mandag 22. april 2013

Tårenes vei - Reisebrev 2 fra USA


Stormen Walda dro med seg vintervær nordfra. Snøstorm og stengte veier i Denver gjorde at vi måtte droppe Colorado. Det var synd, der hadde vi familie å besøke og der befinner Mesa Verde seg, en natur- , men ikke minst en kulturhistorisk severdighet. Men vi tok ikke sjansen på sleipe snødekte veier i 2000-3000 meters høyde med sommerdekkene som vår 7-seters Dodge Grand Caravan var utstyrt med. Dermed ble det Arkansas, Oklahoma og Texas i steden, og Route 66 fra Tulsa i Oklahoma og I-40 helt til vi kjørte opp i fjellene til Santa Fe.
Turen ned fra New-York mot Tennesse er, særlig for en historiker en påminnelse om i hvor stor grad dette er et land skapt gjennom erobring og kriger. Første natta tilbragte vi på et lite sted mellom Gattysburg og Antietam. Ved Gettysburg vendte krigslykken seg for nordstatene seg under borgerkrigen. For de av dere som har sett Lincolnfilmen; det var der pesidenten holdt sin berømmelig minnetale (Gettysburg Address) over de falne i likstanken etter kampene i juli 1863. Den 17. september ble den blodigste dagen under hele borgerkrigen da 23 000 soldater ble drept, såret eller savnet under kampene ved Antietam.
Veien vi fulgte inn mot vårt andre leirsted, Knoxville, bærer navnet Blue Star Memorial Highway og er  " --- a tribute to the Armed Forces that have defended the United States of America." Men saken har en mørkere bakside. Det var noen som betalte for ekspansjonen vestover. President Andrew Jackson's "Indian Removal Act" (1830) forviste en rekke indianernasjoner til reservater vest for Mississippi, hovedsakelig til Oklahoma.
Cherokeeindianerne, et kjent navn for de av oss som i guttedagene på 1950-tallet leste indianer- og cowboybøker, ble tvunget til å forlate de skogkledde åsene i Appalachian Mountains og begi seg vestover.
                Knoxville er også hjemtraktene til David Crockett, stifinneren som fant veien  " ... der andre gikk vill". Noe som ikke stod i guttebøkene, var at David også var en kjent politiker og medlem i Kongressen og opponerte mot den brutale indianerpolitikken. Vi fulgte cherokeenes rute vestover gjennom Tennessee, over Missisippi og inn i Arkansas og til indianerstaten, Oklahoma. For oss en behagelig tur i egne bilseter med armlen, for dem ble marsjen mot Oklahoma fatal, hundrevis mistet livet. Tårenes vei ble den kalt.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar