onsdag 6. mars 2013

Refserene i VG

VG har i lang tid ment at Jens Stoltenberg og regjeringen skulle ha vist ansvar og gått av etter Gjørvkommisjonens rapport. Jeg har ingen problemer med å se at det finnes gode argumenter for VGs posisjon, men det finnes også saklige grunner for at Stoltenberg ikke skulle kaste kortene.

Det er retorikken, skråsikkerheten og pompøsiteten til den politisk redaktøren Hanne Skartveit og avisens politiske redaksjonen, jeg reagerer på. Denne saka krever en viss ydmykhet.

Hva er det som gjør at en politisk redaktør med den største selvfølge bruker ord som mangel på "anstendighet" når Jens Stoltenberg ikke gjør det Hanne Skartveit i VG mener han bør.
VG 14/8 2012 : http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10059927

Med hvilken moralsk rett kan en medarbeider i samme redaksjon (Frithjof Jacobsen) under overskrifta Feig og desperat regjering omtale regjeringen med formuleringer som "nesten bokstavelig talt har blod på hendene."
VG 17/8 2012: http://pluss.vg.no/2012/08/17/927/1rxcz1t

Skartveit har i en Twittermelding bedyret at hun aldri har brukt slike ord. Nei, men en av hennes nære medarbeidere i VGs politiske avdeling har gjort det. Er hun ikke lenger politisk redaktør, eller mener og skriver alle i VG etter innfallsmetoden?

Det som gjorde at jeg bestemte meg for aldri å bruke mine penger på kjøp av VG (og Dagbladet), var den arrogansen VG (representert med Hanne Skartveit) og Dagbladet utviste i en TV-debatt noen uker etter Utøya. Avisene hadde da i lang tid blitt bedt om å slutte å bruk Breivik som salgsplakat over hele, halve og kvarte forsider av representanter for ofrenes etterlatte.

Pressen kan trå feil som mange andre, særlig i en så spesiell sak. Men hva svarte så disse representantene  for disse to "alltid først" avisene: Nei de kunne ikke se dette var feil. Som så ofte før når noen kritiserer pressen var begrunnelsen journalistiske vurderinger. Da de ble spurt hva disse vurderingene gikk ut på, ble de svar skyldige.

Samtidig oste de av arroganse. Det var ikke mye det ble bedt om fra de som var rammet: La oss slippe å ha Breivik på forsida, dag etter dag. De forlangte ikke at avisene ikke skulle skrive om han, eller ikke trykke bilder av gjerningsmannen. Men de ønsket å ha han vekk fra forsidene slik at de ikke måtte møte han i alle salgsstativer landet over. Men altså: Ingen innrømmelser fra dama i VG og herren fra Dagbladet.

Så når Skartveit nå opphøyes til den store og modige forkjemper for de som ble rammet, kjøper jeg for min del ikke det. Skulle jeg bruke VG-retorikk, kunne jeg kalle det dobbeltmoral, men de moralske dommene lar jeg leserne selv ta seg av. 








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar