Innlegg i Nordlys 13/12 2016 : http://nordnorskdebatt.no/article/hvor-vil-uit
Jeg har de siste dagene fordypet meg i historia og debatten om opprettelsen av UiT fram til stortingsvedtaket i 1968 og oppstarten i 1972. Det som har slått meg mest er:
2. Hvor reflekterte de var når det gjaldt
balansen mellom grunnforskning og anvendt forskning, mellom det
ansvaret UiT hadde for økonomisk utvikling av region og nasjon, og det
langt videre samfunns- og kulturansvar et universitet har. Universitetsbyggerne
var seg også svært bevisst at et universitet i Nord-Norge hadde et langt videre
samfunnsoppdrag enn bare å utdanne leger, lektorer og lærere, fiskerikandidater
og andre fagfolk, selv om det var viktig nok.
Et uttrykk for det er den vekt som ble lagt på Tromsø
museum med dets kompetanse innafor samisk kultur og arktisk kulturhistorie, som
en basis for det universitetet som skulle bygges. Det samme gjelder
grunnforskningsmiljøet innafor geofysikken som Nordlysobservatoriet
representerte. I det siste tilfellet var det heller ikke studenttall som gjaldt,
et universitet hadde et langt bredere forskningsansvar.
3. Universitetsbyggerne balanserte også mellom
behovene regionalt og nasjonalt. Det skulle være et universitet for landsdelen,
men like viktig, et norsk breddeuniversitet plassert i Nord-Norge. Landsdelen i seg selv var et viktig
forskningsobjekt, og en skulle også forsyne resten av landet med etterspurt
kompetanse.
4. Jeg er også imponert over viljen og evnen til å
se framover. Den kraftige satsinga på samfunnsfagene er et eksempel på det. Det
var et felt en mente ville trenge forskning og fagkompetanse, selv om en var
veldig usikker med hensyn studentrekrutteringa. Likevel satset en altså , i mellomtiden kunne
de ansatte bruke all sin tid på forskning. Så dristige var de, og så rett har
de fått.
Nei, svaret var selvfølgelig en stor utvidelse av fagtilbudet, en rekke nye fag, jus, kunstfagene, biblioteksutdanning kom med andre ord p.g.a. av ei rekrutteringskrise. Det har også nylig skjedd med lærerutdanninga i Finnmark.
Var det noen ved UiT som tenkte tanken på å legge ned utdanning av lærere i Finnmark når studenttallene nå er elendige? Nei, selvfølgelig ikke, UiT tenkte alternativt og satset på desentralisert undervisning.
Det er for meg for eksempel ufattelig at et tilfeldig antall studenter skal være et kriterium på studiekvalitet. Det er verken uttrykk for refleksjon, kvalitet eller strategi. En helbreder som kjent ikke uten å gå bak symptomene, som synkende studenttall kan være. Det er i alle fall ikke ei akseptert løsning å ta livet av pasienten.
