onsdag 23. november 2016

UiT - Quo vadis ?






Innlegg i Nordlys 13/12 2016 : http://nordnorskdebatt.no/article/hvor-vil-uit






Jeg har de siste dagene fordypet meg i historia og debatten om opprettelsen av UiT fram til stortingsvedtaket i 1968 og oppstarten i 1972. Det som har slått meg mest er:

1. Hvor radikalt politikere og universitetsbyggerne tenkte, både politisk og faglig. De tenkte nytt både med hensyn til forholdet samfunn/universitet, hvordan universitetet skulle styres, bl.a. hvordan ansatte og studenter skulle involveres. Og faglig var ambisjonene skyhøye og nyskapende. Forskning og undervisning skulle integreres. I mitt fag historie foreslo for eksempel faginnstillinga at studentene skulle delta i forskningsgrupper fra dag en i studiet.




2.  Hvor reflekterte de var når det gjaldt balansen mellom grunnforskning og anvendt forskning,  mellom det  ansvaret UiT hadde for økonomisk utvikling av region og nasjon, og det langt videre samfunns- og kulturansvar et universitet har. Universitetsbyggerne var seg også svært bevisst at et universitet i Nord-Norge hadde et langt videre samfunnsoppdrag enn bare å utdanne leger, lektorer og lærere, fiskerikandidater og andre fagfolk, selv om det var viktig nok.  
Et uttrykk for det er den vekt som ble lagt på Tromsø museum med dets kompetanse innafor samisk kultur og arktisk kulturhistorie, som en basis for det universitetet som skulle bygges. Det samme gjelder grunnforskningsmiljøet innafor geofysikken som Nordlysobservatoriet representerte. I det siste tilfellet var det heller ikke studenttall som gjaldt, et universitet hadde et langt bredere  forskningsansvar.



3. Universitetsbyggerne balanserte også mellom behovene regionalt og nasjonalt. Det skulle være et universitet for landsdelen, men like viktig, et norsk breddeuniversitet plassert i Nord-Norge.  Landsdelen i seg selv var et viktig forskningsobjekt, og en skulle også forsyne resten av landet med etterspurt kompetanse.



 4. Jeg er også imponert over viljen og evnen til å se framover. Den kraftige satsinga på samfunnsfagene er et eksempel på det. Det var et felt en mente ville trenge forskning og fagkompetanse, selv om en var veldig usikker med hensyn studentrekrutteringa.  Likevel satset en altså , i mellomtiden kunne de ansatte bruke all sin tid på forskning. Så dristige var de, og så rett har de fått.


5. Den første store krisen for UiT m.h.t. studentrekruttering falt i tid sammen med tapet for Bodø når det gjaldt etableringa av en Handelshøyskole i Nord-Norge på 1980-tallet.

Hva var da svaret fra UiT? Nei, ikke en nedlegging av fag. I så fall ville mitt eget fag, historie, vært ille ute.
Nei, svaret var selvfølgelig en stor utvidelse av fagtilbudet, en rekke nye fag, jus, kunstfagene, biblioteksutdanning kom med andre ord p.g.a. av ei rekrutteringskrise. Det har også nylig skjedd med lærerutdanninga i Finnmark.
Var det noen ved UiT som tenkte tanken på å legge ned utdanning av lærere i Finnmark når studenttallene nå er elendige? Nei, selvfølgelig ikke, UiT tenkte alternativt og satset på desentralisert undervisning.



6. Min bønn til alle som skriver strateginotater ved UiT: Les innstillinga fra målsettingskomiteen, avgitt i mars 1971. Den avstedkom mye diskusjon blant ansatte og studenter da den kom, men den hadde langt mer å gi i refleksjon om universitetspolitikk og strategisk tenkning enn det meget smale mandat strategiutvalget må ha hatt.
Det er for meg for eksempel ufattelig at et tilfeldig antall studenter skal være et kriterium på studiekvalitet. Det er verken uttrykk for refleksjon, kvalitet eller strategi. En helbreder som kjent ikke uten å gå bak symptomene, som synkende studenttall kan være. Det er i alle fall ikke ei akseptert løsning å ta livet av pasienten.



7. Og til slutt en oppfordring til rektor Anne Husebekk. Sett deg ikke i en slik situasjon at du om noen år, når skoleverket i landsdelen etterspør lærere i fremmedspråk, bl.a. fransk og tysk, må henvise dem til  Nord Universitet i  Bodø. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar