Publisert i Nordnorsk Debatt, avisa Nordlys 25/1 2025
Einar-Arne Drivenes
Professor emeritus i historie, UiT-Norges arktiske universitet
Donald Trump vil kjøpe Grønland. Det sjokkerer de fleste, men slikt har vært prøvd før. Kjøp og salg var et velkjent verktøy i imperialismen tid. Vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn til 1946 da Danmark takket nei til en høyt bud på Grønland.
Forestillingen om det amerikanske kontinent som et domene eller en interessesfære for USA oppstod i kjølvannet av løsrivelsen fra England i 1776. I 1823 formulerte president James Monroe det som siden har gått under navnet Monroe-doktrinen. Monroe skisserte to separate innflytelsessfærer: Amerika og Europa. Doktrinen innebar at europeiske land heretter måtte holde hendene vekke fra Nord- og Sør-Amerika, dette var USAs interessesfære (domene). USA anerkjente likevel de daværende europeiske kolonier på de amerikanske kontinentene, og ville heller ikke blande seg inn europeisk politikk.
For USA ble utfordringa hvordan de skulle skaffe seg mest mulig innflytelse, helst kontroll, i de uavhengige statene på de amerikanske kontinentene og i de europeiske koloniene som lå innafor USAs domene (Nord- og Sør-Amerika). Det første de da grep til, var lommeboka, bl.a. da USA i 1867 kjøpte Alaska. Selger var Russland og salgssummen var 7,2 millioner dollar.
Grønland var ifølge Monroe-doktrinen også en del av USAs domene, men den danske kolonien på vestkysten var underlagt dansk suverenitet. USA viste helt fra 1830-årene interesse for å kjøpe Grønland. I 1832 drøftet administrasjonen under president Andrew Jackson denne idéen og i 1860-åra var utenriksminister William H. Seward inne på de samme tankene. Han mente i tillegg at også en annektering av Grønland og Island kunne være verdt å vurdere, både av økonomiske og politiske grunner. En annektering ville i så fall ha vært brudd med Monroe-doktrinen hvor USA anerkjente de europeiske lands suverenitet over eksisterende kolonier på de amerikanske kontinentene.
USA hadde også strategisk interesse for en annen dansk koloni innafor USAs interessesfære, nemlig Dansk Vestindia i Karibia. President Theodor Roosevelt lanserte i 1903 idéen om at USA skulle kjøpe denne danske kolonien mot at Danmark fikk suverenitet over hele Grønland. Dette ble igjen aktualisert under første verdenskrig, men da var det Danmark som uttrykte ønske om å utvide suvereniteten fra bare å gjelde sin koloni på Vest-Grønland til å omfatte hele Grønland. Danskene fikk USAs godkjennelse mot at USA fikk kjøpe den danske kolonien i Karibia, i dag De amerikanske Jomfruøyer.
Den danske suverenitetsutvidelsen ble startpunktet for striden mellom Norge og Danmark om Øst-Grønland. Det norske standpunktet var at områdene utenfor den danske kolonien på Vest-Grønland, var «ingenmannsland». I sluttfasen av denne konflikten førte det til en privat norsk okkupasjon av et område på Øst-Grønland den 27. juni i 1931 (Erik Raudes land). Den 10. juli ble okkupasjonen godkjent av den norske regjering. Det var nå blitt en statlig okkupasjon. Dagen etter gikk den danske regjeringa til sak ved Domstolen i Haag. I 1932/33 okkuperte den norske stat ytterligere et område, nå på Sørøst- Grønland, Fridtjof Nansens Land. Ingen av disse okkupasjonene omfattet grønlandske bosettinger.
I 1933 falt dommen. Norge vant ikke fram på et eneste punkt. En grunn til det var at Norge ikke hadde støtte fra noen av stormaktene. Og Danmark hadde stormakten i vest i ryggen, i og med USA allerede hadde godkjent utvidelse av dansk suverenitet på Grønland.
Under 2.verdenskrig inngikk den danske ambassadør i USA, Henrik Kauffmann, en forsvarsavtale med USA, den såkalte Kauffmanntraktaten (1941). Den innebar rettigheter for USA til å etablere flyplasser og militærbaser på Grønland. Dette ble starten på det amerikanske militære nærværet, og som fortsatte inn i etterkrigstida. Fra da av har Grønland blitt stadig mer strategisk viktig for USA, både militært og økonomisk.
Siste gang Danmark fikk tilbud om å selge Grønland, er så langt jeg kjenner til, i 1946. Og ikke overraskende var det den amerikanske regjeringen som da stod med seddelboka åpen. Tilbudet var på 100 millioner dollar. Den danske regjeringens svar var et blankt avslag, men i spillet om Grønland har altså kjøp og salg vært ett av verktøyene.
Trump er altså kjent med at kjøp og salg er et velkjent imperialistisk virkemiddel, og han er villig til å bruke det, selv om det er gått ut av bruk i våre dager. Økonomiske pressmidler og militærmakt var heller ikke ukjente virkemidler for imperialister, men bruk av makt mot en alliert er et nytt verktøy, selv i imperialismens verktøykasse. La oss håpe det blir med tanken.
