tirsdag 5. februar 2013
Rektorvalget UiT : Spørsmål 2
Budsjettmodell
Det finansieringssystemet som høyere utdanning i dag styres etter (avgjøres for en stor del av studenttall) betyr i praksis at myndighetene har overlatt en viktig del av utdannings- og universitetspolitikken til 19- og 20-åringers studievalg. Særlig rammer det de små fag innenfor de frie studiene. Kombinasjonen av frie studievalg og dagens stimuleringstiltak betyr i realiteten at myndighetene har abdisert i en svært viktig utdannings- og universitetspolitisk sak.
Hva mener dere om dette styringsverktøyet? Vil dere at UiT forsatt skal følge dette prinsippet når det gjelder den interne fordelinga av midler?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Einar-Arne Drivenes stiller spørsmål om hvordan de to rektorteamene forholder seg til budsjettmodellene som brukes til å finansiere universitetene, og hvordan teamene vil bruke friheten i den interne budsjettmodellen til å møte de utfordringene som dagend budsjettmodell skaper for mange fagområder.
SvarSlettDette er et stort og krevende spørsmål som griper inn i mange meget viktige forhold knyttet til Universitetets drift og organisering, men som også indirekte påvirker andre forhold ved Universitetets aktivitet som ved første øyekast kanskje ikke er relatert til budsjettmodellen (og vi skal la disse ligge).
Det er vanskelig for vårt team, uten å ha sett eller deltatt i
budsjettdebatten på Universitetsnivå, å presentere en helhetlig budsjettmodell, så vil i stedet fokusere på en del styrende prinsipper som for oss vil være viktig i arbeidet med budsjettmodellen.
La oss begynne med å se på den interne budsjettmodellen. Vi ønsker å fremheve at eksterne midler, og kanskje spesielt EU-midler, genererer store inntekter for Universitetet i Tromsø som kommer alle til gode. Det er således viktig å etablere systemer som stimulerer til stor aktivitet knyttet til søknadsskriving. Det er allerede slik at av de fire breddeuniversitetene så har UiT størst andel av det vitenskaplige personale aktivt involvert i søknadsskriving (i hvert fall mot NFR). Samtidig ser vi også at vi ikke når opp i konkurransen om eksterne midler i like stor grad som våre søsteruniversiteter i sør. Vi må defor bygge opp gode støttefunksjoner som kan bistå aktive forskere i søknadsskrivingsprosessen og som kan bidra til kunnskapsoverføring fra suksessrike grupper til andre aktive miljø for på den måten å øke vår suksessrate i kampen om eksterne midler.
Økt grad av ekstern finansiering vil gi oss større økonomisk handlingsrom, både direkte gjennom midlene i seg selv, men
også gjennom de tilhørende belønningsmidlene. Universitetet i Tromsø har på mange måter støttet godt opp under forskere som har søkt, og lykkes, i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Vi ønsker å videreføre grunnprinsippet om belønning og støtte til forskere som lykkes i konkurransen om eksterne midler, men vil i større grad gjøre dette gjennom å sikre disse miljøene langsiktighet, slik at de i enda større grad kan lykkes i fremtidige konkurranser om eksterne forskningsmidler.
Samtidig er det viktig å presisere at det er Universitetene som har ansvar for bredden i både forsknings- og undervisningsaktivitetene, og en budsjettmodell må reflektere både behovet for eksterne midler for å øke forsknings- og utdanningsaktiviteten ved universitetet og behovet for faglig bredde ved egen institusjon.
La oss til sist si at vi mener de nullsumsspill som er aktive i
finansieringen av U&H sektoren er uheldig, enten disse kommer i form av fordeling av en endelig pott penger som fordeles mellom de ulike institusjonene f.eks. basert på deres relative publiseringsaktivitet, eller de kommer i form av kutt i basisbevilgningen fordi institusjonene har hatt en økning i resultatbevilgningen. Vi vil jobbe aktivt overfor politiske myndigheter for å skape forståelse for urimelighetene i disse modellene hvor man kan drive "rovdrift" på sektoren ved å skape en usunn intern konkurranse hvor en evt. gjennomgående heving av sektoren stort sett vil komme på bakgrunn av økt arbeidspress på personalet i sektoren.
Det er mange andre aspekter knyttet til budsjettmodellen, så som premiering av formidlingsaktivitet, utdanningskvalitet, kunstnerisk arbeid og lignende som vil måtte trekkes inn i budsjettarbeidet, og vi vil i tett dialog med de ulike grunnenheter og fakulteter jobbe for å videreutvikle budsjettmodellen slik at den i best mulig grad ivaretar de prinsipper som er skissert her og reflekterer på en god måte disse andre aspektene.
Takk for svar !
SvarSlett