Fram til valget vil jeg stille begge rektorteam noen spørsmål som jeg mener er viktig for UiT i nærmeste framtid. Jeg vil avgrense meg til et spørsmål hver gang. Håper dere har tid til å svare, men vil ogå ha forståelse om dere ikke rekker det i en travel valgkamp.
Dagens spørsmål: Fra min posisjon i styret for HSL-fakultetet er jeg bekymret for mangelen på integrasjon mellom profesjonsfag og disiplinfagene (de tradisjonelle universitetsfagene) i lærerutdanning og lektorutdanninga. Etter mitt skjønn begynner også det fagdisiplinære innslaget i disse utdanningene å bli betenkelig svakt. Dette er en sak som også er viktig for å lykkes med fusjonen som har skjedd og med den kommende fusjon med HiF. Hovedansvaret for å ta tak i dette har HSL-fakultetet, men den nye universitetsledelsen må ha mening om dette. Hvilke konkrete initiativ vil dere ta?
Hei Einar Arne,
SvarSlettTusen takk for godt spørsmål. Vi gleder til flere! Har ikke konto her, så fikk hjelp til å legge ut. Beste hilsener Synnøve.
Her er rektorteam Jenssen sitt svar:
Dette spørsmålet er viktig av flere grunner. Et samarbeid om fag i profesjonsutdannninger, i dette tilfellet lærerutdanninger, er viktig for å kunne bruke de faglige ressursene på en god måte, og å unngå at det bygges opp dobbel kompetanse ved Universitetet i Tromsø. Det er også viktig for at studenter i lærerutdanningene skal kunne bruke spisset kunnskap i disipliner som er utviklet ved universitetet, og som er viktig for arbeidet de skal gjøre som lærere. Premisset for utvikling av nye lærerutdanninger for ulike alderstrinn er at framtidige lærere skal ha en sterkere faglig kompetanse. Det må UiT lykkes med. Med en lærerutdanning i Tromsø som utmerker seg nasjonalt og internasjonalt har vi de beste forutsetninger for dette.
Samtidig vet vi at alle forsøk på faglig samarbeid, både i forskning og utdanning, er utfordrende. Vi tror at vi lykkes best med dette gjennom å bidra til dialog mellom de involverte fagmiljøene sammen med ledelse på ulike nivå (fakultet og institutt). Fra vår side vil dette ha oppmerksomhet, og fører ikke dialogen fram må det vurderes om det er nødvendig å sette sterkere krav til involverte fagmiljø om at de må samarbeide.
Takk for svaret!
SlettTakk for gode spørsmål, Einar Arne!
SvarSlettHøsten 2010 startet Universitetet i Tromsø opp med to nye integrerte mastergradsprogram i lærerutdanning. Master i lærerutdanning 1-7 trinn og Master i lærerutdanning 5-10 trinn. Pilot i Nord heter prosjektet som er støttet av Kunnskapsdepartementet.
Fra før hadde universitetet en integrert lektorutdanning for 8-13. Tromsø var og er fremdeles eneste lærerutdanningsinstitusjon som har løftet all lærerutdanning opp til masternivå. De tre hovedmodellene har innretting mot ulike skoletrinn, men med et visst overlapp.
I sin søknad til Kunnskapsdepartementet i januar 2009 sa Universitetet i Tromsø at de ønsket å skape en ny lærerutdanning som:
- Gir bedre helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk og praksis
- En utvidet og mer FoU – orientert praksis
- En differensiert lærerutdanning som sikrer større faglig dybde
- Økt satsing på FoU kompetanse som skal stimulere lærere til selv aktivt å utvikle norsk skole i en trygg, vitenskapelig tradisjon
Ved å legge bachelor og masteroppgaver inn i lærerutdanningen ønsket man å sikre systematisk FoU orientering. De nye utdanningene gir større faglig dybde. I master 1-7 har vi et nyutviklet profesjonsfag som er på 140 sp og går over alle 5 år. I Master 5-10 kan studentene velge mellom ulike masterfag, fortrinnsvis fag som finnes som skolefag i grunnskolen.
Et konkret tiltak for å øke integrasjonen mellom profesjonsfag og disiplinfag er å skape møteplasser for fagmiljøene.
Under utviklingen av emneplaner i de to nye utdanningene ble det da også nedsatt faggrupper med ansatte fra disiplinfag og fra lærerutdanningen. Emneplaner ble utviklet gjennom samarbeid. I flere av fagene er emneplaner eid av ulike institutt – og studentene får undervisning både fra ansatte ved ILP og ansatte ved disiplininstitutt.
Når det gjelder integrasjon mellom profesjonsfag og de tradisjonelle disiplinfagene er dette arbeid som det må jobbes med kontinuerlig – samtidig må dette arbeidet kobles med studentenes praksis. Praksis i lærerutdanning er et sentralt element i studentenes profesjonsutdanning, og kvalitativt god praksis i ulike fag er viktig. Universitetsskoleprosjektet skal blant annet bidra til dette.
Både det fagdisiplinære og didaktiske innslaget i de to nye utdanningen er økt i forhold til den gamle allmennlærerutdanningen men også i forhold til de fireårige lærerutdanningene i resten av landet. Ikke minst ved at vi har masterfaget. Det bør være en kontinuerlig debatt om fordelingen mellom det fagdisiplinære og didaktiske i de ulike utdanningene. Det er en utfordring å utvikle en lærerutdanning hvor faglig bredde og dybde balanseres, samtidig som profesjonsutvikling og akademisk kvalitet prioriteres. En debatt rundt disse elementene vil gi viktige bidrag i utviklingen videre. Vi må tilrettelegge for ulike evalueringer underveis hvor faglig tilsatte, studenter, administrasjon og ledelse deltar for å sikre at lærerutdanningen utvikler seg best mulig.
Vårt eget SFU, (senter for fremragende utdanning) vil kunne gi gode bidrag til videreutvikling av disse studiene i likhet med den nasjonale følgegruppen for Grunnkolelærerutdanning som evaluerer oss og andre lærerutdanninger. Vårt rektorteam vil legge til rette for at gode innspill fra disse aktørene raskt blir implementert i de ulike lærerutdanningene.
For mer informasjon om utviklingen av de nye lærerutdanningene:
Uit.no/larer