En rektor for alle

Jeg har fått flere utfordringer om å være mer konkret når det gjelder mitt valg av Anne Husebekk og hennes mannskap. Som jeg flere ganger har skrevet og som jeg ikke skal gjenta i det uendelige: de universitetspolitiske forskjellene har ikke kommet klart fram i denne "valgkampen". Det har kandidatene hovedansvaret for. 

For noen er det da naturlig å legge vekt på hvilke fakultet kandidatene kommer fra. Mitt svar til det er at vi ikke velger en rektor for medisinere, naturvitere, samfunnsvitere eller humanister, men for hele institusjonen. Jeg ville regne det som en fornærmelse mot f.eks. Tove Bull om vi i ettertid regna henne som først og fremst humanistenes rektor. De to siste rektorene fra medisin, Ole Mjøs og Jarle Aarbakke har vært meget gode rektorer også for HSL-fakultetet. Det skulle da også bare mangle. Argumentet for at rektoratet over tid bør rotere mellom fakultetene synes jeg ikke er særlig godt. Jeg vil ha rotasjon mellom det jeg mener er de beste rektoralternativene, uavhengig av fakultet og faglig tilknytning.

Personlige egenskaper, kvalifikasjoner og yrkeserfaring er viktige i alle lederstillinger. I dette valget er det etter min mening også det eneste kriteriet vi står igjen med når vi skal velge mellom dem. For min del har jeg da gjort det samme som jeg gjør når jeg vurderer stillingssøknader, sjekker CV-er mot hverandre, prøver å kontrollere hva som som er realiteten (en lang CV trenger ikke å være den beste). Disse opplysningene er lett tilgjengelige via kandidatenes nettsider og har også vært utfyllende presentert i leserinnlegg i byens aviser. I de tilfeller kandidatene har vært helt ukjente for meg, har jeg spurt meg for blant folk som kjenner dem. 

Alle rektorkandidater skal være ambassadører for UiT og på en overbevisende måte hevde våre interesser i et hard konkurranse med andre undervisningsinstitusjoner. Derfor er det inntrykket kandidatene har gjort i offentlige sammenhenger, vært viktig for meg, gjennom egne presentasjoner, i valgmøter og i media.