Hva er det som gjør at folk sitter i bil tvers over det amerikanske kontinent i dagevis, eller i tog dag og natt fra Murmansk via Ulan Bator til Beijing?
Tja, det er det vel mange svar på, noen kan til og med være gode. For meg holder det at det at jeg selv har så stor glede av å utforske verden på den måten. For tre år siden reiste vi gjennom Sibirs uendelige sletter og Mongolias fjellvidder til Beijing. Nå har vi nettopp krysset USA fra New-York til California. Disse to reisene har i mange år stått øverst på min ti på topp-liste, og erfaringene har ikke gjort lysten på tilsvarende ekspedisjoner mindre.
Av ulike grunner måtte vi legge reisen til april. Og april er april, også i USA. Yr.no hadde i ukene før avreise klart gitt beskjed om en sørlig rute. Vi kunne utsette avgjørelsen om hvor langt syd vi måtte, inntil Nashville, Tennessee. Uansett rutevalg ville nemlig countrymusikkens mekka være en obligatorisk stopp for min del.
Planen var å først å legge kursen over Appalachian Mountains inn i Tennessee med det obligatoriske stoppet i Nashville, så opp Missisippidalen til St. Louis for så å følge i Clark og Lewis-ekspedisjonens fotspor (1803-05) langs Missouri til Kansas City, deretter opp i Colerados fjell via Denver, til New Mexico, Arizona og Utah med naturopplevelser som Mesa Verde, Monument Valley, Grand Canyon, naturparkene Zion og Bryce, en sving innom Las Vegas for så å krysse grensa til California gjennom Dødens dal, og å nå Stillehavet et sted mellom San Fransisco og Santa Barbara. Ei reise på mellom 5500 og 6000 km, sånn cirka. Stormen Walda endret planene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar