Einar-Arne Drivenes
Dette er en bearbeidd versjon av mitt innlegg i anledning Ottar Brox 90-årsdag, markeringsseminar ved UiT 14 okt 2022, senere trykt i boka: Venstrepopulisme? Ja ! (2023)
Den 30. august 2022 rundet Ottar Brox 90 år. Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske universitet feiret han vel en måned seinere med et seminar en hel dag til ende. Og det skulle bare mangle at det ikke skjedde i Tromsø, byen hvor samfunnsforskeren og debattanten starta sin karriere. Det begynte på Tromsø museum, hvor han først på 1960-tallet fikk anledning til forskning og feltarbeid, som la grunnlaget for hans legendariske bok Hva skjer i Nord-Norge (1966). Ingen Nord-Norgebok har fått et slikt gjennomslag, det er vel bare Eivind Berggravs Spenningens land, bestselgeren fra 1937, som kommer i nærheten. Boka var en viktig grunn til at Ottar Brox etter hvert ble professor ved landsdelens første universitet, plassert i Tromsø, i oppstartsåret 1972. Og det var fra Troms han ble valgt inn på Stortinget i 1973.
Da boka «Hva skjer i Nord-Norge» kom ut i 1966, var jeg gymnasiast i Alta. Noen bisetninger i boka om filé-jenters levekår og kjærlighetsliv i Hammerfest, fikk Finnmark Dagblad og VG til å bruke de store bokstavene, til å gå i svart så å si, noe som pirret gymnasiastens nysgjerrighet. Det var første gang jeg hørte om Ottar Brox.
Jula 1970, før jeg skulle starte med «samfunnskunnskap grunnfag» ved Universitetet i Bergen, leste jeg boka, og forsto at den handlet om så mye mer. Det ble en stor leseropplevelse, og en faglig «åpenbaring», for å holde meg til bibelspråket.
Da Ottar brøt opp fra Bergen for å bli professor ved Universitetet i Tromsø i 1972, fulgte ei gruppe unge broxianere, meg selv inkludert, snart etter; for i likhet med Brox å skape ny kunnskap om det lovede land: nordnorsk kultur, samfunn og økonomi, og for å skrive landsdelens historie. Noen ble noen år, men mange av oss fikk et helt yrkesliv i Tromsø, de fleste ved UiT. De unge broxianerne talte personer som Ragnar Nilsen, Nils Aarsæther, Anna Margrete Flåm, Ragnhild Høgseth, Knut Heen, Jan Einar Reiersen, Hans Pedersen, Reidun Kismul, Terje Edvardsen, Ruth Brudvik og flere. I denne sammenhengen kan en kanskje kalle Ottar Brox for samfunnsvitenskapenes Moses.
Hva var det som var så nytt med Hva skjer i Nord-Norge?
Det viktigste er kanskje at forfatteren underminerte selve rasjonalet bak myndighetenes Nord-Norge-politikk, slik historikeren, Hallvard Tjelmeland, har formulert det.
«Der styresmaktene såg tungdrivne bruk og små båtar som ikkje høvde i strukturrasjonaliseringas og industribyggingas tid, såg Brox folk som levde det gode liv med heilt rasjonelle nytte/kost-kalkylar».
Kombinasjonsnæringer, var ikke bakstreversk, men uttrykk for fornuftige valg, ifølge Brox. Bygdefolk var ikke særinger som satt fast i et slags kulturelt klister, som hindra for eksempel teknologiske endringer, men moderniseringa måtte tilpasses den virkelighet det enkelte kysthushold levde i. Poenget var ikke nordnorsk egenart, men nordnorsk tilpasningsevne og rasjonalitet i kontrast til myndighetenes og politikernes ufornuft og myter om nordnorske lokalsamfunn.
I bokverket Nordnorsk kulturhistorie heter det om virkningene av Ottars bok at han i arbeidet med å befri bygdefolket fra merkelappene latskap og tradisjonalisme, etablerte Nord-Norge som distriktspolitisk tema. Nord-Norge ble ikke lenger bare «et problem» diskutert av eksperter utenfra. En kan godt si at han henta Nord-Norge debatten hjem.
For egen del og for mange andre historikere representerte også boka en ny måte å studere lokalsamfunnenes økonomiske historie på. Den fikk oss blant annet til å lese sosialantropologen Fredrik Barth og den russiske økonomen og sosiologen, Alexander Chayanov, og hans teorier og studier av den russiske bondeøkonomien.
Men Ottar Brox´s Nord-Norgestudier handler ikke bare om «hva som skjer», men også om hva som hadde skjedd. Et klart eksempel på det er hans neste Nord-Norgebok, utgitt i 1984, «Nord-Norge: fra allmenning til koloni». Nå var han historiker. Boka er da også klassifisert både som historie og samfunnsfag, og finnes i historiehyllene, så vel som i hyllene for samfunnsvitenskap i 3. etasje på Universitetsbiblioteket i Tromsø.
Brox har alltid vært bevisst på at nåtid må sees og forstås også historisk. Han bærer jo på en farsarv i så måte. En av de viktigste og mest solide bygdebøker vi som ferske hovedfagsstudenter i Tromsø måtte forholde oss til da vi starta med prosjektet «å skrive landsdelens historie» i 1972, var Arthur Brox Berg og Torsken bygdebok, utgitt i 1966. Nordnorsk historie var jo ikke fullt så «uskrevet» som vi unge entusiastiske historiestudenter hadde trodd. I 2011, 45 år seinere, kom bind 3 av Berg og Torsken bygdebok, som omhandler etterkrigstida. Her har Ottar Brox, etter min mening, skrevet det mest lesverdige kapitlet.
I så måte er det naturlig, ja, helt selvfølgelig, at Ottar Brox har vakt interesse og kommet i historikernes søkelys. Og det er vel derfor jeg er bedt om å skrive noe om omdanninga av landsdelen, med et kritisk blikk på Brox sitt perspektiv. Selv gjorde jeg et forsøk på en kritisk lesning av hans Nord-Norge tekster for 40 år siden, i festskriftet til hans 50-års dag. Min egen forskning i ettertid viste at jeg nok var litt for «høy og mørk» i 1982, - at Ottar Brox hadde litt mer rett enn jeg da mente, men heldigvis for meg, ikke helt rett !
Hovedtrekkene i den økonomiske og kulturelle endring, eller omdanning av det nordnorske samfunnet på 1900-tallet, er det ikke stor uenighet om. Det er historien om et samfunn dominert av fiskebondetilpassing, organisert i en husholdsøkonomi hvor en var sjølsysselsatt, og hvor mye av husholdets vareproduksjon gikk til eget konsum, særlig gjaldt det jordbruksproduksjonen. Kvinnene var en like viktige aktør som mennene. Bosettinga var av nødvendige grunner spredt, fordi denne økonomien var basert både på jordbruk og fiske.
Men Nord-Norge var også noe mer. På Finnmarkskysten hadde vi ei konsentrert fiskeværbosetning, fra langt tilbake i tid. Så fantes noen få og forholdsvis små byer, dominert av handel, fiskeeksport og en beskjeden industri basert på fisk og jordbruksprodukter. På slutten av 1800-tallet ble det også etablerte en rekke store bergverkssamfunn finansiert av utenlandsk kapital, og med arbeidere både fra landsdelen, og utenfra. Disse samfunnene var i stor grad styrt av markedsøkonomien, dvs. varehandel og lønnsarbeid.
Husholdsøkonomien og markedsøkonomien var selvfølgelig innvevd i hverandre på ulike måter. Men la oss for enkelhets skyld si at en ved inngangen til 1900-tallet hadde med disse to økonomiske systemene å gjøre.
Nord-Norges økonomiske historie er så historien om hvordan husholdsøkonomien, i alle fall i sin tradisjonelle form, nemlig kombinasjonen fiske-jordbruk, forvitrer. I dag befinner den tradisjonelle fiskarbonden seg i solnedgangen. Det betyr ikke at kombinasjonsyrkene eller flersysleriet er ute av historien, men nå er de en integrert del av markedsøkonomi og kapitalisme.
Et utrykk for endringa i styrkeforholdet mellom de to systemene og endringene av den nordnorske økonomien, er at i året 1900 var ca. 70 av 100 nordlendinger sysselsatt i primærnæringene (fiske og jordbruk), mens det i 2001 bare gjaldt 6 av 100. I 1910 bodde 12 av 100 nordlendinger i byer og store industristeder, mens 65 av 100 bodde i tettsteder i 2000. I 2001 var 70 av 100 nordlendingene sysselsatt i tertiærnæringene (tjenesteytende sektor), mens det bare gjaldt 16 av 100 i 1900.
Den diskusjonen vi historikere har ført med historikeren Ottar Brox, har mye dreid seg om den relative styrken og forholdet mellom de to systemene, om hvordan offentlig statistikk (NOS) kan brukes i den sammenheng, og hvordan husholdsøkonomien var innvevd i markedsøkonomien, hvordan dette endra seg over tid, om startpunktet for endringene, de store vendepunktene i utviklinga; og om årsakene bak endringene. Hva betydde for eksempel den statlige moderniseringspolitikken etter krigen, bl.a Nord-Norge planen i 1952, for den nordnorske fiskarbondens fall? Startet fallet da, eller hadde endringene startet lenge før krigen? Hvilken betydning hadde Nygårdsvold-perioden i 1930-åra, og hva hadde krigen å si for utviklinga? Var 1930-åra en konsolideringsperiode for den tradisjonelle husholdsøkonomien, eller bare ei midlertidig oppbremsing av en langsiktig trend? Brox har vektlagt etterkrigstida, men noen av oss andre har ment at endringene starta lenge før. Disse spørsmål drøftet bl.a. historiker Narve Fulsås i en omfattende artikkel i Historisk Tidsskrift i 1987.
Ottar Brox sine evner som formidler, både skriftlig og muntlig er uomtvistelige. Når det gjelder evnen til å finne illustrerende eksempler fra den virkelige liv for å forklare et intrikat teoretisk poeng, er det vanskelig å matche Ottar Brox. Det måtte i så fall være Hamsun; f.eks i dialogen mellom entreprenøren August og bonden Ezra, om markedsøkonomiens og husholdsøkonomiens fordeler og ulemper. Gjennom noen få replikker får Hamsun oss til å begripe hva Chayanovs teorier egentlig handler om.
Ottar Brox har vært en markant samfunnsdebattant gjennom nesten 60 år, fra fiskeripolitikk og arbeidsinnvandring, til grunnrenteskatt. Det er ikke mange samfunnsspørsmål han ikke har hatt meninger om, og mot til å hevde dem. Så seint som i 2017 kåret Norges Faglitterære Forfatterforening boka Hva skjer i Nord-Norge til Norges beste sakprosabok innafor klassen debatt og samfunn.
Og det er ingen bok, og ingen samfunnsforsker som på den måten har gjort Nord-Norge til et forskningsfelt og samtidig satt Nord-Norge på kartet - og bidratt til å skape et nytt bilde av landsdelen, - og et nytt selvbilde. Det siste er kan hende hans viktigst bidrag til nordnorsk historie.
Under Tromsø internasjonale filmfestival 2023 deltok jeg i en samtale i Nordlys-TV om filmen om Ottar Brox:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar