p></p></div><div id="ftn7"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref7" name="_ftn7" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[7]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Dagbladet," 4. august 1896<o:p></o:p></p></div><div id="ftn8"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref8" name="_ftn8" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[8]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"> Drivenes, Jølle, red., Drivenes, Jølle, red., <i>Into the Ice -The History of Norway and the Polar Regions,282;</i></span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span><i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Norsk polarhistorie</span></i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">, bind 2, s 177.<o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn9"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref9" name="_ftn9" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[9]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span lang="DA" style="font-family: "Times New Roman", serif;">Gunnar Isachsen, "Om opdagelsen af Svalbard," <i>Det Norske Geografiske Selskabs Aarbog</i> (1906/07).<o:p></o:p></span></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><span lang="DA"> </span></p></div><div id="ftn10"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref10" name="_ftn10" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[10]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>"St.Prp. 1 1909. Hovedpost V. Bilag Nr. 6 : Plan for Den norske Spitsbergenekspedition 1909 Og 1910. ," (1909).<o:p></o:p></p></div><div id="ftn11"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref11" name="_ftn11" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[11]</span></span></span></span></a> <span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Hans Reusch, "Et par ord om Geologkongressen i Stockholm. Turen til Spitsbergen," 7/9 1910<o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn12"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref12" name="_ftn12" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[12]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;">Drivenes, Jølle, red., Drivenes, Jølle, red., <i>Norsk polarhistorie</i>, bind 2, 241; <i>Into the Ice -The History of Norway and the Polar Regions, 285-289.</i></span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn13"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref13" name="_ftn13" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[13]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">St.Prp. 1 1909. Hovedpost V. Bilag Nr. 6 : Plan for Den norske Spitsbergenekspedition 1909 Og 1910. ."</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p></div><div id="ftn14"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref14" name="_ftn14" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[14]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Stortingsforhandlingene 1909. Innst. S. Nr. 34," (1909), s 54 ff; Einar-Arne Drivenes, "Norsk polarforskning på 1900-tallet," (Tromsø1989).</span><o:p></o:p></p></div><div id="ftn15"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref15" name="_ftn15" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[15]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Berg, <i>Norge På Egen Hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>. 161</span><o:p></o:p></p></div><div id="ftn16"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref16" name="_ftn16" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[16]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;">Drivenes, Jølle, red., <i>Norsk polarhistorie</i>. bd 2, 197; <i>Into the Ice -The History of Norway and the Polar Regions, 287.</i></span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn17"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref17" name="_ftn17" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[17]</span></span></span></span></a><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> " Ud. Boks 5175. P 7d/09. Rittmester Isachsen Spitsbergenekspedisjon 1909-10. </span><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;">Notat 18/10 Og 25/10."<o:p></o:p></span></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><span lang="EN-US"> </span></p></div><div id="ftn18"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref18" name="_ftn18" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[18]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"> Adolf 1966 Hoel, <i>Svalbards historie 1596–1965</i> (Oslo1966), 738.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><span lang="EN-US"> </span></p></div><div id="ftn19"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref19" name="_ftn19" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[19]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. Spm. om okkupasjon av kulfelter på Spitsbergen. Pm Datert 27/5 Og 30/5 1910. Ra.."</span><o:p></o:p></p></div><div id="ftn20"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref20" name="_ftn20" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[20]</span></span></span></span></a><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> Ibid.<o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn21"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref21" name="_ftn21" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[21]</span></span></span></span></a> "<span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. om okkupasjon av kulfelter på Spitsbergen. Brev fra Isachsen til utenriksminister Irgens 1/7 1910."<o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn22"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref22" name="_ftn22" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[22]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>"<span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. Om okkupasjon av kulfelter på Spitsbergen. Internt Notat 24/2 1919 og brev fra Isachsen 12/1 1926. Ra."</span><o:p></o:p></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p></div><div id="ftn23"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref23" name="_ftn23" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[23]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Mathisen, <i>Svalbard i internasjonal politikk 1871–1925</i>, 114 ff</span>.<o:p></o:p></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p></div><div id="ftn24"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref24" name="_ftn24" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[24]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>, 170.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn25"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref25" name="_ftn25" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[25]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;">Drivenes, Jølle, red., <i>Norsk polarhistorie</i>, bind 2, 188; <i>Into the Ice -The History of Norway and the Polar Regions, 306.</i></span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn26"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref26" name="_ftn26" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[26]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span lang="DA" style="font-family: "Times New Roman", serif;">Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>; ibid; Arnold Ræstad, <i>Grønland og Spitsbergen</i> (Kristiania1923); Leiv Amundsen, <i>Det juridiske fakultet. Lærere og forskning. Universitetet i Oslo 1911–1961</i> (Oslo1961); Morten Ruud, "Svalbardtraktaten i norsk og internasjonal Svalbardpolitikk," <i>Speculum Boreale. Skriftserie frå Institutt for historie, Universitetet i Tromsø.</i> 5(2004</span><span lang="DA">).</span><o:p></o:p></p></div><div id="ftn27"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref27" name="_ftn27" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[27]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Odd-Bjørn Fure, <i>Mellomkrigstid. 1920–1940</i>, vol. 3 Norsk utenrikspolitikks historie (Oslo1996), 84; "Norsk biografisk leksikon Bd. Vii. Oslo Mcmxxxvi.."</span><o:p></o:p></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p></div><div id="ftn28"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref28" name="_ftn28" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[28]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Norsk biografisk leksikon (Oslo: 1999-2003), bind 2.</span><o:p></o:p></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p></div><div id="ftn29"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref29" name="_ftn29" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[29]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>. 287.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn30"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref30" name="_ftn30" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[30]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Østreng, <i>Økonomi og politisk suverenitet. Interessespillet om Svalbards politiske Status</i>. 97 f.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn31"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref31" name="_ftn31" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[31]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Fridtjof Nansen, "Spitsbergens opdagelse," <i>Naturen. Illustrert maanedskrift for populær naturvidenskap</i> (1920).</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn32"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref32" name="_ftn32" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[32]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Olaf Holtedahl, "Spitsbergens og Bjørnøens geologi," <i>Naturen. Illustrert maanedskrift for populær naturvidenskap</i> (1920).</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn33"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://EF39925C-E964-41B5-A29D-CFCFE8F81DF1#_ftnref33" name="_ftn33" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt; line-height: 15.3333px;">[33]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>. 299; Østreng, <i>Økonomi og politisk suverenitet. Interessespillet om Svalbards politiske status</i>. 97 f.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p></div></div>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-75292750400300128352022-03-16T11:26:00.001-07:002024-03-27T15:46:03.882-07:00 VOYAGES DE LA COMMISSION SCIENTIFIQUE DU NORD, EN SCANDINAVIE, EN LAPONIE, AU SPITSBERG ET AUX FEROE, PENDANT LES ANNÉES 1838, 1839 ET 1840.<p><span face="Arial, sans-serif" style="color: #4d5156;"><span style="background-color: white; caret-color: rgb(77, 81, 86); font-size: 14px;"><br /></span></span></p><p><span face="Arial, sans-serif" style="color: #4d5156;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span face="Arial, sans-serif" style="color: #4d5156;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbgQBWD8PHafLmn0SE_tSG5gyOlOm_moQL07eqWe16x4V2w_1z5Si0UhiHb6AyD36viERYh7CHnzusjuRUvXrsUiJnucoONXZlF83F7N1nnZmE2IlNX-a3c2NTBubLXmos8S9ezv295dZOLHPbWhF8boAjKgBMtJOjulgL7xVkW-L7u95P-NBn1ivHWlo/s277/download-4.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="182" data-original-width="277" height="286" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbgQBWD8PHafLmn0SE_tSG5gyOlOm_moQL07eqWe16x4V2w_1z5Si0UhiHb6AyD36viERYh7CHnzusjuRUvXrsUiJnucoONXZlF83F7N1nnZmE2IlNX-a3c2NTBubLXmos8S9ezv295dZOLHPbWhF8boAjKgBMtJOjulgL7xVkW-L7u95P-NBn1ivHWlo/w435-h286/download-4.jpeg" width="435" /></a></span></div><span face="Arial, sans-serif" style="color: #4d5156;"><br /><span style="background-color: white; caret-color: rgb(77, 81, 86); font-size: 14px;"><br /></span></span><p></p><p><span face="Arial, sans-serif" style="color: #4d5156;"><span style="background-color: white; caret-color: rgb(77, 81, 86); font-size: 14px;"><br /></span></span></p><p><span face="Arial, sans-serif" style="color: #4d5156;"><span style="background-color: white; caret-color: rgb(77, 81, 86); font-size: 14px;"><br /></span></span></p><p><span face="Arial, sans-serif" style="color: #4d5156;"><span style="background-color: white; caret-color: rgb(77, 81, 86); font-size: 14px;">Einar-Arne Drivenes</span></span></p><p><span face="Arial, sans-serif" style="color: #4d5156;"><span style="background-color: white; caret-color: rgb(77, 81, 86); font-size: 14px;">Professor emeritus</span></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;"><table border="0" cellpadding="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><table border="0" cellpadding="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt; width: 30pt;" valign="top" width="40"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img height="40" src="blob:https://www.blogger.com/14590780-f68f-4666-af7e-babdb5bd7ea6" v:shapes="Bilde_x0020_28" width="40" /><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 7.5pt;" width="10"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><b><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;">RÉSUMÉ.</span></b><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> - Entre 1838 et 1840, la corvette <i>La Recherche</i> effectue une expédition en Scandinavie dont la mission était principalement d'ordre scientifique : observations géologiques, zoologiques, botaniques, physiologiques et, plus accessoirement, quelques études en sciences humaines. <o:p></o:p></span></p></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;">Paul Gaimard, médecin de la Marine et naturaliste était à l'origine de cette entreprise qui représente un des premiers exemples de coopération scientifique internationale puisque dix chercheurs scandinaves y participaient.<br /><br /></span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;">INTER-NORD n°20, 2002 <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 7.5pt;" width="10"><p align="right" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: right;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 90pt;" valign="top" width="120"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><b><br />par Einar-Arne DRIVENES</b><br />Université de Tromsø, Norvège. <o:p></o:p></span></p></td></tr></tbody></table></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><table border="0" cellpadding="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 9pt;">" Par cette belle entreprise, la France a inauguré l'ère des explorations scientifiques dans l'Arctique et a donné un exemple fécond que les autres nations maritimes ont suivi, mais qu'elle-même a oublié. </span><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;">"<br /></span><b><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;">Charles Rabot (1935)</span></b><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><div align="center"><table border="0" cellpadding="0" class="MsoNormalTable" style="width: 90%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;">• </span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#1"><b><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">MOTIVATION, HISTOIRE DE LA RECHERCHE ET COOPÉRATION INTERNATIONALE</span></b><b><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt; text-decoration: none;"> </span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"> <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 7.5pt;">• </span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#8"><b><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">UTILITÉ DE L'EXPÉDITION POUR LES AUTORITÉS FRANÇAISES</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td></tr><tr><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 7.5pt;">• </span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#2"><b><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">L'EXPÉDITION QUE LA FRANCE A OUBLIÉE</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 7.5pt;" width="10"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 9pt;"> <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 7.5pt;">•</span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#9"><b><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt; text-decoration: none;"> </span></b><b><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">UNE EXPEDITION DE RECHERCHE ARCTIQUE</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td></tr><tr><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;">• </span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#3"><b><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">DÉLIMITATION DE L'ARCTIQUE</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"> <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;">• </span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#10"><b><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">LE PROGRAMME DE L'EXPEDITION</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td></tr><tr><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;">• </span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#4"><b><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">L' " EXPEDITION DE LA RECHERCHE " DANS L'HISTOIRE DE LA RECHERCHE</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"> <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;">•</span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#11"><b><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt; text-decoration: none;"> </span></b><b><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">... NI RACE HUMAINE, NI LANGUE, NI TRADITIONS, NI HISTOIRE... "</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td></tr><tr><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 7.5pt;">• </span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#5"><b><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">L'EXPÉDITION DE SAUVETAGE DEVIENT UNE EXPÉDITION DE RECHERCHE</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 9pt;"> <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;">• </span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#12"><b><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">COOPÉRATION INTERNATIONALE</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td></tr><tr><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;">• </span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#6"><b><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">ETUDE DES ARCHIVES</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"> <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 7.5pt;">• </span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#13"><b><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt;">UNE EXPEDITION EN AVANCE SUR SON EPOQUE</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" lang="EN-US" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td></tr><tr><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;">• </span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#7"><b><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 7.5pt; text-decoration: none;">LES MOTIFS DE L'EXPÉDITION</span></b></a><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"> <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;"> </span><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td></tr><tr><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;"> </span><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"> <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 7.5pt;"> </span><span face="Verdana, sans-serif" style="font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p></td></tr></tbody></table></div><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 2pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Le 13 juin 1838, la corvette <i>La Recherche</i> quitte le port du Havre pour se diriger vers le nord, avec à son bord une commission scientifique chargée par le ministre de la Marine française de procéder à des observations scientifiques. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">La commission est dirigée par le Français Paul Gaimard, médecin de la Marine et naturaliste. Aux scientifiques français, se joignent des savants danois, norvégiens et suédois. Pendant trois années, <i>La Recherche</i> effectuera trois expéditions d'été aux îles Feroë, dans le nord de la Norvège, dans la mer Blanche et à Arkhangelsk. Quelques chercheurs passeront l'hiver 1838-1839 dans le Finnmark, pendant que d'autres voyageront en Norvège, Suède, Finlande, Danemark et Russie.<o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><a name="1"></a><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="8" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_26" width="8" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>MOTIVATION, HISTOIRE DE <i>LA RECHERCHE</i> ET COOPÉRATION INTERNATIONALE</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><table border="0" cellpadding="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_25" width="7" /> Il convient tout d'abord de replacer cette expédition dans son contexte historique : qui en prit l'initiative et quels en étaient les objectifs ?<o:p></o:p></span></p></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm 0cm 12pt;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><br />Les historiens ont attaché peu d'importance à ces questions, privilégiant l'étude des rapports de l'expédition et négligeant les archives. L'étude détaillée du programme de recherche de la commission nous renseigne, dans une certaine mesure, sur les motivations et les objectifs. Les travaux préparatoires du programme de recherche, mettent en lumière, en particulier, le caractère international de cette entreprise. Nous n'insisterons pas sur son déroulement et ses résultats dont l'accès est aisé au travers des rapports connus de la commission.<a name="2"></a><o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="8" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_24" width="8" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>L'EXPÉDITION QUE LA FRANCE A OUBLIÉE</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><br /><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_23" width="7" /> L'Expédition de <i>La Recherche</i> semble méconnue dans son pays d'origine, la France, où aucun ouvrage ne lui est, à ma connaissance, consacré ., en dépit de l'importance de ses résultats . <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">L'expédition n'est généralement pas plus mentionnée dans les ouvrages généraux consacrés aux expéditions scientifiques dans l'Arctique . Peut-être n'a-t-elle pas été considérée en tant qu'expédition polaire ou a-t-elle été oubliée ; difficile à dire, aucune définition des termes "<br />recherche arctique " ou " expédition polaire " n'étant donnée dans les ouvrages de référence.<o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><a name="3"></a><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_22" width="7" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>DÉLIMITATION DE L'ARCTIQUE</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_21" width="7" /> L'initiative de cette expédition s'inscrivait dans le même esprit que les expéditions anglaises de la même époque. Une grande partie du travail de recherche de l'expédition peut être considérée comme " arctique ".<br />Nous distinguerons ici les " territoires du Nord " et l'" Arctique " : les territoires du Nord désignent le nord du cercle polaire, terre et mer, l'expression " arctique " concerne la mer et la terre au nord du 10° isotherme de juillet (limite septentrionale des arbres).<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm 0cm 12pt; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Quant à la recherche arctique, il est plus difficile d'en donner une définition géographique. Dans le secteur arctique de la Scandinavie, la plupart de ceux qui exploitaient les ressources naturelles étaient originaires des zones subarctiques. La recherche en ethnohistoire et anthropologie arctique concerne souvent des sociétés situées en dehors de l'Arctique. C'est également vrai pour la seule population scandinave qui, selon la tradition, est considérée comme une population arctique : les Sames. Il faut ajouter que la recherche scientifique est très souvent localisée en dehors de l'Arctique.<br /></span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"><img align="right" alt="Haut de la page" border="0" height="24" src="blob:https://www.blogger.com/ff763e91-561a-4ae6-a22f-4e43477e06c8" v:shapes="Bilde_x0020_37" width="15" /></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><a name="4"></a><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_20" width="7" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>L' " EXPEDITION DE LA <i>RECHERCHE</i> " DANS L'HISTOIRE DE LA RECHERCHE.</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_19" width="7" /> L' Expédition de <i>La</i> <i>Recherche</i> est intéressante à plus d'un titre. Pour l'historien de l'université la plus septentrionale de la Norvège que je suis, cette expédition a fourni des informations précieuses sur l'histoire en général et celle de l'extrême-Nord en particulier. Tous les spécialistes de l'histoire locale du nord de la Norvège connaissent l' " Expédition de <i>La Recherche</i> " ou " Expédition Gaimard ". De nombreux récits de voyage lui ont été consacrés, qui, ajoutés à d'autres récits analogues de la même période, ont contribué à une meilleure connaissance des territoires septentrionaux . Mais ce sont peut-être les dessins effectués au cours de l'expédition qui sont les plus révélateurs pour nous.<br />Il s'agissait de la première grande expédition de recherche interdisciplinaire, de la Norvège au Finnmark et des espaces marins situés entre le Svalbard et le nord de la Scandinavie. Pour la première fois, on tentait de réunir une documentation scientifique sur ces espaces, à une époque où les zones côtières du nord de la Scandinavie connaissaient une période de prospérité économique et démographique, liée principalement à l'exploitation des ressources naturelles. L'expédition constitue à ce titre un élément intéressant de l'expansion européenne dans les territoires arctiques.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">L'entreprise s'était donné une dimension internationale. Aux côtés des chercheurs scandinaves, P. Gaimard avait engagé de nombreux savants européens renommés. L'exploration arctique dans les années 1870 a marqué un tournant dans l'histoire de la coopération scientifique internationale . Le premier témoignage de cette coopération fut, en 1882, l'Année Polaire internationale .<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">L'expédition, collaborant avec des chercheurs scandinaves, fait donc partie de l'histoire de <i>la recherche</i> de ces pays. Plusieurs parmi les meilleurs naturalistes nordiques ont participé ou se sont engagés dans cette expérience. Les documents et les archives de l'expédition apportent le<br />témoignage des travaux de ces chercheurs dans les territoires septentrionaux et l'Arctique, avant que les Scandinaves ne se lancent eux-mêmes dans l'exploration avec les grands pionniers : Nordenskjold (Suède) et Nansen (Norvège) .<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">L'Université de Tromsf porte un intérêt particulier à cette expédition, car elle marque le début des recherches sur l'aurore boréale au nord de la Norvège, domaine scientifique qui l'intéresse tout particulièrement.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">L'expédition permet également d'étudier les interactions entre recherche et politique. Le responsable de l'expédition était, en effet, en étroite relation avec les autorités politiques françaises et nordiques. Cette période était dominée par les grandes expéditions anglaises maritimes et scientifiques en Arctique. L'intense activité de la Grande-Bretagne était essentiellement militaire et on peut se demander si l'Expédition de <i>La Recherche</i> ne témoigne pas aussi des intérêts que portait un autre grand pays européen aux territoires septentrionaux.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Dans le domaine arctique, la première moitié du XIXe siècle fut caractérisée par des expéditions maritimes à caractère résolument scientifique. Ce fut la Marine anglaise qui joua sans aucun doute le rôle le plus important, avec, en particulier, les expéditions dirigées par R. E. Parry, John Ross et John Franklin.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">M. Kirwan, dans son ouvrage sur l'exploration polaire (1960), a montré la portée des progrès de la science et de la technologie sur la recherche polaire au XIXe siècle. Les plus importantes innovations technologiques - le passage de la voile à la vapeur, l'utilisation du fer dans la<br />construction navale, le télégraphe, etc...- ne virent le jour que dans la dernière moitié du siècle. Cependant, on voit apparaître dès la fin du XVIIIe siècle et au début du XXe siècle, un intérêt accru pour la documentation purement scientifique des " zones blanches " de la terre. Des associations se consacrant à l'exploration géographique se créent, telles l'Association africaine (Angleterre 1788), l'Association palestinienne (Angleterre 1804), la Société de Géographie de Paris (1821), la Gesellschaft für Erdkunde (Berlin 1828) et la Société géographique de Londres (1830).<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Ces associations étaient plus orientées vers les sciences appliquées que les anciennes académies scientifiques nationales. Il devint primordial d'acquérir des compétences pratiques (celles des capitaines des flottes baleinières et de chasses au phoque). Tandis que les académies nationales scientifiques demeuraient les organes consultatifs des autorités pour les questions d'ordre scientifique, ces associations jouaient un rôle capital de conseil pour l'équipement et la mise en oeuvre des expéditions.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Elles contribuaient également à une spécialisation scientifique accrue et à la divulgation des résultats scientifiques auprès d'un large public, permettant ainsi aux expéditions de gagner en reconnaissance et en popularité.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">La connaissance scientifique était bien sûr l'un des principaux enjeux de ces expéditions, mais il convient d'y ajouter des motifs économiques, politiques et nationalistes. La création de la Société de Géographie de Londres reposait sur la nécessité d'acquérir des connaissances plus précises dans le domaine de la géographie physique et humaine. En tant que grande puissance, la Grande Bretagne s'appuyait sur des raisons économiques et politiques. Au cours de la première moitié du XIXe siècle, la Grande Bretagne était, on l'a vu, très active dans le domaine de l'exploration polaire, répondant aux ambitions des deux autres grandes puissances intéressées par ces espaces : la Russie et les Etats-Unis . Pour cette raison même, l'activité anglaise dans la première moitié du XIXe siècle s'est concentrée autour de la partie arctique du Canada, la côte ouest du Groenland et enfin l'espoir de réaliser le vieux rêve de découvrir le passage du nord-ouest.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Mentionnons un autre aspect des expéditions polaires dans les années qui suivirent les guerres napoléoniennes : elles furent particulièrement maritimes et plus spécialement britanniques. Si la " liberté des mers ", comme la proclamait l'Angleterre, était une réalité, il convenait d'explorer les espaces marins jusqu'alors inconnus. La marine britannique en prit donc la responsabilité, se chargeant elle-même de maintenir et de garantir cette " liberté des mers ".<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm 0cm 12pt; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Selon M. Kirwan, les expéditions polaires changèrent de caractère dans la dernière moitié du XIXe siècle, du fait, sans doute, des nouvelles technologies de communication. Les grandes expéditions nationales de la Marine furent remplacées par deux autres types d'expéditions. On vit ainsi apparaître une série d'expéditions polaires mineures et plus individualistes dont la motivation reposait le plus souvent sur le goût de l'aventure et de la conquête. Par ailleurs, d'autres expéditions strictement scientifiques, accordant peu d'importance à de nouveaux territoires, furent organisées pour la plupart sur terre et sur la banquise. Vers 1880, les premières tentatives de coopération internationale dans le domaine polaire virent le jour, dans le cadre notamment de la Première Année internationale polaire de 1882. C'est dans ce deuxième type d'expérience qu'il faut ranger l'expédition française.<br /></span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"><img align="right" alt="Haut de la page" border="0" height="24" src="blob:https://www.blogger.com/ff763e91-561a-4ae6-a22f-4e43477e06c8" v:shapes="Bilde_x0020_36" width="15" /></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><a name="5"></a><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_18" width="7" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>L'EXPÉDITION DE SAUVETAGE DEVIENT UNE EXPÉDITION DE RECHERCHE</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_17" width="7" /> Mais quel était l'objectif premier de cette expédition en Scandinavie ? De 1834 à 1836, la Marine française lança une expédition pour retrouver le bâtiment français <i>La Lilloise</i>, disparu entre l'Islande et le Groenland au cours de l'été 1833. <i>La Lilloise</i>, commandée par Jules de Blosseville, avait été chargée d'étudier l'est du Groenland, en parallèle avec une mission de garde-pêche des bâtiments français. En 1835, deux naturalistes, Paul Gaimard et Eugène Robert décident de se joindre à l'expédition et d'effectuer des recherches scientifiques en Islande tandis que le navire français entame les recherches. On ne trouva pas <i>La Lilloise</i> mais les travaux de recherche s'avérèrent si fructueux que Gaimard réussit à obtenir une extension du programme scientifique l'année suivante. Il parvint également à convaincre le ministre de la Marine, l'Amiral Duperré, de nommer une Commission scientifique d'Islande et du Groenland, dont il serait lui-même président et responsable des disciplines de zoologie, médecine et statistique. Les autres participants : Victor Lottin, responsable des recherches astronomiques, physiques et magnétiques ; Eugène Rover, pour la géologie, la minéralogie et la botanique ; Xavier Marmier pour l'histoire, la linguistique et la littérature, enfin, Louis Bevalet et August Mayer, dessinateurs de l'expédition, sans oublier le météorologue Raoul Angles qui n'a laissé aucun rapport écrit .<o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><a name="6"></a><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_16" width="7" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>ETUDE DES ARCHIVES</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_15" width="7" /> L'expédition dans les pays scandinaves, de 1838 à 1840, fut un prolongement direct des expéditions de 1835 et 1836. Une lettre datée du 22 mars 1837 révèle que P. Gaimard, E. Robert et X. Marmier préparaient un voyage à Copenhague et à Christiania (Norvège) dont le but était de rassembler des informations supplémentaires sur l'Islande et le Groenland. Ils pensaient collecter des informations en visitant les grandes bibliothèques de Norvège et du Danemark qui, du point de vue historique, étaient les plus proches de l'Islande et du Groenland, et prendre contact avec les spécialistes de ces régions . Selon cette lettre et la correspondance ultérieure, ce voyage était nécessaire avant la publication des rapports d'expédition en Islande et au Groenland. La commission, par l'intermédiaire de P. Gaimard, était à l'origine de ce projet de voyage. <br /><br />Tout en craignant que la publication dont le ministère de la Marine avait la responsabilité n'en soit retardée, le ministre approuva formellement le voyage qu'il jugeait nécessaire, à condition que le séjour soit aussi bref que possible et que P. Gaimard participe lui-même à la " publication de l'ouvrage " . Le ministre donna enfin son accord fin juin 1837 et X. Marmier et E. Robert partirent pour le Nord en 1837, tandis que le départ de P. Gaimard était reporté plusieurs fois, entre autres en raison du décès de l'un de ses frères. L'autre préoccupation de P. Gaimard était certainement l'extension des recherches en Scandinavie . Il semble que les savants envisageaient un voyage plus étendu au nord de l'Europe avant l'approbation du ministre de la Marine .<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Il était aisé pour P. Gaimard d'argumenter en faveur d'une extension du voyage en se référant aux directives données par les ministères et en particulier celui de la Marine. Ces directives (voir ci-après) et surtout les réponses données par les institutions scientifiques françaises auxquelles P. Gaimard s'était adressé, lui donnèrent une liberté plus grande encore. Celles-ci envisageaient une expédition de recherche particulière en Scandinavie, qui porterait essentiellement sur les régions les plus septentrionales. <br /><br />C'est la raison pour laquelle P. Gaimard, à la fin octobre, proposa une expédition en Scandinavie et au Spitsberg. Il sut manoeuvrer habilement en faisant valoir qu'il s'agissait uniquement de l'extension d'un projet déjà approuvé :<br /><br /><i>" Projet d'un Voyage par terre au Cap Nord, suivi d'une Excursion au Spitsberg "</i><br /><br />Paris, 21 octobre 1837<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Amiral,<br />J'ai l'honneur de soumettre à votre Excellence le projet d'un voyage par terre au Cap Nord, suivi d'une excursion au Spitsberg.</span></i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Ce n'est point à proprement parler un Voyage nouveau, mais seulement une extension donnée à celui que vous m'avez autorisé à faire en Norvège, dans le but de comparer ce pays, sous tous les rapports, à l'Islande qui lui doit ses habitants. Avant de soumettre ce projet à votre Excellence, j'ai recueilli l'opinion des juges les plus compétents. Le Bureau des Longitudes, le Muséum d'Histoire naturelle, les physiciens, les naturalistes et les médecins les plus distingués de l'Institut l'ont tous approuvés, d'une voix unanime " .</span></i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><br /><br /><br />Le ministre de la Marine, M. Rosamel, fit rapidement connaître sa décision et, avant la fin du mois, il s'adressa au roi en recommandant une subvention et lui demanda de contribuer à l'acquisition des instruments de recherche nécessaires. Le ministre proposa que le dessinateur Mayer et les naturalistes Lottin et Bravais se joignent à l'expédition. A. Mayer et V. Lottin avaient participé au voyage de 1835, tandis qu'Auguste Bravais, officier de Marine, astronome et physicien, était nouveau. Plus tard, le botaniste Charles Martins se joignit à la commission. P. Gaimard désirait également inclure Raoul Anglès et Louis Bevalet qui participèrent ainsi à l'expédition de 1838.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">L'expédition se composait donc de ces neuf Français et de dix savants scandinaves (voir ci-après). En 1839 et 1840, des changements intervinrent que nous n'évoquerons pas ici .<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">La lettre de P. Gaimard à l'ambassadeur suédois, datée de décembre 1837, montre le vif intérêt du roi Louis-Philippe pour l'expédition, il mena lui-même des expériences lors de son voyage dans le nord de la Scandinavie mais il ne semble pas qu'il ait lui-même prit l'initiative de recherche dans les territoires du Nord.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm 0cm 12pt; text-align: justify;"><i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">" ... a reçu de Sa Majesté Louis-Philippe l'approbation la plus gracieuse et la plus complète. Le Roi a trouvé ma demande trop modeste et il veut lui-même nous donner ses instructions particulières sur la Norvège et la Laponie qu'il a visitées en 1796 " .<br /></span></i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">En automne 1837, la décision de principe était déjà prise : une grande expédition d'étude et de recherche s'effectuerait en Scandinavie et au Svalbard. L'ambition et le territoire à couvrir par cette expédition s'étaient considérablement accrus, en comparaison du projet de voyage du printemps 1837 ; ce qui, initialement, n'était que la conclusion des expéditions islandaises, devint une véritable expédition de recherche. Les sources consultées démontrent le rôle décisif de la commission scientifique de l'expédition de 1836, sous la direction de Gaimard, dans l'aboutissement de ce projet.<br /></span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"><img align="right" alt="Haut de la page" border="0" height="24" src="blob:https://www.blogger.com/ff763e91-561a-4ae6-a22f-4e43477e06c8" v:shapes="Bilde_x0020_35" width="17" /></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><br /><br /><br /><a name="7"></a><o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_14" width="7" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>LES MOTIFS DE L'EXPÉDITION</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm 0cm 12pt; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_13" width="7" /> Il semble difficile de définir l'ensemble des motifs et les raisons profondes de ce projet. D'une part, beaucoup d'acteurs sont en jeu et on y trouve mêlés des objectifs scientifiques, documentaires, d'information administrative et des intérêts politiques supérieurs. En outre, la documentation concernant le programme est vaste et difficile à cerner. La correspondance de P. Gaimard constitue le matériau le plus important et le plus riche susceptible de nous éclairer sur le but et le programme de l'expédition. Certaines lettres sont capitales (voir ci-après). Dans les archives de P. Gaimard, se trouve également une lettre du ministre de la Marine au roi sur le projet et, dans les archives de l'expédition elle-même, des lettres fort intéressantes de ce point de vue . <br /><br />Les documents les plus marquants sont les " instructions " données à P. Gaimard par les institutions et les personnalités contactées à propos du voyage. Elles ont été publiées et comprennent environ 550 pages dont la plupart concernent le voyage en Scandinavie. On sait quel statut attribuer à ces instructions, mais elles ne peuvent être considérées véritablement comme le " programme de recherche " de l'expédition. Il est préférable d'y voir une déclaration consultative émanant des groupes scientifiques et des organes administratifs, ou encore comme une distribution des tâches incombant à l'expédition : <i><br /><br />" ... vous m'avez fait l'honneur de me demander quelques instructions propres à guider vos recherches.... "</i> <br /><br />Ce matériel documentaire est cependant important, car il montre de quelle manière les groupes d'intérêt évaluaient l'utilité de ce projet. Distinguons quatre groupes d'acteurs agissant derrière cette expédition : le roi Louis Philippe ; les autorités de décision avec le ministère de la Marine, responsable du projet ; la commission scientifique sous la direction de P. Gaimard et enfin les institutions scientifiques françaises. <br /></span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"><img align="right" alt="Haut de la page" border="0" height="23" src="blob:https://www.blogger.com/ff763e91-561a-4ae6-a22f-4e43477e06c8" v:shapes="Bilde_x0020_34" width="15" /></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><a name="8"></a><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="8" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_12" width="8" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>UTILITÉ DE L'EXPÉDITION POUR LES AUTORITÉS FRANÇAISES</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_11" width="7" /> Pour une grande part, les instructions transmises par les ministères n'étaient qu'une copie des réponses données par les organes administratifs. Elles exprimaient les désirs de l'administration publique. Sept ministères étaient représentés. Le ministère des Affaires Intérieures demandait des renseignements sur les voies de communication, sur les prisons et sur l'administration des communes. Le ministère des Travaux publics, de l'Agriculture et du Commerce cherchait à se documenter sur le commerce intérieur et sur l'organisation médicale. Le Ministère de l'Armée s'intéressait aux " manuscrits ou imprimés sur la législation, l'Histoire, les Sciences et les Arts, qui ont un intérêt direct pour la Marine. " Les demandes du ministre de l'Instruction publique concernaient, pour la plupart, les grandes bibliothèque et les musées où on désirait surtout compléter les collections, se documenter aussi bien sur les caractères runiques que sur les papiers de Descartes : " … il y a lieu d'espérer que la Suède a gardé avec plus de soin ceux que le philosophe français y avait laissés. " Le musée scientifique de Paris demandait des squelettes de " narhval " (baleine), d'élan, de glouton, des têtes d'ours bruns et autres ours terrestres du Nord. "<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">A la lecture des instructions données par les ministères, on a le sentiment que ce projet fut considéré comme un voyage de recherche financé par les autorités publiques, le but étant de recueillir des renseignements utiles pour les autorités françaises, et des écrits et documents destinés aux bibliothèques et aux musées publics. Dans les déclarations des ministères, les motivations politiques de l'expédition ne sont pas mentionnées. On ne dit rien non plus sur les territoires du Nord ou de l'Arctique. Cependant, tout porte à croire que les ministres de la Marine, MM. Duperré et Rosamel, considéraient l'expédition en Islande et dans les pays nordiques, comme la réponse de la France à l'exploration active de la Grande Bretagne dans les territoires du Nord. En tout cas, Gaimard utilisait de tels arguments pour valoriser son projet :<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">" La France avait exploré les contrées les plus reculées des mers du Sud… et le Nord ne nous était guère connu que par les relations des Anglais, des Hollandais, des Allemands. Il y avait là une lacune dans le cours de nos voyages, un vide dans le cercle de nos études. " </span></i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">" … M. l'amiral Duperré, ministre de la Marine, toujours zélé pour la gloire nationale, donna son entière approbation au projet de M. Gaimard… M. l'amiral Rosamel, animé pour la science et pour l'honneur de la marine… " </span></i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Quand Gaimard parle de la France, il pense plus à son prestige sur le plan de l'exploration qu'à des motivations politiques. Ses sentiments et ceux de la commission sont d'ailleurs clairement exprimés dans une longue lettre adressée au ministre de la Marine de 1840 pour une demande d'hivernage dans le Finnmark :<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">" Vous n'ignorez pas, Amiral, qu'une grande série d'observations magnétiques et météorologiques simultanées vient d'être organisée par les puissances européennes… La France n'est restée étrangère à ce mouvement… " </span></i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm 0cm 12pt;"><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"><img align="right" alt="Haut de la page" border="0" height="24" src="blob:https://www.blogger.com/ff763e91-561a-4ae6-a22f-4e43477e06c8" v:shapes="Bilde_x0020_33" width="15" /></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><br /><br /><a name="9"></a><o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_10" width="7" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>UNE EXPEDITION DE RECHERCHE ARCTIQUE</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_9" width="7" /> Les autorités politiques ne sont donc pas intervenues dans l'orientation " arctique " de l'expédition qui résultait plutôt du soutien que les milieux scientifiques français et étrangers accordèrent à Gaimard.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Leurs recommandations portent aussi bien sur les disciplines des sciences naturelles que sur les sciences humaines. P. Gaimard regroupait les " instructions " des milieux scientifiques en six grandes disciplines : (1) physique générale, (2) géologie et minéralogie, (3) zoologie, (4) botanique, horticulture et agriculture, (5) physiologie, médecine et chirurgie, (6) science sociale et législation.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Nombre d'organismes scientifiques soulignaient l'importance des observations dans les territoires arctiques et la réponse du Bureau des Longitudes, en septembre 1837, semble avoir joué un rôle important dans l'approbation du ministre de la Marine en octobre :<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">" C'est toujours sur les variations diurnes d'inclinaison et de déclinaison que l'attention se portera naturellement. C'est toujours pendant l'apparition des aurores boréales que les variations irrégulières offrent un grand intérêt… La comparaison des variations régulières aux époques des jours les plus longs et les plus courts est également importante. " </span></i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Dans son rapport au roi, le ministre de la Marine, M. Rosamel, a souligné ce point. Les instructions données après la décision confirmaient le souhait d'une expédition " arctique ". Ce fut le cas pour Alexandre Humboldt (Berlin) avec qui P. Gaimard était en correspondance suivie. A. Humboldt souligne dans sa lettre, l'importance des " observations à faire à l'extrémité de l'Europe boréale. " Cette argumentation fut également utilisée lors d'un hivernage dans le Finnmark en 1840 :<br /><br /><i>" D'après l'opinion des savants du Nord, d'après celle de MM. Lottin et Bravais, il paraît constant que des observations faites près du Cap Nord seraient même d'un intérêt supérieur à celles que l'on peut effectuer dans les zones tempérées ou équatoriales. " </i><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">- Les documents émanant des milieux scientifiques ainsi que les instructions des ministères témoignent d'une profonde volonté d'approfondissement des connaissances dans de nombreux domaines. L'Académie royale des Sciences de Paris fit un rapport sur la " Météorologie et la physique du globe dans l'Europe septentrionale. " Le rapport est épais -plus de 30 pages imprimées- et concerne :<o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt; width: 52.5pt;" width="70"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;">- Anomalie touchant la distribution de la température dans l'atmosphère.<br />- Température de la terre dans les régions polaires et sur le croupe des montagnes élevées<br />- Sources thermales<br />- Effets de déboisement<br />- Réfractions atmosphériques<br />- Courants sous-marins<br />- Vents<br />- Phénomènes de lumière atmosphérique<br />- Aurores boréales<br />- Electricité atmosphérique<br />- Electricité près des cascades<br />- Marées<br />- Couleur de la mer<br />- Trombes<o:p></o:p></span></p></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Contrairement aux instructions données par l'administration publique, celles des milieux scientifiques étaient dominées par les sciences naturelles. P. Gaimard avait aussi établi un groupe de science sociale et législation, mais de relativement peu d'importance, les points principaux concernant la " constitution sociale de la Scandinavie ", l'enseignement public dans les pays nordiques, la législation du commerce et le " Droit des gens. " Dans ce groupe, seul M. Brossais s'intéressait à l'observation de l'homme physique dans ses rapports avec l'homme moral. " Voilà qui posait la question de l'incidence des conditions climatiques sur la morale et le comportement social.<br /></span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"><img align="right" alt="Haut de la page" border="0" height="24" src="blob:https://www.blogger.com/ff763e91-561a-4ae6-a22f-4e43477e06c8" v:shapes="Bilde_x0020_32" width="15" /></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><a name="10"></a><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="8" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_8" width="8" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>LE PROGRAMME DE L'EXPEDITION</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_7" width="7" /> Les " instructions " des autorités et des milieux scientifiques comprenaient tant de thèmes et posaient tant de questions, qu'il semblait impossible que l'expédition réponde à toutes. Au début, on envisageait seulement une expédition d'été suivie d'un hivernage. J'ai donc recherché un programme de recherche plus précis et plus concret émanant de la direction de l'expédition.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Un résumé des études envisagées figure dans la lettre de P. Gaimard datée du 23 mars 1838, au directeur de l'Académie scientifique suédoise, le chimiste Jacob Berzelius . M. Nissen considère cette lettre comme le " programme de l'expédition " . Il ne s'agit en fait que d'une partie des travaux dont l'expédition était chargée au début. Cependant, le document est important, car c'est la seule présentation détaillée du programme et on peut la considérer comme sa partie " arctique ".<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">P. Gaimard y a souligné la nécessité d'adapter le programme aux " <i>circonstances imprévues de la route, du temps…</i> " Il a noté rapidement les observations qui devaient être entreprises dans les territoires marins entre le Cap Nord et le Svalbard, au Svalbard et pendant l'hivernage dans le Finnmark.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Ainsi, pendant la traversée du Svalbard, on avait projeté d'examiner " les courants… des épreuves de températures sous-marines ", et de " recueillir de l'eau à de grandes profondeurs. " On devait aussi y procéder à des mesures barométriques analogues à celles qui avaient déjà été faites par les capitaines Phipps et Sabine ; on devait également observer les conditions de température dans l'atmosphère et donc se munir d'un ballon à gaz hydrogène à l'aide duquel on espérait pouvoir faire des mesures jusqu'à 1000 m d'altitude. Dans l'arrière-pays, on devait mesurer la température interne des glaciers (moins 30 pieds) et étudier la vie animale et végétale, la végétation et la germination. On désirait déterminer si les plantes " manquent de respiration nocturne " sous exposition du soleil de minuit. On espérait comparer les taux d'acide carbonique contenus dans l'air du Svalbard avec celui des latitudes plus méridionales. P. Gaimard ignorait comment procéder à ces observations et il demanda conseil à J. Berzelius. Des relevés minéralogiques et géologiques devaient également être effectués dans l'arrière-pays. P. Gaimard projetait en outre des recherches hydrographiques sur la côte est et sud du Svalbard, conditionnées par l'état des glaces et la mise à disposition d'un bâtiment de secours. Enfin, pendant la traversée et le séjour au Svalbard, on projetait des observations magnétiques, de latitude, de longitude et de marées.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Il était également prévu de procéder à des observations magnétiques et astronomiques au cours de l'hivernage dans le Finnmark. P. Gaimard s'intéressait surtout aux aurores boréales : déterminer la hauteur de l'aurore et son rayonnement vers l'espace ainsi que son mouvement de translation ; vérifier l'existence d'une influence de l'aurore boréale sur le baromètre, enfin, étudier le phénomène au moyen du cerf-volant électrique.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Les savants devaient relever la hauteur des étoiles passant près de leur horizon afin d'étudier l'influence du froid et des changements de température dans l'atmosphère sur les réfractions astronomiques près de l'horizon. La question des réfractions terrestres devait également être étudiée en plaçant des mires graduées dont les hauteurs seraient prises au-dessus de l'horizon. L'expédition se devait aussi, selon la lettre de Gaimard, observer la hauteur et la direction des étoiles filantes et, à l'aide du ballon, examiner les températures et les densités dans les différentes couches de l'atmosphère. La température interne du sol à trente pieds devait être mesurée plusieurs fois par jour, ainsi que celle des sources, sans oublier celle de la mer sur la côte et à peu de distance au large. On devait relever aussi la température interne des troncs d'arbre, particulièrement des pins de la forêt d'Alta. On projetait également de recueillir des échantillons surtout en milieu marin, peu connu. En outre, les membres de la commission désiraient étudier " l'homme physique dans ses rapports avec la connaissance de l'homme moral. "<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">P. Gaimard s'engagea à continuer les observations que J. Berzelius avait proposées. Il s'agissait entre autres d'analyses de roches, de tourbes, d'eaux minérales, de l'air contenu dans l'eau et de la vessie natatoire des poissons. Cependant, de nombreux autres sujets d'étude étaient envisagés par les savants hivernant dans le Finnmark : influence du froid sur la vie animale, mesure des températures des hommes et des animaux, analyse de la composition du sang et de ses propriétés physiques, observations du temps (vent et pluie), observations de la cristallisation de la neige et des courants marins.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm 0cm 12pt; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">P. Gaimard ne donna pas d'indications précises sur le programme des membres qui devaient poursuivre le voyage par terre vers le sud : <i>" Ceux-ci exploreront la Laponie et opéreront leur retour par Tornea, Umea et Stockholm. "<br /></i></span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"><img align="right" alt="Haut de la page" border="0" height="24" src="blob:https://www.blogger.com/ff763e91-561a-4ae6-a22f-4e43477e06c8" v:shapes="Bilde_x0020_31" width="15" /></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><a name="11"></a><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_6" width="7" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>" ... NI RACE HUMAINE, NI LANGUE, NI TRADITIONS, NI HISTOIRE... "</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_5" width="7" /> L'examen du programme " arctique " de l'expédition montre le peu d'importance accordée aux sciences sociales. Elles sont à peine mentionnées dans la lettre de P. Gaimard.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Xavier Marmier, responsable du secteur histoire, littérature et langue, s'inquiétait évidemment du rôle prédominant des sciences naturelles. Il demanda à ne pas participer au voyage au Svalbard et, dans une longue lettre à P. Gaimard, datée du 20 août il en donne les raisons : ne devant " trouver ni race humaine, ni langue, ni tradition, ni histoire.... ", il pensait plus raisonnable d'étudier la population scandinave septentrionale.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Dans cette lettre et dans une autre de l'automne 1839 , X. Marmier propose un programme de recherche pour la Scandinavie septentrionale. Evidemment impressionné par les capacités de survie des populations maritimes dans ces conditions extrêmes, il s'interrogeait sur l'influence de ces dernières sur le développement intellectuel de la population. Il s'intéressait principalement à l'enseignement public et voulait orienter son étude sur la situation du commerce et le développement de la pêche, ainsi que l'activité commerciale dans le Finnmark.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Cependant, X. Marmier faisait porter l'essentiel de sa recherche sur la population same (lapone) : " Et c'est là un sujet d'étude plus neuf encore, plus curieux et plus étendu. Toute cette pauvre race, dispersée le long des côtes ou à travers les montagnes, est encore très peu connue et très méconnue. " <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">X. Marmier critiquait ceux qui avaient répandu une image superficielle et injuste de ce peuple et qui considéraient les Lapons comme inférieurs sur le plan culturel et intellectuel. Après avoir vécu avec eux sous la tente et partagé leurs repas, il se fit une idée plus nuancée de ce peuple. Certes, il s'était heurté à leur méfiance et regardait l'alcoolisme comme un réel problème. Cependant, il soulignait leur bienveillance et leur hospitalité. Sur le plan culturel, il indiquait qu'il avait vu des familles où le père chantait des cantiques et les enfants apprenaient à lire " sur les genoux de leur mère. "<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm 0cm 12pt; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">X. Marmier faisait preuve d'une connaissance impressionnante de l'histoire, la culture et la langue du peuple same. Pour comprendre la situation difficile dans laquelle se trouvait selon lui la culture same, il recommandait fortement l'étude historique du développement de la culture et de la langue. Il attachait surtout de l'importance au changement de religion qui avait entraîné une mutation de culture. Dans le même temps, il insistait sur la nécessité d'une observation de ce peuple sur une plus longue période. En 1839, il demanda l'autorisation à P. Gaimard de passer l'automne et l'hiver parmi les Sames, afin " de suivre leur migration et d'observer diverses circonstances de leur vie. " et souhaitait la présence d'un dessinateur de l'expédition pour qu'il puisse dessiner " des têtes des Lapons, des tentes, des groupes de familles et toutes les scènes étrangères qui surprendront nos regards... "<br /></span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"><img align="right" alt="Haut de la page" border="0" height="24" src="blob:https://www.blogger.com/ff763e91-561a-4ae6-a22f-4e43477e06c8" v:shapes="Bilde_x0020_30" width="15" /></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><br /><br /><a name="12"></a><o:p></o:p></span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_4" width="7" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>COOPÉRATION INTERNATIONALE</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">" Une foule de motifs rendent désirable la présence de ces personnes étrangères dans le sein de notre Commission. "</span></i><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"> (P. Gaimard dans une lettre adressée au ministre de la Marine en 1840). <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_3" width="7" /> Les rapports et les archives de l'expédition font apparaître l'importance de la coopération internationale moins profitable cependant que prévue, en raison de la brièveté des temps de préparation et de réalisation du projet. M. Nissen le souligne et note que la lettre de P. Gaimard à J. Berzelius, contenant le programme " arctique " de l'expédition, ne fut adressée qu'assez tard (mars 1838). Ce programme fut envoyé en effet à plusieurs savants et explorateurs polaires célèbres en Europe afin de recueillir leur opinion et notamment MM. Humboldt, Buch, Gauss (Allemagne), Franklin, King, Parry, Ross et Sabine (Angleterre), Hansteen et Keilhau (Norvège). <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Selon M. Nissen le milieu international de la recherche n'a certainement pas disposé de suffisamment de temps pour accorder toute l'aide souhaitable à l'entreprise. Au moment où P. Gaimard adressa sa lettre à J. Berzelius, l'expédition, décidée dans la hâte et pressée par le temps, ne put étudier complètement l'intégralité des rapports envoyés par ces savants. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Cependant, M. Nissen réfute l'importance de la coopération internationale au cours des préparatifs, sans prendre en considération les contacts déjà établis par nombre de participants français de la commission scientifique. Ainsi, il semble que les échanges avec A. Humboldt aient été effectifs depuis longtemps. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">De même, il est inexact d'affirmer que P. Gaimard n'obtint pas de réponse à sa demande de mars 1838. L'expédition avait dès 1838 et ultérieurement, de bonnes relations avec Alexandre Humboldt et d'autres savants européens qui prodiguèrent conseils et assistance pratique, allant jusqu'à la construction d'instruments scientifiques destinés spécifiquement à l'expédition. En fait, J. Berzelius était très satisfait du programme de recherche de P. Gaimard :<br />" Il paraît que vous avez parfaitement saisi tous les points qui méritent d'être l'objet de vos recherches, du moins je n'ai rien trouvé à y ajouter. " <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Paul Gaimard essaya en 1840, je le répète, de persuader les autorités françaises de subventionner encore un hivernage dans le Finnmark. Sa lettre au ministre de la Marine révèle que, dans les années 1830, on tenta de coordonner les observations magnétiques et météorologiques réalisées dans plusieurs pays européens. Alexandre Humboldt y jouait un rôle important. Il souhaitait un engagement plus actif de la France dans les milieux internationaux .<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Cependant, c'est surtout la coopération avec des savants scandinaves qui caractérisa cette expédition. Des relations avec ces milieux scientifiques s'étaient nouées au cours du séjour de X. Marmier et E. Robert en 1837-1839. Il semble que le directeur de l'Académie Royale de Suède, Jacob Berzelius, ait joué un rôle important de coordinateur. Comme on peut le constater dans la lettre de mars 1838 que lui a adressée P. Gaimard, le contact était déjà établi auparavant. D'autres savants furent également sollicités pendant leur voyage dans les pays nordiques, un an avant la réalisation de l'expédition.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">P. Gaimard profita aussi de la présence à Paris de savants scandinaves pour mieux se familiariser avec le milieu scientifique de ces pays. On trouve ainsi des lettres amusantes de Michael Sars, océanographe, qui passa l'été 1837 à Paris et écrivit en juillet 1837 plusieurs lettres d'introduction pour P. Gaimard en Norvège, notamment auprès du géologue Keilhau . <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">La participation de savants scandinaves à l'expédition française n'avait pas seulement des motivations idéalistes. Certes, en établissant des rapports avec les chercheurs locaux, l'accès aux documents et à la littérature nordiques fut plus aisé, mais le but de Gaimard était de " faire connaître la Scandinavie d'une manière grave et sérieuse. " Les chercheurs scandinaves s'en chargeraient. En pratique, l'avantage d'avoir des participants qui parlaient la langue et connaissaient les conditions locales était évident et Gaimard pensait qu'une attitude positive à leur égard devrait renforcer la bienveillance dont les autorités faisaient preuve. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">L'idée d'adjoindre des savants scandinaves à la commission scientifique fut lancée par P. Gaimard dans une lettre à l'ambassadeur suédois en décembre 1837, juste après avoir obtenu l'approbation par les autorités d'une expédition de " recherche " . L'accueil favorable que Marmier et Robert avaient rencontré chez les savants et les autorités suédoises, surtout chez le roi Karl Johan, n'y était pas non plus étranger. Les autorités de ces pays devaient désigner leurs propres participants.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">La partie scandinave de la commission comprenait en 1838 cinq Suédois : Carl Bertil Lilliehöök, officier de marine, qui s'occupait des observations astronomiques et magnétiques ; le physicien Per Adam Siljeström, le zoologiste Carl Jacob Sundevall, le prêtre et botaniste Lars Levi Laestadius et le comte de Gydenstolpe, officier d'Etat. Les Danois étaient représentés par le botaniste Jens Moestue Vahl et le zoologiste Henrik Kröger. Les trois membres norvégiens étaient le médecin, physiologue et zoologiste Christian Boeck, Christian Due, officier de marine, qui s'occupait de l'hydrographie et des observations magnétiques au sol et l'officier d'ordonnance E. G. Meyer. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm 0cm 12pt; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">La coopération avec des chercheurs et leurs longs séjours sur place, permirent à Marmier et Gaimard d'établir des contacts avec les spécialistes des territoires arctiques qui ne participaient pas à l'expédition. Ce fut le cas de deux chercheurs norvégiens bien connus : Hansteen et Keilhau. <br /></span><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"><img align="right" alt="Haut de la page" border="0" height="24" src="blob:https://www.blogger.com/ff763e91-561a-4ae6-a22f-4e43477e06c8" v:shapes="Bilde_x0020_29" width="15" /></a><a href="http://transpolair.free.fr/routes_polaires/recherche.htm#haut"></a><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><a name="13"></a><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"> </span></p><table border="0" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoNormalTable" style="width: 100%px;"><tbody><tr><td style="padding: 0.75pt;" valign="top"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/ad42bf45-e513-47cf-ab14-88bd93f54df4" v:shapes="Bilde_x0020_2" width="7" /></span></b><b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> </span></b><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"> <b>UNE EXPEDITION EN AVANCE SUR SON EPOQUE</b><o:p></o:p></span></p></td><td style="padding: 0.75pt; width: 387.344px;" valign="bottom" width="50%"><div align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 9pt;"><hr align="center" noshade="" size="0" style="color: #028cc1;" width="100%" /></span></div></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;"><img border="0" height="7" src="blob:https://www.blogger.com/4e709014-4f3b-4b36-b173-d401c6ae7490" v:shapes="Bilde_x0020_1" width="7" /> L'expédition de La Recherche constitua une expédition scientifique très complexe de la Marine, essentiellement consacrée aux observations scientifiques. Elle était caractéristique de son époque et les occupations politiques et stratégiques y occupaient une faible place.<br />L'expédition n'avait pas pour but la recherche des passages du Nord-Ouest ou du Bassin central du Pôle. Elle se distingue donc des expéditions anglaises arctiques de cette période. Ce qui en fait une expédition avant-gardiste, c'est la grande importance attachée à la coopération internationale et l'année 1880 marque un tournant dans ce domaine.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; line-height: 12pt; margin: 0cm; text-align: justify;"><span face="Verdana, sans-serif" style="color: #035b9d; font-size: 9pt;">Les riches archives et les rapports nous font mesurer les problèmes pratiques que l'expédition eut à résoudre et de quelle manière P. Gaimard dut improviser. Son talent dans ce domaine apparaît dans le fait que l'expédition n'est programmée qu'année après année. La préparation, aussi bien que la réalisation étaient toujours effectuées en hâte. Toutes les lettres de l'hivernage à Alta font état de cette pression. Quelques membres de l'expédition exprimaient également leur embarras quant à la réalisation de certaines instructions. Le grand nombre des rapports permet d'évaluer les résultats de ces objectifs ambitieux et pourrait faire l'objet d'un article ultérieur.<o:p></o:p></span></p></td></tr></tbody></table><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 12pt; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-51169707704187232012022-03-14T14:24:00.004-07:002024-03-27T16:19:33.150-07:00SVALBARDFORSKNING OG SVALBARDPOLITIKK 1870-1925. FORSKERE SOM POLITISKE AKTØRER<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJWWRmeoLmNvJrG4EraZZdC3GcsiBAg9U8WMyWCDFPTrirtUscEF55LoHWBoGydGeaWw-lXe8jlw-LV8dppJxuSderUlMdADRc1nR3QtznCcHnU46A6oTti2TwTBDGWiZPj1MRU1xabW8_Q17X4yoOPual5qbdYtqM1w-rCuKJ6Ch1Gc4RxAllUnbRLgU/s195/images-10.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="183" data-original-width="195" height="183" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJWWRmeoLmNvJrG4EraZZdC3GcsiBAg9U8WMyWCDFPTrirtUscEF55LoHWBoGydGeaWw-lXe8jlw-LV8dppJxuSderUlMdADRc1nR3QtznCcHnU46A6oTti2TwTBDGWiZPj1MRU1xabW8_Q17X4yoOPual5qbdYtqM1w-rCuKJ6Ch1Gc4RxAllUnbRLgU/s1600/images-10.jpeg" width="195" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Adolf Hoel (1879-1964)</div><br /><span style="font-family: "Times New Roman", serif; text-align: center;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; text-align: center;">Einar-Arne Drivenes, professor emeritus</span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">(Publisert i Nordlit 2012)<b> </b></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 9pt;"><b> </b></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 9pt;">Det har alltid vært en nær sammenheng mellom vitenskap og politikk i polarområdene. Det gjelder den forskninga som de enkelte nasjonalstatene har stått for, men det gjelder også det internasjonale forskningssamarbeidet. Vitenskap og utforskning har ofte vært brukt politisk, i f.eks. i nasjonsbyggingsprosesser. Men polarforskere har også vært politiske aktører, noe som jeg vil forsøke å få fram i denne artikkelen. Jeg vil bruke Svalbardsaken, prosessen som førte fram til norsk suverenitetsovertakelse i 1925, som utgangspunkt for ei slik drøfting.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn2" name="_ftnref2" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[2]</span></span></span></a> Det finnes mange aspekter å gripe fatt i: I hvilken forstand har forskere vært pådrivere for en bestemt politikk og i så fall i hvilken hensikt? Finnes det forskjeller mellom ulike vitenskapsdisipliner, mellom for eksempel kulturfag, historie, folkerett/rettsvitenskap og naturfag. Og finnes det forskjeller mellom ulike land når det gjelder forholdet politikk og forskning? <o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 9pt;">Svalbardsprosessen, hvor Svalbard endret status fra terra nullius til å bli en del av kongeriket Norge, kan framstilles som et skuespill i fire akter, hvor første akt omfatter perioden 1870-1890 (sånn omtrentlig), andre akt går fra 1890 til 1907/1908, tredje akt fra 1907/08 til 1918/19 og siste akt avsluttes i august 1925 da Norge formelt fikk suverenitet over øygruppa. Ved alle disse vendepunktene i svalbardpolitikken har forskning og forskere vært involvert i en eller annen forstand. <o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 9pt;">Forsknings- og næringsaktivitet i den skandinaviske delen av Arktis økte merkbart i de siste tiårene av 1800-tallet og fram til 1920-årene. Ikke uventet ble tanken om å bringe den største gruppen av de herreløse ishavsøyene, Spitsbergen, inn under norsk eller svensk kontroll lansert i denne perioden.<o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">I 1867 søkte en norsk fangstmann om økonomisk støtte til å anlegge en fast koloni på Spitsbergen som base for fangst- og vitenskapelige observasjoner. Søknaden ble trolig fremmet i samarbeid med den svenske polarforskeren Adolf E. Nordenskiöld (1832-1901) som i 1870 selv søkte om å anlegge en koloni ved Kap Thorsen. Rundt 1870 hadde meteorologene fattet interesse for sammenhengen mellom klimatiske forhold i polarområdene og i Europa. Det geografiske selskap i Paris hadde bl.a. lansert ideen om en meteorologisk stasjon på Svalbard. Også amerikanerne hadde sine planer, <span style="line-height: 24px;">polarfareren Charles F. Hall planla bl.a. en ekspedisjon til Spitsbergen.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn3" name="_ftnref3" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[3]</span></span></span></a></span> Nordenskiöld mente også at kunnskap om polarbassengets klimaforhold <span style="line-height: 24px;">var avgjørende for å forstå Europas og Skandinavias værforhold. </span>Nordenskiöld ivret for å bringe Spitsbergen under norsk kontroll, og den svenske regjeringen foreslo da også i 1871 at høyhetsretten over øygruppa burde tilkjennes Norge. I svenske næringslivskretser var det interesse for et slikt framstøt og Nordenskiölds initiativ skjedde i samarbeid med dem. Nordenskiöld hadde i 1864 funnet store mengder koprolittforekomster ved Kap Thordsen som en ønsket å utnytte kommersielt.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn4" name="_ftnref4" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[4]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="line-height: 24px;">Initiativet fra Nordenskiöld </span>viser hvor viktig ishavsmiljøet i Tromsø var for han. Her skaffet han seg dyktige ishavskippere og is-loser som hadde lang erfaring med å manøvrere og klare seg i drivisen. Nordenskiöld planla å anlegge en norsk koloni ved Kap Thordsen. Ei fast bosetting med kompetente ishavsfolk var ei forutsetning for å drive forskning i polarstrøkene ifølge Nordenskiöld. <o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Enden på visa ble at Sverige foreslo at Norge skulle overta Spitsbergen. Men motstanden fra bl.a. Russland og den påtagelige lunkne mottakelsen forslaget fikk i Norge, gjorde at initiativet falt i fisk. I Norge var polarforskning bare i sin spede begynnelse, og norsk fangst og fiskerinæring hadde andre interesser enn de svenske kapitalistene i dette området. Dessuten kunne dette bli et dyrt prosjekt.<span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"></span><o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Det neste vendepunktet i Svalbardsaka kom først på 1890-tallet da Spitsbergens politiske status igjen ble tatt opp til drøfting, nå fra norsk side gjennom en fortrolig henvendelse fra innenriksminister Wollert Konow (H) til utenriksminister Lewenhaupt våren 1892. Konow fryktet at noen av stormaktene ville underlegge seg Spitsbergen og true norske økonomiske og nasjonale interesser. I 1898 og 1899 drev den tyske havfiskeforeningen fiskeriundersøkelser i områdene rundt Bjørnøya, med gode resultater. Det fristet to private selskaper til å okkuperte Sørhamna på Bjørnøya. Planen var å opprette en hvalstasjon.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn5" name="_ftnref5" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[5]</span></span></span></a> I 1896 ble det i flere aviser reist krav om at Norge skulle ta Spitsbergen i besittelse. Disse forslagene var trolig påvirket av den nasjonale rusen etter Fridtjof Nansens vellykka polarekspedisjoner. Nå da Norges innsats i polarforskninga var anerkjent overalt, måtte tida være inne for å kreve suverenitet over Spitsbergen. Men i motsetning til i Sverige på 1870-tallet kan jeg ikke se at forskere i Norge var politiske aktører slik Nordenskiöld var.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn6" name="_ftnref6" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[6]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="line-height: 24px;">Riktignok engasjerte noen historikere seg i spørsmålet om oppdagelsen av øygruppa. Var virkelig Wilhelm Barents den første oppdageren? Da <i>Dagbladet</i> foreslo en internasjonal overenskomst som sikret Bjørnøya status som ingenmannsland</span>hvor alle skulle kunne høste av naturressursene under ”samtlige interesserede Magters Tilsyn og Garanti”<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn7" name="_ftnref7" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="color: black; font-size: 12pt;">[7]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span style="line-height: 24px;">vakte det motbør blant historikere som Gustav Storm og Aleksander Bugge. De la vekt på <i>historiske </i>forhold og knyttet forbindelseslinjene tilbake til håløyghøvdingen Ottars reiser nordover til Kvitsjøen og til norske og islandske sjøreiser i nordområdene, hvor det ifølge islandske årbøker ble oppdaget nytt land i 1194, <i>Svalbardi</i>. Svalbard var norsk – kort og godt. <o:p></o:p></span></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">I Norge spilte forskere derfor en mer indirekte, men ikke desto mindre viktig rolle for den økte norske interessen for Spitsbergen fra 1890-årene av. De refererte historikerne var nemlig med på å forsterke bildet og bevisstheten om Norge som polarnasjon. Det var et viktig ideologisk og kulturelt bakteppe for den nasjonale og økonomiske interessepolitikken som kom til å dominere Spitsbergenspørsmålet i årene som fulgte. Men den økte interessen førte heller ikke nå til noen endring i Spitsbergens folkerettslige status.<o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Nordmenn hadde i flere tiår vært involvert i mye av næringsvirksomheten på øygruppa, fra fangst til turistvirksomhet. Men den norske vitenskapelige innsatsen hadde vært beskjeden, særlig sammenlignet med den svenske. Men så – nokså brått – ble norske forskere og kartleggere i de nærmeste årene etter 1905, da unionen med Sverige opphørte og Norge fikk et eget utenriksstyre, interessert i en vitenskapelig kartlegging av Spitsbergen.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn8" name="_ftnref8" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[8]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Det skjedde bl.a. gjennom nesten årlige ekspedisjoner helt fram til mellomkrigstiden, fra 1909 gjennom De norske statsunderstøttede Spitsbergenekspedisjonen. Før 1911 var rittmester og topograf Gunnar Isachsen leder og drivkrafta bak den norske utforskninga av Spitsbergen. Fra 1911 overtok geologen Adolf Hoel rollen som den store forskningsentreprenøren når det gjaldt Svalbard. Men det var ikke bare som forskningsentreprenører at polarforskere, herunder Svalbardforskerne, gjorde seg gjeldende. De ble i perioden etter 1906 og fram til 1925 i økende grad politiske aktører, dels aktivister i spillet om Svalbard. <o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Den første spitsbergenforskeren som offentlig argumenterte for en norsk overtakelse var Arve Staxrud som var topograf på Isachsens første Spitsbergenekspedisjon. Det gjorde han i en lengre artikkel i Aftenposten i 1906. Ekspedisjonsleder Isachsen støttet offentlig opp om de historikerne som mente at det måtte være nordmenn/islendinger som hadde vært de første på øygruppa.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn9" name="_ftnref9" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[9]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">I januar 1907 ble en norsk overtakelse av øygruppa drøftet på et møte i UD hvor næringslivsfolk og politikere, og tre markerte forskere og utforskere, geologen W.C. Brøgger, rittmester Gunnar Isachsen og Fridtjof Nansen var innkalt. Den økte virksomheten på Svalbard gjennom kulldrift og forskning hadde ført til at behovet for en ordensmakt hadde blitt akutt. Det var da også det som var den viktigste grunnen til at møtet kom i stand. <o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">I møtet holdt imidlertid Isachsen en lav profil. Nansen var svært skeptisk til en okkupasjon og Brøgger hadde forfall. Polarforskerne trakk på det tidspunktet heller ikke forskningsargumenter inn i debatten, slik Nordensköld hadde gjort på 1870-tallet. Konklusjonen på av møtet ble at Norge skulle forsøke å få til en internasjonal ordning for å sikre ro og orden på øygruppa, regulere eiendomsforhold og jakt på vilt. Ingen av deltakerne gikk inn for en norsk okkupasjon. <o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">I 1908 henvendte Det norske Utenriksdepartementet seg til de interesserte stater og ba om forhandlinger med tanke på å få til en internasjonal overenskomst for Spitsbergen. I påvente av reaksjonene på det norske initiativet gjaldt det å styrke den norske aktivitet på øygruppen, ikke minst vitenskapelig kartlegging. En ville da stå sterkere i eventuelle forhandlinger. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">I 1909 og 1910 ble det da også utrustet omfattende forskningsekspedisjoner med solid statsstøtte, men også ved hjelp av private sponsorer. Som i 1906-07 ble ekspedisjonene ledet av Gunnar Isachsen. Selv om det ikke sies eksplisitt, er det liten tvil om at det politiske spillet som Norge i 1907 hadde satt i gang gjennom sin henvendelse til de interesserte stater om å få til en internasjonal overenskomst for Spitsbergen, var den viktigste årsaken til at den toårig forskningsekspedisjonen ble utrustet på kort tid med solid statsstøtte og private sponsorer i ryggen: ”Da spørsmaalet om ordningen av eiendoms- og andre forhold av nærliggende grunde for tiden er aktuelt, er tiden inde til netop nu at ta fat.”<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn10" name="_ftnref10" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[10]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Det norske krafttaket m.h.t. Svalbardforskning var et forsøk på å ta igjen det forspranget Sverige hadde skaffet seg gjennom den solide forskningsinnsats i tiårene før 1905. Det var av politiske grunner viktig å utligne denne ubalansen mellom de to land. Ikke minst var Isachsen imponert over de svenske planene i forbindelse med verdenskongressen i geologi i 1910 i Stocholm. Her skulle forskningsmateriale fra Spitsbergen presenteres på bred basis. Blant de noen og tjue ekskursjonene arrangørene fristet de 800 deltakerne med, gikk den mest spektakulære via Narvik til Spitsbergen. De som tok sjansen på den tre uker lange utflukten, var overbegeistret.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn11" name="_ftnref11" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[11]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; line-height: 20px; margin: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Selv om det ikke ble sagt direkte, ligger der er et nokså klart premiss under Isachsens understrekning av den svenske forskningen. Ei opptrapping av norsk forskning ville på sikt svekke den svenske retorikken om at landet hadde ei særstilling på øygruppa takket være de svenske polarforskernes mangeårige innsats. Samtidig var Isachsens sterke påpekning av ubalansen mellom norsk og svensk vitenskapelig aktivitet en indirekte innrømmelse av at de</span> <span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">norske forskningsekspedisjonene også hadde politiske mål. Det hadde svenske vitenskapsmenn hevdet i flere sammenhenger, bl.a. polarforskeren Axel Hamberg. At svenske vitenskapsmenn var fanget i det samme garn når de la så stor vekt på svensk forskning i interessespillet om Spitsbergen, hadde Hamberg tilsynelatende ikke tenkt på.</span><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn12" name="_ftnref12" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 10pt;">[12]</span></span></span></span></a> <span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Nå viste det seg da forhandlingene om Spitsbergen kom i gang, at også Sverige brukte sin vitenskapelige innsats for å styrke sin posisjon. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; line-height: 20px; margin: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;"> </span></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; line-height: 20px; margin: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;">Også økonomiske forhold tilsa ei kraftig opprustning av forskningsinnsatsen, mente Isachsen. Både når det gjaldt kvalfangst, fiske, fangstnæring, turisme og kulldrift var norske interesser involvert. Men skulle nordmenn fortsatt kunne høste av naturressursene i dette herreløse landet, var det nødvendig ”å delta i dets utforskning.”<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn13" name="_ftnref13" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[13]</span></span></span></a> Formålet med ekspedisjonen var da også ei hydrografisk, topografisk og geologisk kartlegging. Utarbeidelsen av skikkelige sjøkart, topografiske og geologiske kart ville muliggjøre en mer effektiv utnyttelse av naturressursene. Det var da også disse momentene som ble tillagt mest vekt i departementet og i budsjettkomiteen. Den pågående diskusjonen om Spitsbergens politiske status ble bare nevnt i forbifarten av statsminister Gunnar Knudsen under debatten i Stortinget, hvor søknadsbeløpet på kr 25.000 ble innvilga enstemmig. I tillegg ble et marinefartøy, ”Farm”,<i> </i>stilt til disposisjon for ekspedisjonen både i 1909 og 1910.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn14" name="_ftnref14" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[14]</span></span></span></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; line-height: 20px; margin: 0cm;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 24px;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Det var ikke vanskelig å få Det norske stortinget til å bevilge pengene. Helt fram til Spitsbergen formelt ble underlagt norsk suverenitet i 1925 fikk forskningsekspedisjonene til Spitsbergen sine bevilgninger stort sett uten store diskusjoner. Det kan ikke ha vært uten grunn, noe svenskene også noterte seg.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn15" name="_ftnref15" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[15]</span></span></span></a> Adolf Hoel som overtok lederrollen etter Gunnar Isachsen hadde da heller ikke vesentlige problemer med å skaffe statsstøtte. Og han var helt eksplisitt i koblinga mellom vitenskap og Svalbardpolitikk “ våre ekspedisjoner inngår som del av et saadant arbeid for Spitsbergens fornorskning”. <a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn16" name="_ftnref16" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[16]</span></span></span></a> At de norske vitenskapelige og økonomiske framstøt på Spitsbergen hang sammen med interessekampen om Spitsbergen er derfor lite egnet til forbauselse. Men det er ikke alltid lett å skille årsakene fra virkningene. Ble den norske politikken i spørsmålet om Spitsbergen drevet fram av den voksende norske økonomiske og vitenskapelige innsatsen, eller var den økte aktiviteten på øygruppa et resultat av en mer aktiv og pågående norsk polarpolitikk? Det er heller ikke lett å finne faktorenes rekkefølge når det gjelder forholdet mellom økonomi og vitenskap.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"> <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Leter vi i departementsarkivene ser vi hvor infiltrert disse faktorene var. Mens Utenriksdepartementet i 1909 helhjertet sluttet opp om Isachsens ekspedisjon for å styrke Norges stilling på øygruppa, var departementet langt mer forbeholden høsten 1910 til en tilsvarende ekspedisjon av hensyn til de internasjonale konsultasjonene som var igang som følge av den første Spitsbergen-konferansen i Oslo sommeren 1910. Norsk forskning på øygruppa avhang altså av den internasjonale prosessen om Spitsbergen.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn17" name="_ftnref17" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[17]</span></span></span></a> Et annet eksempel på faktorenes uorden gjelder spørsmålet om ekspedisjonene kunne foreta landanneksjoner på egne eller andres vegne. Hoel og Holmsen hadde nokså bramfritt drevet både som vitenskapsmenn og økonomiske entreprenører i 1908. I 1909 var Holmsen igjen på Svalbard på oppdrag fra selskapet A/S Kulspids<i>.</i> Adolf Hoel som var engasjert som geolog på Isachsens ekspedisjoner i 1909 og 1910, reiste i 1909 opp en måned før de øvrige for å bistå Det norske Kulkompani Ltd. Green Harbour, et selskap hvor han selv hadde eierinteresser, med å få igangsatt kulldrift. Verken Hoel eller Holmsen så noe galt i det. Tvert imot hevdet Hoel at han ble tilrådd av sin kollega og nestor innenfor geologifaget, professor Amund Helland, å forsøke å utnytte sin kullfunn på Spitsbergen økonomisk. Helland tipset ham også om hvor han skulle gå for å reise kapital.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn18" name="_ftnref18" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[18]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Utenriksdepartementet var våren 1910 oppsatt på at feltene i Bellsund ble sikret for norske undersåtter. I departementet sirkulerte det planer om å yte tilskudd gjennom ”de hemmelige utgifter” for å støtte norske anneksjoner av kullfelt, bl.a. for å forhindre store svenske okkupasjoner.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn19" name="_ftnref19" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[19]</span></span></span></a> Det er uklart hvordan utenriksminister Johannes Irgens stilte seg til dette. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Samtidig var UD nøye med å understreke at staten selv ikke kunne gå til okkupasjoner og at det også gjaldt de statstøttende forskningsekspedisjonene. Dette var Isachsen uenig i. I alle fall leverte han 6. juni en anneksjon som gjaldt hele nordvest Spitsbergen: alt land vest for ei linje trukket fra innerst i Van Mijenfjorden i sør til Verlegenhuken på Mosselhalvøya i nord, men med unntak for de okkupasjoner som allerede var gjort av andre innenfor det samme området. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Utenriksministeren fant grunn til å framholde for Isachsen at han så det som utelukket at hans okkupasjon kunne bli respektert, bl.a. på grunn av den ”uhyre utstrækning”. Isachsen ble også gjort oppmerksom på at hans stilling som norsk embetsmann og som leder av en statsunderstøttet ekspedisjon gjorde hans okkupasjonsforetak til en ”høist tvilsom affære.”<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn20" name="_ftnref20" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[20]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Under møtene i departementet forut for Isachsens anneksjon hadde han også antydet ytterligere okkupasjoner på Spitsbergen sommeren 1910. Etter å ha tenkt seg om skrev han brev fra Green Harbour i juli 1910 til utenriksminister Irgens og lovet at han ikke ville forta ytterligere okkupasjoner.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn21" name="_ftnref21" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[21]</span></span></span></a> Senere hevdet Isachsen at han hadde levert denne anmeldelsen for at Norge kunne vise til dette i tilfelle utenlandske aktører senere skulle fremme lignende anneksjonskrav.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn22" name="_ftnref22" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[22]</span></span></span></a> UDs holdning kan forklares med at en for alt i verden ikke ønsket å provosere noen av deltakerne på Spitsbergen-konferansen som skulle finne sted i Kristiania få uker etter at ”Farm”<i> </i>med Isachsens ekspedisjon om bord, hadde satt kursen mot Spitsbergen.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn23" name="_ftnref23" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[23]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Denne engstelsen for å provosere fikk da også statsministeren til å rykke ut mot synspunktene til historikeren Macody Lund. Han hadde publisert en artikkel midt under Spitsbergen-konferansen der han hevdet at Spitsbergen var gammelt norsk land og at myndighetene ikke burde gi seg inn på noen forhandlinger om dette. Han gjentok synspunkter som historikere og andre tidligere hadde fremmet, uten at det hadde ført til særlig oppstuss. Men tidspunktet og det faktum at Lunds artikkel kom på trykk i en avis som stod regjeringen nært, skapte sterke reaksjoner. Fridtjof Nansen forsøkte på utenriksledelsens vegne å få fram at Lunds synspunkter ikke var representative for norske myndigheter, men gjorde ikke saken noe bedre ved selv å si seg enig i at øygruppa faktisk var gammelt norsk land.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn24" name="_ftnref24" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[24]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Ekspedisjonen i 1910 ble Isachsens avskjed som Spitsbergen-forsker selv om han skulle komme sterkt tilbake som norsk sakkyndig under fredsforhandlingene i Paris. Hans ekspedisjoner til landet med de kalde kyster endte i en stor forskningsmessig triumf, men for Isachsen selv ble det en heller trist sorti. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Mannen som skulle overta Isachsens rolle for den norske utforskningen på Svalbard var Adolf Hoel. Han var født den 15. mai 1879 i Sørum kommune i Akershus som den første av en søskenflokk på seks. Faren, Martin Hoel, var jernbanemann og familien flyttet mellom ulike stasjonsbyer i Østfold mens Martin steg i gradene. En gang på 1890-tallet kom de til Kristiania, der eldstesønnen i 1897 avla examen artium som privatist ved katedralskolen. Adolf Hoel var klar til å ta fatt på sin akademiske karrière. Det ble en akademisk løpebane som endte med at han under krigen ble rektor ved landets eneste universitet, en karrière som for de fleste andre og under normale omstendigheter ville ha vært en suksess. For Adolf Hoel ble det en tragedie som endte med en landssvikdom etter krigen 1940-45. <a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn25" name="_ftnref25" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[25]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">I årene 1910 til 1914 ble det så avholdt tre internasjonale konferanser om Svalbard hvor formålet var å komme fram til en internasjonal administrasjon og rettsordning for området. En greide heller ikke nå å komme til enighet. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Verdenskrigen 1914-18 bidro imidlertid til at Svalbard-spørsmålet kom i et nytt lys. Aktiviteten på Svalbard hadde endret seg under krigen. Norge hadde allerede fra 1910 overtatt Sveriges ledende rolle når det gjaldt den vitenskapelige aktiviteten og norske selskaper overtok under verdenskrigen det meste av kullproduksjonen, i tillegg var norske jakt- og fangstmenn totalt dominerende.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"> <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Fredsoppgjøret etter verdenskrigen medførte en rekke territorielle endringer, også i Nord-Europa. Det åpnet også for å løse Spitsbergen-spørsmålet en gang for alle. Norge endret posisjon i løpet av noen måneder etter at våpnene hadde stilnet på Vestfronten, fra å arbeide for en eller annen form for fellesstyre, til å kreve suverenitet over øygruppen, m.a.o. full kontroll.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn26" name="_ftnref26" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[26]</span></span></span></a> <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Gunnar Isachsen ble utpekt som rådgiver under sluttforhandlingene våren 1919. På vegne av den norske regjering ble han bedt om å reise til Paris. Han skulle bistå den norske legasjonen ”vedrørende Spitsbergens økonomiske forhold, derværende okkupasjoner og videnskapelige expeditioner”. Sammen med bl.a. folkerettseksperten Arnold Ræstad (1878-1945) gikk han straks i gang med sitt oppdrag: å bistå norske forhandlere under ledelse av ambassadør Wedel Jarlsberg i arbeidet med å sikre Spitsbergen for Norge. Ræstad var en av de mange folkerettsjurister som i mellomkrigstida leverte argumenter for norsk polarpolitikk. Ræstads folkerettsstudier var nært knytta til norsk interessepolitikk i Arktis. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Ræstad var del av et lite, men meget kompetent gruppe norske folkerettsjurister som spilte en viktig rolle i perioden mellom 1905 og 1940 og som ble trukket inn som sakkyndige i de to av store utenrikspolitiske sakene i tiårene før 2. verdenskrig; Svalbardsaken og Grønlandssaken. Foruten Ræstad bestod denne kretsen av folk som: professorene Frede Castberg, Nikolaus Matias Gjelsvik, Jon Skeie og høyesterettsdommer Helge Klæstad.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Helge Klæstad (1885-1965), cand.jur. fra 1908, hadde som Arnold Ræstad også erfaring fra departementskontorene. Han var i flere år i Justisdepartementet før han ble ansatt i UD i 1921. Klæstad var havrettsekspert og UDs fremste ekspert under sjøgrenseforhandlingene med England i 1924/25, men kom kraftig på kant med stats- og utenriksminister Mowinckel som ifølge Klæstad var altfor ettergivende. Fra 1929 var han norsk medlem av voldgiftsdomstolen i Haag før han i 1931 ble ekstraordinær dommer i Høyesterett. Fast høyesterettsdommer ble han i 1935. <a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn27" name="_ftnref27" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 12pt;">[27]</span></span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">De tre professorene fra juridisk fakultet representerte en bred kompetanse, ikke minst innenfor folkeretten, hvor de utgjorde landets ypperste eksperter på den tid. Den yngste av dem, Frede Castberg (1893-1977) ble i 1925 folkerettslig konsulent i UD og utnevnt til professor i 1928. Han var en sentral skikkelse i norsk rettsvitenskap gjennom store deler av 1900-tallet. Jon Skeie (1871-1951) og Nikolaus M. Gjelsvik (1866-1938) var begge nestorer i faget på denne tid. De var bondesønner og oppvokst under sterkt inntrykk av den politiske polarisering i de siste tiårene av 1800-tallet som resulterte i parlamentarisme, politiske partier og unionsbruddet i 1905. Både Skeie og Gjelsvik soknet til Venstre, de var målmenn og nasjonalt radikale i unionssaken. Frede Castberg var sønn av venstremannen, stortingsmann og statsråd Johan Castberg. Også han var oppvokst under sterk påvirkning av den radikale nasjonalismen i årene rundt unionsoppløsningen: ”Politikken var luften vi åndet inn,” sier han i sine erindringer, ”det nasjonale, unionsfiendtlige syn var det selvfølgelig riktige, - gyldig som en religiøs tro.”<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn28" name="_ftnref28" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="font-size: 12pt;">[28]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="Body1" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Arnold Ræstad tok juridisk embetseksamen i 1900 etter bare tre års studium. Etter studiene arbeidet han som dommerfullmektig og advokatfullmektig, og studerte i utlandet. I 1906 ble han sekretær i det nye utenriksdepartementet hvor han arbeidet til 1910. I 1912 disputerte han på en historisk avhandling om det norske sjøterritoriet “ Kongens Strømme”. Avhandlingen resulterte i Nansenprisen og en utmerkelse fra Institut de France. I 1912 publiserte han også en avhandling om "Norges høyhetsrett over Svalbard". Ræstad baserte seg på priærkilder i sitt arbeid og fikk ry for å være en grundig, skarpsindig og en fantasifull og iderik jurist. Det er som folkerettsjurist han kom til å bli mest anerkjent, men han beskjeftiget også seg med en lang rekke andre saksfelter. Han skrev om Grønland og Svalbard, sjøgrenser, og kvalfangst, men også om borgerkrigens og asylrettens juridiske og politiske sider, handelspolitikk, nøytralitet og den kollektive sikkerhet, om mellomfolkelig anerkjennelse og de statsløses rettsstilling. Fra 1913 til 1918 var han universitetsstipendiat i folkerett og handelspolitikk. I en kort periode på begynnelsen av 1920-tallet var han utenriksminister i Blehrs regjering. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Trekløveret Wedel-Jarlsberg, Isachsen og Ræstad trakk også inn vitenskapsmenn som Hoel og geologen/geografen Werner Werenskiold (1883-1961) i arbeidet med å dokumentere norsk næringsaktivitet og vitenskap på Spitsbergen. Resultatet av forhandlingene i Paris ble som kjent Svalbardtraktaten ble undertegnet i Paris i februar 1920. Den ga Norge suvereniteten over øygruppa, riktignok med visse begrensninger når det gjaldt økonomisk virksomhet, skatteforhold og militær aktivitet. Men det gikk hele fem år før Norge formelt kunne overta Spitsbergen. Traktaten måtte først godkjennes av Stortinget og det måtte utarbeides en bergverksordning. Dessuten måtte en innhente Tysklands og Russlands aksept. <a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn29" name="_ftnref29" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[29]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Norges nasjonale politiske ambisjoner i nord syntes å ha vokst i takt med den økonomiske og vitenskapelig aktivitet. Hvilken rolle spilte så vitenskapen i Svalbard-saka?<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Det er ingen grunn til å hevde at naturvitenskapene skilte seg fra historie-, kulturfagene og rettsvitenskapen når det gjaldt fornorskning av Arktis slik noen forskere har gjort. <a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn30" name="_ftnref30" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[30]</span></span></span></a> I forbindelse med Svalbardtraktaten trykket tidsskriftet <i>Naturen</i>en rekke artikler om den vitenskapelige kartlegginga av Spitsbergen og Arktis, en bred dokumentasjon av norsk arktisk forsking innafor felt som klima, geologi, biolog, topografi/geografi, forskningshistorie og historie. Det første heftet inneholdt bl.a. en artikkel om oppdagelsen av Spitsbergen forfattet av ingen ringere enn Fridtjof Nansen. Han konklusjon var : ” Det er sandsynlig at Spitsbergen først er blit funnet av Nordmenn, ....”.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn31" name="_ftnref31" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[31]</span></span></span></a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Flere av artiklene om tilsynelatende nøytrale naturvitenskapelige temaer synes også å være skrevet ut fra den grunnholdningen at Spitsbergen var norsk. Geologen Olaf Holtedahl hevdet i sin artikkel i <i>Naturen</i> at rett nok var mange yngre geologiske formasjoner på Svalbard vesensforskjellige fra Norge og Nord-Europa, men i hovedsak var de geologiske forhold sterk knyttet til vårt eget land”. <a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn32" name="_ftnref32" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[32]</span></span></span></a> Også i geologisk forstand var altså Spitsbergens fjell norske. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;">Eller de ble gjort norske. Den første landstigningen Adolf Hoel gjorde i Kongsfjorden på Spitsbergen sommeren 1907 ble en påminnelse om at dette ikke var norsk territorium. Fuglehuken (Vogelhook), som utgjør nordspissen av Prins Karls Forland, var navnsatt av nederlenderen Barentsz så tidlig som i 1596, og engelskmannen Scoresby hadde i 1818 satt navn på Kapp Mitra. I dette området av Svalbard var det knapt et stedsnavn som indikerte norsk aktivitet, men da den fransk/norske ekspedisjonen som Hoel deltok på, var ferdig med sitt kartleggingsarbeid, som hadde pågått i to korte sommermåneder i 1906 og 1907, hadde området mellom Forlandssundet i sør, Magdalenafjorden i nord og Liefdefjorden i nordøst fått 86 nye stedsnavn. Kjente vitenskapsmenn, ekspedisjonsmedlemmer og familiemedlemmer hadde fått steder oppkalt etter seg, av disse 86 personene var 49 norske. Adolf Hoel fikk sitt navn festet både til ei halvøy og et fjell, mens lederen for den norske delen av ekspedisjonen, Gunnar Isachsen, raust brukte sin egen familie for å navnsette området. Fornorskninga av Spitsbergen hadde for alvor tatt til takket være norske topografer, landmålere og geologer.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"> I spillet om Svalbard brukte altså norske myndigheter bevisst forskningsresultater og forskningsaktivitet som argumenter for at Spitsbergen var norsk. Men også Spitsbergen-forskerne arbeidet planmessig for en norsk erobring, først økonomisk og kulturelt, og i siste runde politisk.<a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftn33" name="_ftnref33" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span style="color: black; font-size: 12pt;">[33]</span></span></span></a> De opererte både selvstendig og på oppdrag av myndighetene, i likhet med sine kolleger i andre land. Den vitenskapelige aktiviteten var viktig del av konsolideringen av nasjonalstaten og i forsøkene på å legge nytt land inn under seg. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 18pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="font-size: 14pt; line-height: 28px;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;">Litteratur:<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_1"><i>Norsk Biografisk Leksikon</i></a>. Oslo, 1999-2003.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_2">Amundsen, Leiv, <i>Det juridiske fakultet. Lærere og forskning. Universitetet i Oslo 1911–1961</i>. Oslo1961.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_3">Anker, Peder, "Norsk Polarhistorie " Isis 96, no. 4 (2005): 662.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_4">Berg, Roald, <i>Norge På egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>. Oslo1995.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_5">Bjørgo, Narve, Øystein Rian, Alf Kaartvedt, <i>Selvstendighet og union. Fra middelalderen til 1905, Bd. 1 Norsk utenrikspolitikks historie</i>. Oslo1995.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_6">"Dagbladet."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_7">Drivenes, Einar-Arne, "Norsk polarforskning på 1900-tallet." Tromsø, 1989.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_8">Drivenes, Einar-Arne, Harald Dag Jølle, red. <i>Norsk polarhistorie.</i> 3 bind<i> .</i> Oslo Gyldendal, 2004.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_9">Fure, Odd-Bjørn, <i>Mellomkrigstid. 1920–1940.</i> <i>Vol. 3 Norsk Utenrikspolitikks Historie.</i> Oslo1996.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_10">Hoel, Adolf 1966, <i>Svalbards Historie 1596–1965</i>. Oslo 1966.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_11">Holtedahl, Olaf, "Spitsbergens og Bjørnøens geologi.” Naturen. Illustrert maanedskrift for populær naturvidenskap (1920).</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_12">Isachsen, Gunnar, "Om Opdagelsen Af Svalbard." <i>Det Norske Geografiske Selskabs Aarbog</i><u> </u> (1906/07).</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_13">Mathisen, Trygve, <i>Svalbard i internasjonal politikk 1871–1925</i>. Oslo1951.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_14">Nansen, Fridtjof, "Spitsbergens Opdagelse." Naturen. Illustrert maanedskrift for populær naturvidenskap (1920).</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_15">"Norsk Biografisk Leksikon Bd. Vii. Oslo Mcmxxxvi."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_16">Reusch, Hans, "Et par ord om geologkongressen i Stockholm. Turen Til Spitsbergen." 7/9 1910.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_17">Ruud, Morten, "Svalbardtraktaten i Norsk og internasjonal Svalbardpolitikk." Speculum Boreale. Skriftserie frå Institutt for historie, Universitetet i Tromsø. 5 (2004).</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_18">Ræstad, Arnold, <i>Grønland og Spitsbergen</i>. Kristiania1923.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_19">"St.Prp. 1 1909. Hovedpost V. Bilag Nr. 6 : Plan for Den Norske Spitsbergenekspedition 1909 Og 1910." 1909.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_20">Storm, Gustav, "Ginnungagap i mythologien og i geografien." Arkiv för nordisk filologi<u> </u> (1889).</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_21">"Stortingsforhandlingene 1909. Innst. S. Nr. 34." 1909.</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_22">" Ud. Boks 5175. P 7d/09. Rittmester Isachsen Spitsbergenekspedisjon 1909-10. Notat 18/10 Og 25/10."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_23">"Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. Om Okkupasjon Av Kulfelter På Spitsbergen. Brev Fra Isachsen Til Utenriksminister Irgens 1/7 1910."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_24">"Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. Om Okkupasjon Av Kulfelter På Spitsbergen. Internt Notat 24/2 1919 Og Brev Fra Isachsen 12/1 1926. Ra."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_25">"Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. Om Okkupasjon Av Kulfelter På Spitsbergen. Pm Datert 27/5 Og 30/5 1910. Ra."</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;"><a name="_ENREF_26">Østreng, Willy, <i>Økonomi og politisk suverenitet. Interessespillet om Svalbards politiske status</i>. <span lang="EN-US">Oslo1974.</span></a><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span lang="EN-US"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span lang="EN-US"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-size: 14pt; line-height: 28px;">Summary:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span lang="EN-GB">The research and commercial activity in the Scandinavian portion of the Arctic increased appreciably in the last decades of the 19<sup>th</sup> century and up until the 1920s. Not unexpectedly, the idea arose during this period to bring the largest group of the as yet unclaimed Arctic islands, Spitsbergen, under Norwegian or Swedish control.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span face="Arial, sans-serif" lang="EN-GB"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span lang="EN-GB">Norwegian political ambitions in the far north seem to have expanded proportionally with economic and scientific activity. What role did science play in this process? In the contest to win Svalbard, Norwegian authorities deliberately used research results and research activity as justification that Spitsbergen was Norwegian. Also, Spitsbergen researchers worked systematically towards a Norwegian conquest of the archipelago, economic and cultural at first, but ultimately political.</span><span lang="EN-US" style="font-size: 14pt; line-height: 28px;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-size: 14pt; line-height: 28px;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="background-color: white; font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 12pt;">Nøkkelord: Spitsbergen, Svalbardsaken, polarpolitikk, polarforskning, interessepolitikk, vitenskap og politikk. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="background-color: white; font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 12pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="background-color: white; font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 12pt;">Einar-Arne Drivenes, professor emeritus ved Institutt for historie og religionsvitenskap.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="background-color: white; font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 12pt;">Forskningsfelt: Vitenskapshistorie knytta til utforskninga av Arktis og Antarktis i det 19. og 20. århundre, sosialhistorie og økonomisk historie på 1800- og 1900-tallet, politisk historie knytta til arbeiderbevegelse og regional reisning i Nord-Norge og minoritets- og etnohistorie særlig knytta til læstadianismen.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="background-color: white; font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 12pt;">Større publikasjoner (forfatter og redaktør)<i>: Fiskarbonde og gruveslusk</i> 1985<i>, Nordnorsk kulturhistorie (2 bd.) </i>1994<i> , Norsk polarhistorie (3 bd.)2004, Into the Ice 2006.</i><i><o:p></o:p></i></p><div><br clear="all" /><hr align="left" size="1" width="33%" /><div id="ftn1"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref1" name="_ftn1" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[1]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Trygve Mathisen, <i>Svalbard i internasjonal politikk 1871–1925</i> (Oslo1951), 45; Roald Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i> (Oslo1995); Einar-Arne Drivenes, Harald Dag Jølle, red., <i>Norsk polarhistorie</i>, 3 vols. (Oslo Gyldendal,2004).<o:p></o:p></p></div><div id="ftn2"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref2" name="_ftn2" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[2]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Drivenes, Jølle, red., <i>Norsk polarhistorie</i>; Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>, 150 ff.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn3"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref3" name="_ftn3" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[3]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Mathisen, <i>Svalbard i internasjonal politikk 1871–1925</i>, 24.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn4"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref4" name="_ftn4" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[4]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Ibid., 24.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn5"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref5" name="_ftn5" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[5]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Ibid., 45.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn6"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref6" name="_ftn6" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[6]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Ibid. 24, 26, 151 ff; Narve Bjørgo, Øystein Rian, Alf Kaartvedt <i>Selvstendighet og union. Fra Middelalderen til 1905, Bd. 1 Norsk utenrikspolitikks historie</i> (Oslo1995), 319 ff; Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>, 150 ff; Willy Østreng, <i>Økonomi og politisk suverenitet. Interessespillet om Svalbards Politiske Status</i> (Oslo1974). 17; "Dagbladet." 8.august 1899; ibid., 4. august 1899; ibid. 8., 16., 20. og 21 august 1899. Forfatteren kan ha vært histrikeren Alexander Bugge; Gustav Storm, "Ginnungagap I mythologien og i geografien," <i>Arkiv för nordisk filologi</i> (1889).<o:p></o:p></p></div><div id="ftn7"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref7" name="_ftn7" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[7]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>"Dagbladet," 4. august 1896.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn8"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref8" name="_ftn8" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[8]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Drivenes, Jølle, red., <i>Norsk polarhistorie</i>, bind 2, s 177.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn9"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref9" name="_ftn9" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[9]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span lang="DA">Gunnar Isachsen, "Om opdagelsen af Svalbard," <i>Det Norske Geografiske Selskabs Aarbog</i> (1906/07).</span><span lang="DA"><o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn10"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref10" name="_ftn10" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[10]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>"St.Prp. 1 1909. Hovedpost V. Bilag Nr. 6 : Plan for Den norske Spitsbergenekspedition 1909 Og 1910. ," (1909).<o:p></o:p></p></div><div id="ftn11"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref11" name="_ftn11" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[11]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Hans Reusch, "Et par ord om Geologkongressen i Stockholm. Turen til Spitsbergen," 7/9 1910.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn12"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref12" name="_ftn12" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[12]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Drivenes, Jølle, red., <i>Norsk polarhistorie</i>, bind 2, 241.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn13"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref13" name="_ftn13" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[13]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>"St.Prp. 1 1909. Hovedpost V. Bilag Nr. 6 : Plan for Den norske Spitsbergenekspedition 1909 Og 1910. ."<o:p></o:p></p></div><div id="ftn14"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref14" name="_ftn14" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[14]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>"Stortingsforhandlingene 1909. Innst. S. Nr. 34," (1909), s 54 ff; Einar-Arne Drivenes, "Norsk polarforskning på 1900-tallet," (Tromsø1989).<o:p></o:p></p></div><div id="ftn15"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref15" name="_ftn15" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[15]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Berg, <i>Norge På Egen Hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>. 161<o:p></o:p></p></div><div id="ftn16"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref16" name="_ftn16" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[16]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Drivenes, Jølle, red., <i>Norsk polarhistorie</i>. bd 2, 197<o:p></o:p></p></div><div id="ftn17"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref17" name="_ftn17" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[17]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>" Ud. Boks 5175. P 7d/09. Rittmester Isachsen Spitsbergenekspedisjon 1909-10. Notat 18/10 Og 25/10."<o:p></o:p></p></div><div id="ftn18"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref18" name="_ftn18" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[18]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> Adolf 1966 Hoel, <i>Svalbards historie 1596–1965</i> (Oslo1966), 738.<o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn19"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref19" name="_ftn19" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[19]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>"Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. Spm. om okkupasjon av kulfelter på Spitsbergen. Pm Datert 27/5 Og 30/5 1910. Ra.."<o:p></o:p></p></div><div id="ftn20"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref20" name="_ftn20" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[20]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Ibid.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn21"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref21" name="_ftn21" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[21]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>"Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. om okkupasjon av kulfelter på Spitsbergen. Brev fra Isachsen til utenriksminister Irgens 1/7 1910."<o:p></o:p></p></div><div id="ftn22"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref22" name="_ftn22" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[22]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>"Ud. Boks 5227. P7-C 03/10. Rittmester Isachsen: Spm. Om okkupasjon av kulfelter på Spitsbergen. Internt Notat 24/2 1919 og brev fra Isachsen 12/1 1926. Ra."<o:p></o:p></p></div><div id="ftn23"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref23" name="_ftn23" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[23]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Mathisen, <i>Svalbard i internasjonal politikk 1871–1925</i>, 114 ff.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn24"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref24" name="_ftn24" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[24]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>, 170.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn25"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref25" name="_ftn25" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[25]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Drivenes, Jølle, red., <i>Norsk polarhistorie</i>, bind 2, 188.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn26"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref26" name="_ftn26" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[26]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span><span lang="DA">Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>; ibid; Arnold Ræstad, <i>Grønland og Spitsbergen</i> (Kristiania1923); Leiv Amundsen, <i>Det juridiske fakultet. Lærere og forskning. Universitetet i Oslo 1911–1961</i> (Oslo1961); Morten Ruud, "Svalbardtraktaten i norsk og internasjonal Svalbardpolitikk," <i>Speculum Boreale. Skriftserie frå Institutt for historie, Universitetet i Tromsø.</i> 5(2004).</span><span lang="DA"><o:p></o:p></span></p></div><div id="ftn27"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref27" name="_ftn27" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[27]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Odd-Bjørn Fure, <i>Mellomkrigstid. 1920–1940</i>, vol. 3 Norsk utenrikspolitikks historie (Oslo1996), 84; "Norsk biografisk leksikon Bd. Vii. Oslo Mcmxxxvi.."<o:p></o:p></p></div><div id="ftn28"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref28" name="_ftn28" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[28]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Norsk biografisk leksikon (Oslo: 1999-2003), bind 2.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn29"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref29" name="_ftn29" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[29]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>. 287<o:p></o:p></p></div><div id="ftn30"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref30" name="_ftn30" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[30]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Østreng, <i>Økonomi og politisk suverenitet. Interessespillet om Svalbards politiske Status</i>. 97 f.<o:p></o:p></p></div><div id="ftn31"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref31" name="_ftn31" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[31]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Fridtjof Nansen, "Spitsbergens opdagelse," <i>Naturen. Illustrert maanedskrift for populær naturvidenskap</i> (1920).<o:p></o:p></p></div><div id="ftn32"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref32" name="_ftn32" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[32]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Olaf Holtedahl, "Spitsbergens og Bjørnøens geologi," <i>Naturen. Illustrert maanedskrift for populær naturvidenskap</i> (1920).<o:p></o:p></p></div><div id="ftn33"><p class="MsoFootnoteText" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 10pt; margin: 0cm;"><a href="applewebdata://F87B0765-1C75-48FD-A573-205EA5C5E64D#_ftnref33" name="_ftn33" title=""><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US"><span class="MsoFootnoteReference" style="vertical-align: super;"><span lang="EN-US" style="font-size: 10pt;">[33]</span></span></span></span></a><span lang="EN-US"> </span>Berg, <i>Norge på egen hånd. 1905–1920, Bd 2 Norsk utenrikspolitikks historie</i>. 299; Østreng, <i>Økonomi og politisk suverenitet. Interessespillet om Svalbards politiske status</i>. 97 f.<o:p></o:p></p></div></div>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1726293833710237873.post-68887287396563421292022-02-27T02:46:00.000-08:002022-02-27T02:46:27.166-08:00 Ny nordområdepolitikk – på nytt ?<p><br /></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Einar-Arne Drivenes<o:p></o:p></span></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Professor emeritus i historie <o:p></o:p></span></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm;"><i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Det er verken nytt eller oppsiktsvekkende at innenrikspolitikk og utenrikspolitikk henger nøye sammen. Et lands utenrikspolitikk kan heller ikke formes uten hensyn til den offentlige opinion og involvering av “folk flest”</span></i><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;">Statsminister Jonas Gahr Støre stod torsdag igjen i auditorium 1 ved UiT - Norges arktiske universitet, for å snakke <span style="background-color: white; color: #212529;">om regjeringens politikk for nordområdene</span><span face=""Segoe UI", sans-serif" style="background-color: white; color: #212529;">. </span><o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Samme talerstol har vært brukt flere ganger av ulike regjeringer, for å markere Norges ambisjoner som polarnasjon. Støre innledet selv denne tradisjonen da han som utenriksminister i 2005 lanserte en ny nordområdepolitikk foran et stappfullt auditorium. Og på samme talestol stod han i april 2010, bare 2 dager etter at det var kjent at det var oppnådd enighet mellom Russland og Norge om delelinja i Barentshavet. Begge talene vakte stor begeistring og skapte forventninger. Få, om noen av dagens politikere, behersker denne talerstolen som han – i så måte er han en sjelden fugl i norsk politikk. Det er ikke mange her til lands som får sine taler analysert i masteroppgaver. </span><a href="https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/4182/thesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y" style="color: #954f72;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/4182/thesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y</span></a><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Selv om talen, ikke overraskende, var velkomponert, velformulert og vel avlevert, var stemninga mer avventende på torsdag enn ved de to tidligere anledningene.<o:p></o:p></span></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Men noe har da skjedd siden 2005. Delelinjeavtalen med Russland er allerede nevnt. Et annet eksempel, både symbolsk og i pengebruk, er at Norge for første gang siden polarforskningens glansdager først på 1900-tallet, har tatt seg råd til et spesialbygd isgående forskningsfartøy, kronprins Haakon. Støre har stått sentralt ved begge anledninger. Riktig nok har båten de siste måneder blitt brukt som isbryter i Antarktis, ikke til forskning i nordområdene, men det er en annen historie ,som ikke kan lastes Støre.<o:p></o:p></span></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Det er en rungende politisk enighet om at landet skal ha en aktiv nordområde- og polarpolitikk, men den politiske harmoni er ikke fullt så total når det gjelder hva denne aktiviteten skal være, og hvilke aktører som skal involveres. Det forrige forsøket, hvor en ville snu Norge på hodet gjennom en ny nordområdepolitikk, lansert av Støre, skapte store forventninger hos folk bosatt i nord. </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Kritikerne pekte på svak politisk </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">forankring og </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">at folk</span> <span style="font-family: "Times New Roman", serif;">og institusjoner</span> <span style="font-family: "Times New Roman", serif;">i regionen ikke var involvert i tilstrekkelig grad. Unntaket var de store forskningsinstitusjonene i landsdelen.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Dette har blitt en øm tå og et dilemma for politikerne. Dilemmaet er knytta til at polar- og nordområdepolitikk så til de grader er et konglomerat av utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og innenrikspolitikk. Vi kjenner det igjen fra diskusjonen om Barentsregionen på 1990-tallet. Flere i UD-korridorene var i utgangspunktet lite komfortable med at fylkespolitikere i nord skulle drive utenrikspolitikk ved for eksempel å ha ansvar folk til folk samarbeid med Russland. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">I torsdagens tale var blandingsforholdet mellom innenrikspolitikk og utenrikspolitikk en helt annen enn ved de to tidligere anledningene, sikkert som et resultat av erfaringene etter det forrige forsøket på en nordområdestrategi. Nå snakket Støre mye og godt om ny industri knytta til det grønne skiftet (batterifabrikker, hydrogen og vindmøller), befolkningsutvikling, statens rolle for å skape nye arbeidsplasser og ny industri, helsepolitikk med tjenester nært folk og transport og kommunikasjoner i nord. Men en ting ligger fast, kunnskap og forskning må ligge i bunn. Statsminister Støre brukte mindre tid på sikkerhets- og forsvarspolitikk, enn utenriksminister Støre ved tidligere anledninger. Her gjaldt det å sikre seg gjennom Nato, men å holde åpne kanaler med Russland, altså tradisjonell norsk politikk: avskrekking og beroligelse. Så langt Støre.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Dagens utenrikspolitiske klima gjør det langt vanskeligere å drive folk til folk samarbeidet innenfor Barentsregionen. Historikerne Hallvard Tjelmeland og Kari Myklebost (UiT) skriver i <i>Nordlys</i> at også den innenrikspolitiske utviklinga i Russland «gir grunn til å stille spørsmål om Barentssamarbeidets legitimitet». <a href="https://www.nordnorskdebatt.no/russland-ukraina-og-nordomradene/o/5-124-163186" style="color: #954f72;">https://www.nordnorskdebatt.no/russland-ukraina-og-nordomradene/o/5-124-163186</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman", serif; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">Trøsten må være at selv under den kalde krigen bidro sivile aktører som fiskeri- og polarforskere gjennom forskningskontakter og vitenskapelig samarbeid å holde kanalene åpne til vår store nabo i øst. Det bidro trolig til å gjøre den utenrikspolitiske spenningen lavere og jernteppet mer porøst. Vi kan kanskje, som historikeren Stian Bones (UiT), snakke om en <i>polarkanal</i>. I dag er det viktig å holde slike sivile kanaler åpne, ikke minst i regi av Barentssamarbeidet.<o:p></o:p></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Dagens kritikk og politiske diskusjon om norsk polar- og nordområdepolitikk er imidlertid som flau bris å regne mot det landets politiske ledere måtte forholde seg til da striden med Danmark om Øst-Grønland pågikk som heftigst på 1920- og 1930-tallet. Politikere hadde da en langt vanskeligere oppgave med å <i>balansere</i> mellom lokale, regionale og økonomiske interessegrupper på hjemmebane og de utenrikspolitiske og folkerettslige overveielser som måtte tas. I tillegg kom en pågående presse, som kunne spille på sårede nasjonale følelser, og som forlangte en aktiv polarpolitikk.<o:p></o:p></span></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Noen historikere har vært nådeløse i sin dom: “<i>En gjeng av uansvarlige ishavsspesialister fikk i stand en okkupasjon av Øst-Grønland, og drev landet</i> <i>inn i internasjonale forviklinger som knapt noen av de statsmenn som virret omkring hadde ønsket” </i>(Jens Arup Seip, 1963).<o:p></o:p></span></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Dette er en altfor streng domfellelse. Den må i så fall også gjelde kong Haakon, som så tidlig som i 1906 hadde engasjert seg for å rydde opp i denne verkebyllen mellom Danmark og Norge. Ja, ikke bare det, han støttet også regjeringen lojalt i sluttfasen av saka. I en samtale med en av de norske advokatene under Haagprosessen, Per Rygh, skal kongen ha uttrykt at det var <i>“hans Linje; det var ham som havde lagt den og drevet den igjennom</i>” (Norsk polarhistorie, 2004 bd. 2).<o:p></o:p></span></p><p class="Body1" style="font-family: Helvetica; line-height: 24px; margin: 0cm; text-indent: 36pt;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Også den gang var det politisk enighet om de <i>langsiktige</i> politiske målsettingene, det gjaldt da å sikre norsk næringsinteresser og aktivitet på Grønland og Ishavet. Og det var allmenn oppslutning om datidens folkerett blant politikere og landets jurister, bl.a. prinsippet om at aktivitet og bruk av området som grunnlag for å påberope seg suverenitet. Det var valget av kortsiktige virkemidler i en akutt situasjon skapt både av andre polarstater, overivrige norske polaraktivister og polarforskere, noen pågående presseorgan og stemninger i deler av den offentlige opinion, som gjorde saka så vanskelig og debatten så het. <o:p></o:p></span></p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;">Den gang, som i dag, var det vanskelig å skille mellom ren ekspansjonisme og staters helt legitime nasjonale interesser forankret i folkerettslige prinsipper.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"> I dagens urolige utenrikspolitiske situasjon må våre politiske ledere ha klare hoder og tunga rett i munnen, og ikke nødvendigvis sitte stille i båten, som mange mener småstater bør gjøre. Det gjelder også i nordområdepolitikken. Jeg mener Norge nå har rett mann til rors.</span>einararnehttp://www.blogger.com/profile/03245351119286005833noreply@blogger.com0