Ei perle av ei bok

Foto: Helge A. Wold

Publisert i Nordlys (Nordnorsk debatt, nov 2022)

Fotohistorier fra Nord-Norge

Sveinulf Hegstad

Press forlag

 

Einar- Arne Drivenes

Professor emeritus i historie

 

Dette er ei perle av ei bok. Det er formidling av nordnorsk kultur- og kulturhistorie på en måte som vi sjelden ser, kanskje vi aldri har sett før. Det er ei bok prega var respekt for mennesker og kultur, ei velskrevet bok, og ei vakker bok, men det er ingen prangende bok, heller ei stillferdig og lavmælt bok, i så måte kler den forfatteren.  

Sveinulf Hegstad, utdannet historiker, har i over 30 år hatt faglig ansvar for samlinga av ca 300 000 foto ved Norges Arktiske Universitetsmuseum, på folkemunne Tromsø Museum. Han har registrert, tilgjengeliggjort materialet gjennom digitalisering, og stått til tjeneste for publikum, hjulpet redaktører som ikke helt visste hva de var på jakt etter, vært detektiv i arbeidet med å dokumentere foto, på jakt i skuffer og skap etter nye bilder, og i samarbeid med museums fotograf forsøkt å dokumentere det moderne Nord-Norge. Han har formidlet disse fotografiske skattene i alle kanaler, i de senere år også på Fb   - med andre ord, ingen 9-4 jobb. Men skal du vokte skatter, og også vise dem fram, må du stå tidlig opp. 

Boka består av bilde, en kort billedtekst og så en korttekst, ofte forma som små fortellinger. Dette er en krevende sjanger, det vet alle som har forsøkt å formidle fag. Fotoene i boka omfatter det mangfoldige levd liv i nord, i alle livsfaser, fra livets inngang til livets utgang, humor og sorg, tragedie og triumf, arbeid og fritid, fortid og nåtid, riktignok mest fortid. 

Billedtekster skal om det er mulig, dokumentere objektet; tid, og sted, navn og fotograf. I bøker med en løpende tekst skal bildene utfylle teksten, gjøre den levende og nær leseren, eller skape en kontrast som får leseren til å stoppe opp, vekkes eller overraskes. Men det er teksten som danner premissene og står i sentrum, bildene skal ikke forstyrre leserne, eller ta fokus vekk fra teksten, - og selv de mest praktfulle bilder kan ikke kamuflere en dårlig tekst, selv om noen utgivere tror det.

I denne boka har vi å gjøre med er noe ganske annet. Her er det bildet som står i sentrum. Teksten skal utfylle bildet, hjelpe leseren til forstå, gi han eller hun ny kunnskap, sette bildet inn i en kulturell og historisk kontekst, kanskje utfordre leseren, få han eller hun til å se bildet fra en ny og kanskje overraskende vinkel, forsterke leserens opplevelsen, vekke følelsene. For å få dette til, er det ingen ulempe at teksten er velskrevet. 

I innledninga til boka sies det at et foto er et frossent øyeblikk.  Tekstene kan bidra til å skape bevegelse i tid og rom, m.a.o. vise at bildet kan fortelle noe ut over det frosne øyeblikk. I boka har forfatteren mange steder gjort dette i form av korte, fortetta fortellinger. Og ulike bilder fordrer ulike tekster. Lista er m.a.o. lagt høyt.

Ett eksempel er tvillingene Betty og Ågot (s.99), to, tre år gamle, hånd i hånd og med et litt fryktsomt blikk på fotografen. Et emosjonelt bilde for en lettrørt bestefar, tvillingpappa og selv tvilling. Bildet vekker umiddelbart spørsmålet: Hvilken framtid ventet Betty og Ågot, hvordan gikk det? Her har forfatteren valgt to minibiografier som viser hvor vidt forskjellig de kom til å leve sine liv. Ågot ble katolikk, og brodering av kirketekstiler ble hennes livsoppgave, Betty gikk telegrafskolen og arbeidet som telegrafistinne til ho var 80. Samtidig knytter forfatteren disse to skjebnene til samfunnsendringene på 1900-tallet. Ikke verst på 13 linjer.

Et annet eksempel er et foto av en middelaldrende kvinne i sort, tatt i Tromsø i 1897 av fotograf Hedley With (s.137). Ellers har forfatteren ikke hatt andre data å støtte seg til. Teksten til bildet viser hvor viktig kulturhistorisk kompetanse og kunnskap er når en skal hjelpe leseren til å forstå, hvor viktig evnen til å stille de riktige spørsmål er når en skal få leseren med seg, og hvor viktig språket er når en skal formidle. 

Et ansikt fra en annen tid griper deg og skaper undring. Hvem var du? Hvilket liv levde du? ------ Klærne, den lutende kroppen og et slitent ansiktsuttrykk gjør at hun med vårt blikk framstår som veldig gammel, men i realiteten kan hun være i førti- femtiårene. Et hardt arbeidsliv spores i store, senete hender, og gifteringen kan skjule mange fødsler. Alle menneskeliv har fylt en plass i sin samtid, men noen liv har satt et mindre fotavtrykk i historia enn andre. I dette tilfellet har det nok vært et lavmælt liv som her blir forsøkt forklart og satt inn i sin tid. 

Dette er god litteratur, i lite format. 

Men det finnes også bilder i boka som ikke trenger tekst. Et eksempel er forsidebildet,    en forblåst og regnfull 17. mai på Røst tatt på kornet av fotografen, Helge A. Wold. Alle som har bodd nordpå vet hva dette handler om, vi fryser umiddelbart på fingertuppene og blir våte på føttene. Bildet mangler bare en varedeklarasjon: Bør ikke brukes i

kampanjer for å få folk til å flytte nordover.  

 

    I ordspråkene kap 21 vers 30, står det: 

Kostbare skatter og olje finnes der den vise bor, dåren sløser bort alt.

En av de mest kostbare skatter som Norges Arktiske Universitetsmuseum sitter på, er 300 000 foto som dokumenterer kultur, samfunn, historie og levd liv i nord. Jeg tar det som en selvfølge at det er den vise og ikke dåren som vil råde på Tromsø museum nå når Sveinulf Hegstad takker av for å gå over i pensjonistenes rekker.