Denne krimromanen av Nordlysjounalisten Asbjørn Jaklin er en vellykket kobling mellom fortid og nåtid, der vi ser at den mest bestialske vold ikke foregår i kriminalromaner, men i virkeligheten. Boka handler om langt mer enn en krimgåte, bl.a. om moral/etikk og om hvor grensen går for å være medskyldige til ondskap. Den er også historien om hevnens spiral gjennom generasjonene, - altså egentlig om selve arvesynden. Den er m.a.o. noe mer enn mesteparten av den oppskrytte og ofte platte norske krimskrivinga. Noen vil kanskje si at de historiske dypdykkene senker tempoet i fortellinga og ønsker seg mer sex og vold i nåtid. Jeg mener det taler til bokas fordel. Selv om jeg ville foretrekke å kalle dette en spenningsroman, er konklusjonen: Er dette krim, skal jeg lese flere av samme sort fra samme forfatter. Altså: et eksempel på at Nordlys også har gode skribenter !
P.S. Jeg likte at det mest dramatiske foregår i Bak-Olsen (Tromsø). Der foregår det mye skummelt i følge mitt barnebarn, og han kjenner området som sin egen bukselomme. Et tips til neste bok: la helten bo i Storgata 124 (muligheter for mange slags plot).
Gratulerer Asbjørn!
P.S. Jeg likte at det mest dramatiske foregår i Bak-Olsen (Tromsø). Der foregår det mye skummelt i følge mitt barnebarn, og han kjenner området som sin egen bukselomme. Et tips til neste bok: la helten bo i Storgata 124 (muligheter for mange slags plot).
Gratulerer Asbjørn!
Ja, det vet jeg også alt om. Hvor skummel Bak Olsen er , og jeg kjenner også dette stedet som min egen baklumme. Eller det trodde jeg. For da jeg var liten, klarte jeg å gå meg bort i granskogen der. Det på tross av at jeg hadde barndomshjemmet mitt et steinkast unna :)
SvarSlett