Skåltale for Ottar Brox

Herrelag hos Harald Dag Jølle, Røstbakken, 29. november 2025

Skåltalekomiteen hadde gitt meg følgende tema: Ottar Brox 

Jeg har tidligere sammenlignet Brox, både i tale og skrift, med Moses, Knut Hamsun og Lionel Messi. Jeg vil bruke mine 5 minutter på å begrunne det: 

Hva er han mest kjent for? Uten tvil boka som kom ut for 59 år siden, «Hva skjer i Nord-Norge». Så seint som i 2017 kåret til Norges beste sakprosabok innafor klassen debatt og samfunn av Norges Faglitterære Forfatterforening. 

Hva er så hovedpoenget i de boka? Jo, han viser at vi nordlendinger ikke er dumme, - vi handler rasjonelt. Fiskarbonden forble fiskarbonde fordi det var det han tjente mest på, både av penger og poteter, og langt over det han ville få som trålergast, journalist i Nordlys, eller som professor for den saks skyld. 

Hva er så hovedpoenget i kritikken av Brox? Jo, - Brox gjør alle nordlendinger smarte, d.v,s til fiskarbønder. Det vet vi jo alle er bare tull, - jeg og dere også får jeg håpe, har truffet nordlendinger som ikke er særlig smarte, ikke minst litt lengre sør i landsdelen. Ottar Brox var en virtuos når det gjelder beskrivelsen og analysen av små lokalsamfunn, men nokså hjelpeløs på regionalt og nasjonalt nivå - som Lionel Messi er han best på små flater. 

Hvorfor er han en slags samfunnsvitenskapenes Moses? Jo, han brøt opp fra Bergen i 1972 rett etter at den første kampen om norsk medlemskap i EU, den gang EEC, reiste til Tromsø for å bli professor og bygge landsdelens første universitet, sammen med en rekke unge broxianere, meg selv inkludert, for å skape ny kunnskap om det lovede land: nordnorsk kultur, samfunn og for å skrive landsdelens historie. 

Hva så med Hamsun? Brox analyser er bl.a. basert på den russiske økonom og sosiolog Alexander Chayanovs sine teorier om bonde- og husholdsøkonomi. Nokså tungt stoff sant å si, - og som ikke egner seg for et herrelag seint på kvelden. Men Ottar Brox ville klart å forklare det, selv i denne forsamling, og selv som sistemann i rekken av skåltaler. Han ville brukt en eller annen nabo på heimplassen Medby på Senja som eksempel, - og vi kunne ha vandret ut i natten, stolte av å ha forstått Chayanovs, noe vi ellers ikke ville ha vært i nærheten av å begripe. 

I den berømte dialogen mellom bonden Ezra og entreprenøren August om kapitalisme og naturalhushold greier Hamsun gjennom syv, åtte replikker å forklare Chayanovs teori, noe professorer bruker uker på. Derfor er sammenligningen mellom Hamsun og Brox helt på sin plass. 

 I samtalen forsøker August å overbevise Ezra om at det er fornuftig å sette penger i banken slik at han kunne få renter for dem. Slik endte den samtalen: 

Nei, August, du har ikke vet på det. 

Du har bare vet på store ting og virksomheter og sølvminer og fabriker. De skillingerne jeg har, dem har jeg nu sparet i hop til skatterne. Når jeg har betalt dem, så er jeg fri igjen. 

Litt lengre ut i samtalen fortsetter Ezra: 

Her er ikke levebrød for så mange mennesker, August. 

August stusset over hans tone og sa: Nå? 

Nei. Det er ikke et menneske på jorden som lever av banker og industri. 

Ikke et eneste menneske på jorden. 

Nå, hva lever de så av? 

Av tre ting og ikke mer, svarer Ezra: av kornet på marken, av fisken i sjøen, og av dyr og fugl i skogen. Av de tre ting. Jeg har tængt på det. 

Der er nu endel som lever av penger – 

Nei, sa Ezra, ikke et liv!